Forskjellene i verden øker. Bistandsgigant vil skatte de rikeste mye hardere.

Mandag kommer noen av verdens rikeste til årets Davos-møte. Bistandsorganisasjonen Oxfam er der for å tale de fattiges sak.

– Etter bare to år ser det ut som om dette tiåret kan bli det hittil beste for verdens milliardærer.

Det sier lederen for bistandsorganisasjonen Oxfam International, Gabriela Bucher, i en pressemelding.

Hun er på plass under det årlige Davos-møtet i World Economic Forum. Der samles et par tusen av verdens mektigste og rikeste. Bucher hever stemmen på vegne av rundt 820 millioner mennesker som sulter.

Oxfams ferske rapport om forskjeller mellom fattig og rik ble lagt frem mandag morgen, samme dagen som Davos-møtet starter. Den har tittelen «Survival of the Richest» (fritt oversatt til «De rikestes overlevelse».)

Rapporten forteller at ekstrem fattigdom og ekstrem rikdom øker samtidig for første gang på 25 år. Forskjellene i verden blir større både ved at rike får mer og ved at fattige får mindre.

Svært få har fått det meste

Oxfam-rapporten har mange tall og illustrasjoner på det som skjer:

• Siden 2020 har den rikeste 1-prosenten i verden fått nesten to tredjedeler av økningen i samlet formue.
• Det betyr at den rikeste prosenten økte sin formue med 26.000 milliarder dollar (omtrent 260.000 milliarder kroner). Det tilsvarer over 20 norske oljefond.
• De resterende 99 prosent av verdens befolkning delte på 16.000 milliarder dollar av formuesøkningen.
• Denne utviklingen har pågått lenge. Det siste tiåret har verdens rikeste prosent fått rundt halvparten av all ny formue. De siste årene har dermed utviklingen skutt fart.

Oxfam viser til Verdensbanken, som sier verden nå trolig er inne i den største økningen i forskjellen mellom fattig og rik etter 2. verdenskrig.

Økt pris betyr også økt inntekt

I 2022 steg særlig prisene på mat og energi. 95 selskaper i disse næringene doblet overskuddet sitt i fjor, følge Oxfam. De fikk litt over 300 milliarder dollar (rundt 3000 milliarder kroner, eller en fjerdedel av Oljefondet) i ekstra og uventet overskudd. Det meste er betalt som utbytte til eierne.

Oxfam skriver at de amerikanske Walton-familiene fikk 8,5 milliarder dollar i utbytte det siste året. De eier halvparten den store amerikanske supermarkedkjeden Walmart og er blant verdens aller rikeste. Den indiske milliardæren Gautam Adani økte sin formue med rundt 40 milliarder dollar bare i 2022.

Den som klikker seg gjennom verdens 20 rikeste personer i oversikten i magasinet Forbes, vil se at deres anslåtte formue har økt kraftig de to siste årene.

Svaret: Økt skatt

Oxfam vil øke skattene for de rikeste kraftig og bruke pengene til å redusere forskjellene. «Flere tiår med skattekutt for de rikeste og for selskaper har drevet opp forskjellene, der de fattigste i mange land har høyere skatteprosent enn milliardærer», skriver Oxfam.

– Det er på tide å ta livet av denne behagelige skattemyten at skattekutt for de rikeste fører til deres formue på en eller annen «drypper nedover» til alle andre, sier Bucher.

Oxfam peker på en rekke endringer i skattereglene som ifølge organisasjonen drar i retning av større forskjeller:

• Inntektsskatten for de rikeste er kraftig kuttet over hele verden de siste 40 årene.
• Samtidig er skattene på forbruk økt, for eksempel i form av mer moms. Skattebyrden blir dermed skjevere fordi forbruket utgjør en større andel av inntekten for de som har lite.
• Halvparten av verdens dollarmilliardærer bor i land uten skatt på arv. «De vil overføre en skattefri skattkiste på 5000 milliarder dollar til sine arvinger», skriver Oxfam. Det er mer enn hele Afrikas bruttonasjonalprodukt (BNP).
• De rikeste tjener sin penger som avkastning på kapital. Det har en gjennomsnittlig skatt på 18 prosent, mens skatten på lønn er mer enn dobbelt så høy.

Vil omfordele

Oxfam og andre har anslått at 5 prosent formuesskatt på «verdens mangemillionærer og milliardærer» (i dollar) vil hente inn 1700 milliarder dollar hvert år. En slik skatteinntekt kan ifølge Oxfam løse mange av verdens store problemer. Blant annet kan 2 milliarder mennesker løftes ut av fattigdom og alle kan få tilgang til helsetjenester

Mer konkret vil Oxfam ha varig økte skatter for den rikeste prosenten, for eksempel til minst 60 prosent på deres inntekt fra arbeid og kapital. Oxfam vil også ha éngangs «formuesskatter for solidaritet» og éngangs ekstra skatt på ekstra overskudd som har oppstått på grunn av dyrere energi og dyrere mat.

Dette ligner mye på det såkalte «høyprisbidraget» norske kraftprodusenter må betale i fjor og i år. Det skal skaffe staten 16 milliarder kroner ekstra inntekt på høye kraft inntekter. Pengene skal blant annet gå til strømstøtte til husholdninger.