Det ble skapt flere nye jobber enn ventet i USA
I november ble det skapt 263.000 nye jobber i USA utenfor landbruket. Det er 63.000 flere enn analytikerne ventet. – Urovekkende for Fed, sier sjeføkonom.
Amerikanske myndigheter har talt: Det ble skapt 263.000 nye jobber utenfor landbruket i USA i november.
På forhånd ventet analytikerne at det ble skapt 200.000 nye jobber.
Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets mener den sterke arbeidsmarkedet og lønnsveksten kan skape trøbbel for det langsiktige inflasjonsmålet til den amerikanske sentralbanken (Fed).
– Fra Feds synspunkt er tallene urovekkende fordi frykten er at inflasjonen skal forbli på et høyere nivå enn målet på 2 prosent, sier Haugland.
Lønnsveksten var på forhånd forventet å gå ned, men den tiltok i styrke og er nå på over 5 prosent.
Dette er tall som kan indikere at rentetoppen kan ligge høyere enn det man hadde trodd før, forklarer sjeføkonomen.
– Få tegn til nedkjøling
14. desember legger sentralbanksjef Jerome Powell og Federal Reserve frem årets siste rentebeskjed. Da er Fed er ventet å bryte trenden med triple rentehevinger, og heve renten med 0,5 prosentpoeng.
Haugland påpeker at sentralbanken nok ikke vil endre rentebeslutningen på desembermøte på bakgrunn av dette, men det tilsier at Fed vil være mer forsiktig med å avslutte innstrammingen av pengepolitikken.
– Det er veldig få tegn til nedkjøling i arbeidsmarkedet, sier Haugland.
For en måned siden var det ventet 193.000 nye jobber, mens fasit ble 261.000. Også i september ble det skapt flere jobber enn analytikerne hadde ventet.
Jobbtallene omtales gjerne som «månedens viktigste», fordi de beskriver aktiviteten i verdens største økonomi.
Fasiten sender førkontraktene på Wall Street nedover i underkant av en time før den ordinære handelen åpner. Det skjer etter børsfest på onsdag etter at Fed-sjef Jerome Powell antydet at det kan komme lavere rentehopp allerede på møtet i desember.
Fortsatt høy prisvekst i USA
Tolkes som dårlig nytt
At det skapes godt over 100.000 nye jobber hver måned, og også flere jobber enn analytikerne venter på forhånd, blir i disse dager tolket som dårlig nytt.
Årsaken er at arbeidsledigheten i USA allerede er relativt lav, og når den gode farten i økonomien fører til flere jobber, må arbeidsgivere kjempe hardere for å sikre seg arbeidskraft. Arbeidskraft som det er lite av, fordi færre er arbeidsledige.
Dette legger press på lønningene, som igjen kan bidra til å presse prisene opp.
Derfor tar den amerikanske sentralbanken, Federal Reserve, alltid disse jobbtallene med i vurderingen når de skal sette renten.
Og det sentralbanken jobber for er å holde prisveksten, eller kjerneinflasjonen som trekker fra mat- og energipriser, på rundt 2 prosent.
I oktober var denne på 5 prosent målt mot samme måned i fjor, viste ferske tall fra torsdag.
Sjeføkonom om Powells tale: – Perioden med triple rentehevinger er bak oss
Bare noen dager før de ferske jobbtallene ble lagt på bordet, signaliserte likevel sentralbanksjef Jerome Powell at det blir mindre rentehevinger er sannsynlig fremover.
– Tiden for å moderere tempoet i renteøkningene kan komme allerede på desembermøtet, sier sentralbanksjefen i en tale onsdag.
De siste fire gangene har sentralbanken hevet renten med 0,75 prosentpoeng. I desember ventes Federal Reserve imidlertid å heve renten med 0,5 prosentpoeng.
