Jotun gikk ut av Iran: – Det er «game over» for mange utenlandske selskaper i Iran

Malingsprodusenten Jotun droppet å produsere pulverlakk og skipsmaling i Iran etter de siste sanksjonene i landet. Konserndirektør Esben Hersve sier sanksjonene har stoppet mange utenlandske selskaper som ville drive handel i landet. 

– Det var jo en viss eskalering av forholdet mellom USA og Iran helt siden Trump kom i posisjon så vi anså det ikke som helt usannsynlig at noe kom til å skje, sier konserndirektør for Midtøsten, India og Afrika Esben Hersve i Jotun til E24.

– Sanksjonene ble vel kanskje noe kraftigere enn det vi kunne forvente og betyr jo at det er «game over» for mange utenlandske selskaper i Iran.

Malingsprodusenten, med hovedkontor i Sandefjord og Orkla som største eier, har trukket seg ut av landet innen skipsmaling, pulverlakk og industrimaling som følge av de nye sanksjonene mot landet.

Jotun selger imidlertid noe maling i landet gjennom et tyvetalls distributører.

Selskapet som er etablert i landet er helt uten aktivitet.

Er det en mulighet for at dere kommer tilbake til Iran i disse to segmentene?

– Vi ønsker så langt det er mulig å beholde de gode relasjonene vi har etablert med kunder i de tre segmentene. En utfordring er at konkurrenter fra Asia ikke er like disiplinerte som oss i forhold til å overholde sanksjoner eller er etablert i asiatiske land som ikke godkjenner USAs tilnærming, sier Hersve.

– De utnytter selvsagt muligheten til å komme tettere på og selge seg inn så godt de kan. Det betyr at for oss blir det en lang vei tilbake.

Kastet kortene etter nye sanksjoner

Konsulent- og forskningsselskapet DNV GL gikk ut av landet i januar 2013 på grunn av internasjonale sanksjoner, men som etablerte seg igjen i midten av 2016.

Etter at de nye sanksjonene ble annonsert av USA i mai 2018, valgte det norsk-tyske selskapet igjen å forlate landet.

Det skjedde 4. november i fjor, som var fristen regjeringen i USA hadde satt.

– Det er kun én grunn til det, og det er sanksjoner, forklarer pressesjef Per Wiggo Richardsen.

Uro rundt Iran

Det stormer rundt Iran om dagen. USA har anklaget landet for angrepet mot tankskipene «Kokuka Courageous» og «Front Altair» i Omanbukta, og president Donald Trump har vurdert å svare med et militært angrep og en rekke krav knyttet til blant annet atomvåpen.

Nye sanksjoner mot landet og mer uro har presset bedrifter til å gi opp planene i landet.

Iran inngikk i 2015 den såkalte Atomavtalen, som opphevet sanksjoner mot landet i bytte mot innsyn i det iranske atomprogrammet. Norske bedrifter og politikere har siden da reist flere ganger til landet for å sikre nye eventyr for norske bedrifter.

Nærings- og fiskeridepartementet reiste blant annet til hovedstaden Teheran i 2016 med Rederiforbundet og Sjøfartsdirektoratet, samt flere norske selskaper som Akvagroup og Wilhelmsen. En rekke representanter fra den norske sjømatnæringen var også i landet for å selge inn norsk laks.

Kongsberg Maritime, der staten gjennom morselskapet eier over halvparten av aksjene, var med på tur med Næringsdepartementet for å se på et eventuelt samarbeid i landet. Selskapet ble fremhevet av departementet i pressemeldingen som ble sendt ut.

– Vi har ut ifra en totalvurdering vært restriktive på Iran i mange år, og besøket har ikke resultert i samarbeid, sier kommunikasjonsdirektør Ronny Lie i Kongsberg Gruppen til E24.

Stor investeringslyst

Konserndirektør Esben Hersve sier den lokale etterspørselen i landet har vært i vekst, og at det er «masse muligheter» i landet.

– Det er vanskeligere nå enn det var for ett år siden, selvsagt. Opp til i fjor sommer opplevde vi en gradvis forbedring, sier Hersve.

Han forklarer at investeringslysten har vært stor, men at det mangler kapital etter forrige runde med sanksjoner.

Equinor og Aker Solutions uttalte for ett år tilbake at de ikke har aktivitet i landet, skjønt oljeleverandørindustrien har blitt trukket frem som en næring med store muligheter i Iran.

Equinor trakk seg ut av Iran i 2013, men valgte å ikke komme tilbake da sanksjonene mot landet ble opphevet som følge av Atomavtalen.