Obama vant helsekampen
USAs høyesterett har opprettholdt Obamas helsereform. Det kontroversielle lovpålegget om at alle amerikanere må kjøpe helseforsikring ble heller ikke avvist av retten.
Den amerikanske høyesteretten har i en dom opprettholdt helsereformen til president Obama, ofte kjent som «ObamaCare».
- Du kan høre at de puster lettet ut i Det hvite hus, sa Peter Brown ved Quinnipiac University Polling Institute, til USA Today etter domsavsigelsen.
Beslutningen vil få store konsekvenser for det amerikanske helsevesenet som er basert på private helseforsikringer med offentlige støtteordninger for fattige og eldre amerikanere.
Les også: Obamas helsereform under dommernes lupe
Hoveddommer John Roberts, en konservativ dommer innsatt av president George W. Bush, stemte slik at utfallet ble i favør for president Obama. Alle de liberale dommerne i retten stemte for loven, melder CNBC.
De andre fire konservative dommerne, Alito, Kennedy, Scalia og Thomas stemte imot.
Når lovkravet om helseforsikringer for alle amerikanere er opprettholdt er Obama ett steg nærmere målet med å dekke de over 30 millioner amerikanerne som i dag ikke har forsikring.
Mobiliseringseffekt
Skribent i Minerva, Jan Arild Snoen peker på at helsereformen har en sterk mobiliseringseffekt på den amerikanske høyresiden, og at det er viktig med tanke på pengeinnsamling nå under valgkampen.
- Det som kan hjelpe Romney er at helsereformen mobiliserer Tea Party-bevegelsen, sier Snoen til E24.
Det at høyesterett baserte sin dom om det individuelle mandatet rundt et skatteperspektiv vil også hjelpe Republikanerne mener Snoen.
- Et flertall i den amerikanske befolkningen har vært i mot denne reformen. Republikanerne vil også bruke det faktum at retten baserer kjennelsen på et argument rundt skatt. Skatt er et nøkkelord i amerikansk politikk, sier Snoen.
Skatt eller pålegg om kjøp?
I helsereformen pålegges alle amerikanere å skaffe sin egen helseforsikring. Flere kritikere til loven har ment at føderale myndigheter ikke kan pålegge borgerne å kjøpe tjenester eller produkter. Støttespillerne har pekt på viktigheten av at alle amerikanere deltar i systemet, slik at kostnadene ved sykdom deles av flere.
– Det er rimelig å betrakte lovens krav om at visse enkeltpersoner må betale en straffeavgift for ikke å forsikre seg mot sykdom, som en skatt. Grunnloven tillater denne typen skatter. Ettersom grunnloven åpner for den, er det ikke opp til oss å ta stilling til om den er klok eller rettferdig, oppsummerte hoveddommer Roberts på vegne av flertallet av dommerne.
Helseforsikringsbransjen i USA har også støttet kravet om forsikring. Dette fordi de mener at for mange unge og friske mennesker velger å ikke kjøpe forsikring, noe som igjen har ført til at kostnadene deles på færre mennesker.
I dommen kategoriserer høyesterettsdommerne derimot pålegget som en skatt, som er innenfor det føderale myndigheter kan tillate seg etter grunnlovens paragrafer, skriver USA Today.
Helsefirmaer opp
Store sykehuseiere som HCA Holdings (opp nesten 8 prosent), Tenet Healthcare (opp over 6 prosent) og Community Health Systems (opp 7,7 prosent) steg alle på de amerikanske børsene umiddelbart etter at kjennelsen kom.
Aksjer til selskaper som tjener på Medicaid-programmet (program for helsehjelp til fattige amerikanere journ. anm.) stiger også kraftig, ifølge CNBC.
Helseloven innebærer en ekspansjon av Medicaid som tilbyr helsehjelp til husholdninger med lav inntekt.
Seier før presidentvalget
For president Obama vil dommen være en stor seier før valgkampinnspurten. Republikanernes presidentkandidat Mitt Romney har uttalt at han er i mot Obamas helselov. Obama på sin side hevder at han hentet inspirasjon fra en lignende lov Mitt Romney fikk vedtatt i Massachusetts da han var guvernør der.
Romney har hevdet at det er en stor forskjell på hvordan hver enkelt delstat løser sine problemer og om føderale myndigheter skal innføre et system for hele landet.
- Rent politisk var det viktig for Obama at dette ikke var lovstridig. Han har satset enormt med politisk kapital på gjennomføringen av denne reformen. Det ville vært et enormt tilbakeslag hvis høyesterett hadde avvist loven, sier Svein Melby, seniorforsker ved Institutt for forsvarsstudier til E24.
Melby tror allikevel at når støvet har lagt seg vil amerikanerne være mest opptatt av utviklingen i økonomien. Melby sier at veksttallet på 1,9 prosents BNP-vekst som ble kjent torsdag ikke holder hvis det skal bli en bedring i økonomien før valget.
- Jeg tror utviklingen i økonomien blir det viktigste for om Obama blir gjenvalgt, sier Melby.
Ikke lett å fjerne loven
Jan Arild Snoen sier at økonomien fortsatt vil være den viktigste saken fremover mot høstens valg. Men han poengterer at helsesaken har en stor engasjerende effekt.
- Denne saken vil nok skape mye «buzz» nå om dagen, men den økonomiske utviklingen vil være viktigst fremover. I 2010-valget var helsereformen en veldig viktig sak, men Romney er ikke strategisk plassert for å utnytte dette på grunn av sin historikk, sier Snoen.
Snoen er også enig i at dette er en stor politisk seier for presidenten.
- Politisk sett er dette en seier for Obama fordi han redder den viktigste politiske reformen sin. Mange mener at Obama brukte for mye politisk kapital på denne reformen. Så da er det veldig gunstig for Obama at loven ble stående, sier han.
Mitt Romney har lovet å kvitte seg med «ObamaCare», selv om han vil beholde enkelte regler som at forsikringsselskapene ikke kan sette en maksgrense på utbetalinger til medisinsk behandling. Snoen sier at det vil være lettere sagt enn gjort å fjerne loven for Romney.
- Det blir nå et spørsmål om hva velgerne sier. Hvis Republikanerne skal fjerne loven må Romney først bli president, så må de sikre seg Senatet og beholde Representantenes hus, avslutter Snoen.
Det kommet rapporter om at president Obama vil kommentere dommen innen klokken 19 norsk tid.