EU presser frem mer biodrivstoff

EU-landene skal tvinges til å bruke mer biodrivstoff.

EU-kommisjonen karakteriserer sin nåværende politikk for å få medlemslandene til å bruke mer såkalt biodrivstoff som mislykket. Det er bare Sverige og Tyskland som egentlig tar bruken av biodrivstoff på alvor.
Derfor vurderer Kommisjonen nå å legge frem juridisk bindende minimumsmål for hvor mye av drivstoffet som skal være såkalt biodrivstoff.
10. januar skal EU-kommisjonen legge frem en rekke konkrete forslag til en ny energipolitikk for EU. Disse forslagene er nå ute i en lukket høring. Aftenposten kjenner innholdet i store deler av pakken.

Norge omfattes
Gjennom EØS-avtalen vil Norge komme til å bli omfattet av en rekke av de tiltakene som EU til slutt vedtar.
Økt bruk av biodrivstoff reduserer transportsektorens avhengighet av olje og reduserer utslipp av drivhusgasser fra kjøretøyer.
For EU-landene, som er storimportører av olje, handler dette også om forsyningssikkerhet. Biodrivstoff kan de lage selv, fordi det lages av fornybare ressurser som sukker, raps, halm eller søppel.

Akterutseilt
Norge er i dag en sinke i bruk av biodrivstoff. Biodrivstoff - i form av sprit blandet inn i bensin - er dyrere enn vanlig bensin. I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet i høst har bensinbransjen pekt på avgiftsreduksjoner som et virkemiddel for å øke etterspørselen.
Kommisjonen vil i sine forslag også se på rammevilkårene for å stimulere til økt bruk av denne grønnere formen for energi.
Svenskene er verdensledende på bruk av biodrivstoff, noe som ikke minst skyldes en bevisst avgiftspolitikk.

Langt fra målet
EU har hatt som mål at 5,75 prosent av alt drivstoff som selges i EU skal være biodrivstoff. Det målet vil ikke bli nådd. Derfor kommer forslaget om lovregulering. Lovverket skal på plass nå, fordi bilparken må tilpasses til de nye og ambisiøse kravene. De bilene som lages nå vil være på veien frem til 2020.