Rentemøter i ESB

Tror Draghi halverer krisepakken

Eurosonens sentralbanksjef har kjøpt gjeld for storstilte summer for å få økonomien på fote igjen. Torsdag blir det endringer, mener eksperter.

KAN KUTTE I KRISEPAKKE: Sentralbanksjef Mario Draghi i eurosonen.

Foto: Steffi Loos AFP
Publisert:,

Det er duket for en begivenhetsrik torsdag, der både Norges Bank og svenske Riksbanken skal presentere rentebeslutninger.

Men vi må se til eurosonen for å finne rentemøtet som vil ha størst betydning, For mens ingen venter endringer i hverken norsk eller svensk pengepolitikk, er det flere som nå tror at Den europeiske sentralbanken vil gjøre sin ekstremt ekspansive pengepolitikk mindre ekstrem.

Det var i januar 2015 at sentralbanksjef Mario Draghi i Den europeiske sentralbanken (ESB) første gang annonserte krisepakken.

Sjefanalytiker Erik Bruce i Nordea Markets

Foto: Vidar Ruud NTB scanpix

De såkalte kvantitative lettelsene (QE), som i praksis var massive kjøp av stats- og selskapsgjeld, ble innført for å få opp prisveksten.

– Hva skjer neste år?

Nå går det bedre hos Norges største handelspartner, og flere og flere markedsøkonomer har tatt til orde for at Draghi nå kan komme til å ta enda et skritt mot en normalisert pengepolitikk.

«Hva skjer med QE i 2018?»

Dette beskriver Erik Johannes Bruce, sjefanalytiker i Nordea Markets, som «det store spørsmålet» i forkant av rentebeslutningen i eurosonen.

Les også

Olsen om skiftet i verdens sentralbanker: – Signalene kommer fra alle de store

«Det solide oppsvinget i eurosonen og ESBs tro på at det på sikt vil gi høyere inflasjon er, sammen med begrensingen på obligasjoner å kjøpe, grunnen til at «alle» venter en nedtrapping av verdipapirkjøpene, skriver sjefanalytikeren.

Venter halvering

Markedsøkonomene i både Nordea Markets, DNB Markets og Danske Bank har nøyaktig samme forventning til rentemøtet torsdag: De tror Draghi vil annonsere at han tar det litt roligere med gasspedalen fra neste år.

Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets

Foto: Berit Roald NTB scanpix

** De venter at ESB vil nedskalere sine månedlige obligasjonskjøp fra 60 til 30 milliarder euro i måneden fra januar 2018.

** Kjøpene vil fortsette med tilsvarende styrke til ut september 2018, før de resterende 30 milliarder kuttes gradvis til null ved utgangen av neste år.

«ESB ønsker å endre kurs», skriver sjeføkonom Kjersti Haugland i et analysenotat i forbindelse med rentebeslutningen.

«Det økonomiske oppsvinget er økende og bredt basert. BNP-veksten har trolig holdt seg oppe på en kvartalsvis vekst på 0,6 prosent i tredje kvartal, betydelig høyere enn trendveksten for et land der befolkningsveksten er lav. En fortsatt bedring i arbeidsmarkedet er ventet å føre til en oppadgående trend i kjerneinflasjonen», skriver hun.

Hun tror likevel at det er større sjanse for at ESB nå annonserer et mindre kutt, enn et større.

Les også

Kommentar: Krisepakke i revers

Tviler på markedsuro

Da nedskaleringen av USAs krisepakke i sin tid ble annonsert til markedet, førte det til stor uro.

Et viktig spørsmål har således vært hvordan Draghi kan kommunisere en nedskalering av krisepakken – uten at det gir store utslag i markedet.

DNB Markets mener imidlertid at risikoen for markedsuro er lav, og viser til at markedet allerede har priset inn en reduksjon av obligasjonskjøpene.

Dersom ESB skulle kutte mindre, kan det gi seg utslag i form av en svakere euro og lavere statsrenter, skriver Haugland.

«Det er en krevende balanseøvelse ESB nå skal gjennomføre. Om den forsiktige snuoperasjonen i pengepolitikken uforvarende skaper store reaksjoner i markedet, vil de finansielle vilkårene fryse til igjen og kvele den svært så lovende utviklingen i realøkonomien i en situasjon der sentralbankens verktøykasse er bunnskrapt, skriver hun.

Les også

Renterådet: Tror på flere år med rekordlav rente

Les også

Draghi beholder kriselave renter

Les også

Advarer mot rente-stimulans