Guinness kan få brexit-trøbbel

Det kan bli et logistikk-mareritt for det irske ølmerket når naboene deres melder seg ut av EU. 

KAN BLI DYRT: Grensen mellom Irland og Nord-Irland er et av stridsspørsmålene i brexit-forhandlingene. En strengere grensekontroll kan føre til store økninger i produksjonskostnadene til Guinness.

Foto: Stefan Wermuth Reuters
  • Nina Tuv
Publisert:

Irlands mest ikoniske eksportvare kan komme til å kjenne på kostbare konsekvenser når Storbritannia omsider er ute av EU.

Guinness-ølet har blitt brygget i Dublin siden midten av 1800-tallet. Ingrediensene kommer riktignok innenlands fra, men det ferdige ølet sendes til Belfast i Nord-Irland for å bli tappet på flasker og bokser, skriver Bloomberg.

Etterpå sendes produktene tilbake over grensen til Irland for å bli distribuert derfra. Ergo fraktes ølet to ganger over grensen før det i det hele tatt kan selges ut til øldrikkere over hele verden. Og det kan bli kostbart når den ene parten ikke lenger skal være med i den europeiske unionen.

Dyrt med grensekontroll

Det er det London-baserte selskapet Diageo Plc som eier Guinness. Hvert år foretar de seg 13.000 øl-relaterte grensepasseringer i Irland. Hvis man tar med passeringene knyttet til Baileys, som selskapet også eier, kommer tallet opp i 18.000.

Selskapet anslår at strengere grensekontroller vil forårsake forsinkelser fra 30 minutter til en time for hver eneste grensepassering, som utgjør en ekstra kostnad på 100 euro per tur.

Det alene vil utgjøre et kostnadspåslag på rundt 1,3 millioner euro, nesten 12 millioner kroner, for produksjonen av Guinness og andre øltyper selskapet produserer i Irland.

Siden fredsavtalen mellom Irland og Nord-Irland ble inngått for 19 år siden har handelen fått flyte fritt over grensen. Irske myndigheter anslår at grensehandelen er verdt mer enn 3 milliarder euro i året.

Les også

Her står de tøffeste brexit-slagene

Potensielt kan brexit skjære av en femtedel av handelsflyten mellom Irland og Storbritannia, ifølge Economic & Social Research Institute.

Vil ha fri bevegelse

I slutten av mars utløste britenes statsminister Theresa May Lisboa-traktatens artikkel 50, som markerte begynnelsen på Storbritannias offisielle utmeldelse fra EU. Den britiske regjeringen har nå to år på seg til å forhandle en ny avtale med EU.

Når denne er i boks vil Irland bli det eneste EU-landet med fysisk landegrense til Storbritannia. Hva som skal skje med den 500 kilometer lange grensen er uklart.

I brevet som ble overlevert til EU-president Donald Tusk i forbindelse med artikkel 50, ble grensen trukket frem som et sentralt tema i forhandlingene.

– Vi ønsker å unngå en streng grensekontroll mellom våre to land og opprettholdt fri bevegelse i området, het det i brevet signert May.

EU har selv også trukket fram grensen som et av de viktigste områdene å få avklart i forhandlingene med Storbritannia.

Les også

Norge og EU enige om ny avtale om handel med landbruksvarer

Les også

Nå vil britene kreve skilsmisse-penger av EU

Les også

EUs krav til britene: Først brexit, så forhandlinger

Her kan du lese mer om

  1. Brexit
  2. EU
  3. Storbritannia
  4. Irland
  5. Nord-Irland
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Nord-Irland forbereder seg på brexit-smell: 40.000 jobber truet

  2. Irer frykter brexit-nedtur

  3. Denne grensen har blitt sentral i brexitforhandlingene: Mener den har blitt et symbol på ydmykelsen fra EU

  4. Annonsørinnhold

  5. Fem tøffe brexit-hinder

  6. Irland vil ikke stenge grensen til Nord-Irland etter brexit