Skyskrapere i Londons finansdistrikt, City of London, fotografert i mai.

HENRY NICHOLLS/Reuters/NTB

Business as usual

Vi nordmenn har vært vant til en åpen dør til Storbritannia, og har brukt den flittig.

  • Iselin Nybø
    Næringsminister, representerer Venstre.
  • Ine Eriksen Søreide
    Utenriksminister, representerer Høyre.
Publisert: Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til E24 her.

I hverdagslivet har vi vært den gode naboen som ofte stakk innom. I arbeidslivet har vi vært trukket til mulighetene, kanskje særlig i verdensbyen London. Og for næringslivet har Storbritannia lenge vært en av våre viktigste handelspartnere. Vi har en lang tradisjon for å betrakte Storbritannia som vårt andre hjemland. Med brexit oppsto det usikkerhet om døren ville forbli åpen. Regjeringens mål har vært å sørge for det.

Nå har vi svaret: det gjør den.

Med frihandelsavtalen vi nå har forhandlet frem, som etter EØS-avtalen er den viktigste Norge noensinne har inngått, kan vi fortsette mer eller mindre som før: det blir business as usual.

Det er den korte oppsummeringen av resultatet etter et år med intense forhandlinger, noe som er rekordtid for en slik avtale. Det sier noe om hvor viktig denne avtalen har vært for begge parter. Og det sier noe om hvordan regjeringen har prioritert dette arbeidet.

Avtalen betyr ikke at forholdet vil være like sømløst som under EØS-avtalen, for ingen frihandelsavtale vil noensinne kunne gi samme grad av samhandling som den. Men målet vårt var å få en avtale som er minst like god som den Storbritannia nå har med EU.

Det har vi fått til – og faktisk enda litt til. Det gjelder for investeringer og handel med tjenester, offentlige anskaffelser, tekniske handelshindre, veterinære forhold og immaterialrettigheter. Det gjør at vi kan opprettholde og øke markedsandeler i det landet i verden som mottar mest norsk eksport, 135 milliarder i korona-året 2020. Hele 200 milliarder i 2018 og 2019.

Ett av områdene der vår avtale gir oss enda bedre vilkår enn før, er på sjømat. Storbritannia er et av de største eksportmarkedene for norske produsenter. Det er gode nyheter for begge parter, for britene elsker norsk sjømat. Fish & chips går hånd i hånd med trygge arbeidsplasser langs Norges kyst.

Når vi sier at avtalen betyr business as usual betyr det altså at vi kan altså selge, kjøpe, og investere mer eller mindre på samme måte som før.

Et annet viktig punkt handler om norsk industri og veien til det grønne skiftet. Avtalen sikrer videreføring av nulltoll for industrivarer – noe vi har hatt i 60 år – og at norsk næringsliv får like konkurransevilkår på det britiske markedet som våre konkurrenter i EU. Det er viktig nå, og det er viktig for fremtiden. Storbritannia er et stort og voksende marked for varer, tjenester og teknologi der norsk industri er i forkant. Et eksempel er havvind, der Storbritannia er det største enkeltmarkedet i Europa og norske virksomheter er ledende. Her skal norske selskaper som IWS, OHT, Aker Offshore Wind og mange flere, utvikle fremtidens energikilder. Dette er selskaper med erfaring og kompetanse fra oljenæringen, som nå bidrar til det grønne skiftet. Her har det vært viktig å få på plass gode rammevilkår for tjenestenæringer som skipsfart og ingeniørtjenester, som vi har oppnådd.

For andre grønne løsninger er historien den samme: Norge er langt fremme på karbonfangst- og lagring, batterier og hydrogen, og et av de største markedene vil være på andre siden av Nordsjøen.

Verdien som begge parter har sett i fortsatt frihandel som et viktig verktøy på veien mot det grønne skiftet, speiles i at denne avtalen inneholder de mest ambisiøse klima- og miljøforpliktelsene i en frihandelsavtale noensinne.

En annen milepæl er at vi for første gang i en frihandelsavtale har fått fremforhandlet et eget kapittel som utelukkende har som mål å ivareta behovene til små og mellomstore bedrifter.

Og så må vi ikke glemme hvor mye vi importerer fra Storbritannia. I 2018 var verdien på importen av varer og tjenester 85 milliarder kroner. Og britene investerer mye hos oss. Totalen er om lag 100 milliarder kroner. Dette er åpenbart også en viktig del av avtalen, både for britene og for oss. For det sikrer tilgang på teknologi, kompetanse og kapital som er viktig for innovasjon og verdiskapning i Norge. Det gjør at norske bedrifter får rimeligere innsatsfaktorer og det gjør at norske forbrukere kan nyte godt av billigere varer fra Storbritannia.

Fish & chips går hånd i hånd med trygge arbeidsplasser langs Norges kyst.

Når vi sier at avtalen betyr business as usual betyr det altså at vi kan altså selge, kjøpe, og investere mer eller mindre på samme måte som før. Avtalen gir etterlengtet forutsigbarhet for næringslivet, for arbeidstakere som jobber i Storbritannia, og også for norske studenter som nå får gode rammevilkår for studier i Storbritannia.

Det er ingen liten ting, for studier i Storbritannia er en viktig erfaring – eller drøm – for mange nordmenn. Og det henger sammen med den dimensjonen ved forholdet vårt som handler om hverdagslivet; om Storbritannia som landet vi setter så høyt fordi det er så lett tilgjengelig, så lett å være norsk i. Med brexit var det kanskje noen som lurte på hvordan det ble med juleshoppingen, med fotballturen, med den sømløse tilgangen mange hadde blitt så glad i. Også her blir det business as usual, symbolisert ved at nordmenn kan fortsette å bruke mobilen omtrent som hjemme. Dette er den første frihandelsavtalen i sin art som sikrer dette.

Fasit om avtalen med Storbritannia er altså at den er minst like god som den britene har forhandlet frem med EU, og på noen områder bedre. Men som vi var inne på tidligere, er det viktig å presisere at den ikke er på langt nær like god som da EØS-avtalen regulerte forholdet vårt.
Et eksempel på dette er at selv om vi nå har en avtale med Storbritannia om regulatoriske områder, har vi ikke den dynamikken vi har med EU der EØS-avtalen sørger for kontinuerlig, felles utvikling av regelverk. EØS-avtalen er så enestående verdifull fordi den er noe mye mer enn en frihandelsavtale: et verktøy for integrasjon, for samarbeid, for å finne de beste løsningene sammen på de store spørsmålene vi har til felles.

For et lite land som Norge, med en åpen, eksportrettet økonomi, er gode handelsavtaler ekstra viktig. Sannheten er at det i stor grad er eksport til Europa som gjør at vi kan ha levende samfunn over hele landet. Estimater sier at rundt 300 000 arbeidsplasser, ikke minst i distriktene, ville stå i fare uten vår nære tilknytning til Europa. Derfor har det vært avgjørende å få på plass en god frihandelsavtale med Storbritannia. Og derfor er EØS-avtalen, som gir tilgang til vårt suverent største marked i EU, så viktig å holde fast ved.

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Næringsliv
  2. Brexit
  3. EØS
  4. Frihandel
  5. EU
  6. Storbritannia

Flere artikler

  1. Nå skal Norges mest omfattende frihandelsavtale undertegnes

  2. Regjeringen: Inngår historisk frihandelsavtale med Storbritannia

  3. Storbritannia og Australia er enige om frihandelsavtale

  4. Britisk ambassadør om ny handelsavtale: Mener det ble for mye fokus på ost og fisk i debatten

  5. Kilder: Norge og Storbritannia enige om frihandelsavtale