ESB har kun brukt halvparten av 1.350 krisemilliarder: Nå venter økonomene grep fra Lagarde

Økt smitte, deflasjon, minusrente og usikkerhet er bakteppet når Den europeiske sentralbanken holder rentemøte torsdag. Økonomene venter flere lettelser fra sentralbanken, men ikke i denne omgang.

Sentralbanksjef Christine Lagarde rører ikke renten, men kommer til å signalisere kommende grep på denne ukens rentemøte, tror økonomer.

Jean-François Badias / AP
  • Ine Brunborg
Publisert:

Siden Den europeiske sentralbankens (ESB) forrige rentemøte i september har smittetallene flere steder i verden økt.

I Europa er Spania og Frankrike blant landene som har meldt rekordmange tilfeller de siste dagene, og land som Tyskland, Frankrike og Italia, eurosonens tre største økonomier, har innført strengere restriksjoner.

Samtidig har prisveksten i euroområdet vært negativ i to måneder på rad, både i august og september.

Når ESB igjen holder rentemøte på torsdag, er det nok en gang ventet at sentralbanken holder den rekordlave renten i ro på minus 0,5 prosent.

Men det er brede forventninger om at sentralbanken vil signalisere at det kommer ytterligere lettelser i desember.

Økte støttekjøp

Økonomer Bloomberg har snakket med venter at sentralbanksjef Christine Lagarde gjør seg klar til å øke størrelsen på støttekjøpene i coronakriseprogrammet PEPP.

Det mener også sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets.

DNB Markets’ sjeføkonom Kjersti Haugland tror økt virussmitte gjør at ESB vil signalisere ytterligere grep, men ikke før desember.

Foto: Cicilie S. Andersen, E24

– På dette møtet vil Lagarde uttrykke økt frykt for en ny nedtur og økt nedsiderisiko for det økonomiske bildet. Og hun vil dermed uttrykke at det er økt sannsynlighet for ytterligere lettelser i finanspolitikken. Da peker det typisk frem mot desembermøtet, sier hun.

– Det er fortsatt sånn at de har massevis av rammer for å øke sine verdipapirkjøp innenfor det programmet de har til å møte krisen med. Den er på 1.350 milliarder euro, og mindre enn halvparten har blitt brukt.

Sentralbanken økte størrelsen på PEPP-programmet med 600 milliarder euro på møtet i juni, og forlenget samtidig programmet frem til juni i 2021.

– Rammen er enda rikelig til å øke kjøpene, og det har de allerede gjort, men ikke i voldsomt stor grad. Men jeg tror at hvis vi fortsetter å ha en ubehagelig smittesituasjon med tiltak på plass, så er det en mer negativ utvikling ESB har sett for seg, og det tilsier mer stimulanser, sier Haugland.

Les også

Fersk SSB-rapport: Beskjeden effekt av tvungen oljebrems

– Klare forventninger

Haugland får støtte fra Handelsbankens Marius Gonsholt Hov.

Han trekker frem at dette rentemøtet er et såkalt mellommøte, der sentralbanken ikke legger frem utsikter for den økonomiske utviklingen. Det skjer ikke før i desember.

– Det er ganske klare forventninger om at ESB må trappe opp tiltakene, men ikke mange venter det allerede i morgen. Det gjør ikke vi heller. De forventningene dreier seg mer om desember-møtet. Da legger staben frem nye prognoser for BNP-vekst og inflasjonsutvikling, noe som gir bedre beslutningsgrunnlag for sentralbanken, sier Hov, og fortsetter:

– Det man kan tenke seg er at man trapper opp verdipapirkjøpene, og det er en forventning blant analytikere at det vil være på 500 milliarder euro.

Det er samtidig lite forventninger om at sentralbanken gjør noe med renten, understreker han.

– Det sitter lengre inne. Grepene dreier seg om å forlenge og utvide verdipapirkjøpene.

Seniorøkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken mener ESBs økonomiske prognoser i desember gir bedre grunnlag for grep.

Lise Åserud / NTB

– Ikke mye på lager

DNBs Haugland peker på smitteutviklingen som hovedgrunnen til at det går mot økte verdipapirkjøp.

– Frykten for at den økonomiske gjeninnhentingen kan stoppe, og til og med snu til nedtur, har økt i det siste, sier hun.

– Nøkkelproblemet er at ESB ikke har så mye på lager. De er allerede på minusrenten, og selv om de ikke innrømmer det direkte selv, så tror de nok at ytterligere kutt ikke vil ha noen positiv effekt på økonomien. Det kan ramme bankene, og dermed også realøkonomien.
Verdipapirkjøp vil imidlertid være en effektiv politikk dersom ønsket er å få ned rentene hos spesielt sårbare land, sier hun.

– Ved at ESB tar ned disse rentene får de landene bedre finansieringsvilkår, men for realøkonomien har det neppe masse å si. Men sentralbanken kommer til å gjøre noe, hvis ikke så har de kastet kortene. Det vil ikke en sentralbank ønske å gjøre.

Les på E24+

Trumps kompiskapitalisme

Les også

Kinas rikeste mot tidenes største børsnotering

Negativ prisvekst

Både Haugland og Hov trekker frem at onsdagens rentemøte kommer i en tid med svært lav inflasjon i eurosonen.

I august opplevde området sin første deflasjon på fire år, og prisene hadde også negativ vekst i september.

– Det som er viktig med ESB er at inflasjonen er lav, spesielt totalinflasjonen etter fallet i energiprisene, men også kjerneinflasjonen, sier Hov.

– Når man har en svak realøkonomisk utvikling, usikre tider med corona, så kommer den svake inflasjonen på toppen av det hele og blir litt som nissen på lasset.

Haugland trekker samtidig frem at inflasjonen forstyrres av midlertidige faktorer.

– Inflasjonen har og bidratt til bekymring i det siste fordi den har vært lavere enn ventet. Men den forstyrres av politiske forhold. Tyskland og andre land har kuttet i momsen, men den skal etter planen komme tilbake på normalt nivå i januar.

Da ESB la frem sine forrige prognoser på september-møtet, ventet banken at inflasjonen vil komme tilbake i positivt terreng tidlig neste år. For året under ett venter ESB inflasjon på 0,3 prosent i 2020, 1,0 prosent i 2021 og 1,3 prosent i 2022.

Her kan du lese mer om

  1. Rentemøter i ESB
  2. Rentemøte
  3. Christine Lagarde
  4. Kjersti Haugland
  5. Marius Gonsholt Hov
  6. Inflasjon
  7. Coronaviruset
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. ESB holder renten på minus 0,5 prosent, oppjusterer vekstutsikt

  2. ESB signaliserer grep i desember

  3. Øystein Olsen om negative renter: – Hadde vi ment det virket, så hadde vi kuttet mer i mars

  4. Annonsørinnhold

  5. Eurosonens økonomi med rekordvekst i tredje kvartal

  6. Betalt innhold

    Dette gjør høyere inflasjon med aksjeporteføljen