KAN, KAN IKKE: Kampen om presidentvervet i USA tetner til. Donald Trump har dårlige matematiske odds, men kan allikevel ta seieren, mener E24-spaltist.

Foto: Ralph Freso AFP

Kommentar: Derfor taper Trump (sannsynligvis)

Presidentkandidat Donald Trump har tallene mot seg, men det er allikevel tre faktorer som kan gjøre at han vinner.

  • Marius Gustavson
    Journalist
Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til E24 her.

Mye har vært skrevet om Donald Trump det siste året. Den ene sjokkerende uttalelsen etter den andre, og den mildt sagt ukonvensjonelle valgkampen vi har vært vitne til, har sikret ham daglig oppmerksomhet i amerikanske så vel som internasjonale medier. Stikk i strid med hva de fleste eksperter antok, vant han nominasjonsvalget i det republikanske partiet. Vil det dermed si at han har mulighet til å vinne selve presidentvalget?

Det er mye som taler i mot det. Rent matematisk virker det vanskelig for ham å vinne med tanke på de velgergruppene han har støtt fra seg gjennom hatske eller ukontrollerte ytringer. Trump har lav oppslutning blant afroamerikanere, latinamerikanere, kvinner og tusenårsgenerasjonen . Hvem står da igjen? Eldre hvite menn.

Denne velgerbasen er et generelt problem for det republikanske partiet. Befolkningsutviklingen taler neppe i partiets favør, med mindre politikk og valgstrategi legges om, slik jeg skrev om da Obama vant valget i 2012. Det året ble det født flere ikke-hvite enn hvite barn i USA. Den raskest voksende minoriteten er innbyggere med latinamerikansk bakgrunn, en befolkningsgruppe som i liten grad liker Trump.

Republikanerne kan neppe se lyst på framtiden med mindre de evner å appellere til nye velgergrupper. Trump har riktignok nådd ut til nye velgergrupper, bare ikke de rette. Han har mobilisert velgere som sier de aldri har stemt tidligere. Dette sikret ham seier i nominasjonskampen. Han er faktisk den republikanske presidentkandidaten som har fått flest stemmer i et nominasjonsvalg, i overkant av 13 millioner stemmer . Dette er færre stemmer enn det Hillary Clinton fikk i nominasjonsvalget ( nærmere 16 millioner stemmer). Og det representerer kun en brøkdel av befolkningen.

Det er i underkant av 150 millioner potensielle velgere i USA (innbyggere med stemmerett). Det vil si rundt halvparten av befolkningen. Med andre ord var det mindre enn 10 prosent av velgerne som stemte på Trump i nominasjonsvalget og mindre enn 5 prosent av befolkningen. Hvis man antar omtrent samme valgdeltagelse som ved presidentvalget i 2012, må Trump få nesten fem ganger så mange stemmer som det han fikk i nominasjonsvalget for å vinne. Det krever en helt annen strategi enn den vi har sett til nå.

De nye velgerne Trump har bragt på banen representerer neppe noen god framtid for det republikanske partiet. Mange av disse er eldre hvite menn som er misfornøyd med dagens USA. De vil bidra til å trekke partiet i en mer populistisk retning og bort fra minoriteter, kvinner, tusenårsgenerasjonen, urbane innbyggere og mennesker med høy utdanning.

Det er derfor ikke usannsynlig at dette valget kan bli et politisk vannskille for partisystemet i USA, der det republikanske partiet i framtiden vil representere de krefter som er kritiske til internasjonal handel, innvandring og etablerte politiske og økonomiske institusjoner, mens det demokratiske partiet vil være partiet til de med høy utdanning, som er positive til globalisering og som ser lysere på framtiden. Og det vil fortsette å være partiet for flertallet av innbyggere med minoritetsbakgrunn.

Den manglende evnen til å nå ut til en bredere velgermasse etter nominasjonsvalget har vært påfallende for republikanernes presidentkandidat. Tingenes tilstand blir ikke forbedret ved at den tidligere styreformannen i Fox News, Roger Ailes, har entret scenen som rådgiver for Trump. Ailes måtte trekke seg fra Fox etter å ha blitt anklaget for sex-trakassering av flere kvinner ved nyhetskanalen. Hans tilstedeværelse gjør det ikke enklere for Trump å appellere til kvinner.

Hvor gode råd han kan gi en valgkampanje som sliter med å utvide velgerbasen er et annet spørsmål. Ailes regnes som hovedarkitekten bak Fox News, en nyhetskanal som appellerer til sinte eldre hvite menn. (Ifølge seerstatistikk er den typiske Fox News-seeren en hvit mann i slutten av 60-årene.)

Selv om det er usannsynlig at Trump vinner, er det ikke umulig. Her er tre grunner til at Trump likevel kan vinne presidentvalget:

1. Lav valgdeltakelse på demokratisk side

Clinton sliter med populariteten. Under nominasjonsvalget, sa kvinnelige demokratiske velgere blant tusenårsgenerasjonen (de som er mellom 18 og 36) at de heller ville stemme på Bernie Sanders, en 74 år gammel hvit mann fra Vermont, framfor det som kan bli USAs første kvinnelige president. Dette sier sitt om hvor mye Clinton sliter med populariteten også blant demokratiske kjernevelgere.

Hva er årsakene til dette? Den økonomiske krisen har endret dynamikken i det amerikanske partisystemet og radikalt endret velgernes prioriteringer. Sanders' grasrotbevegelse fikk uventet stor oppslutning, spesielt blant tusenårsgenerasjonen, som har møtt et vanskelig arbeidsmarked og en usikker framtid etter endt utdannelse.

Misnøye med det som oppfattes som mangler og skjevheter ved dagens samfunn har resultert i skepsis til etablerte økonomiske og politiske krefter. Clinton forbindes med etablissementet i Washington, med finansnæringen på Wall Street og med den generelle pengemakten i USA—Big Business.

Foruten å bli forbundet med næringsinteresser som store deler av befolkningen er skeptiske til i kjølvannet av finanskrisen, skorter det også på enkelte personlige egenskaper. Hillary Clinton blir gjerne sett på som en flink politiker (av ikke-republikanere). Hun vet hva hun snakker om og har lang politisk erfaring. Men hun framstår samtidig som noe kalkulerende og har fått rykte på seg for å være uærlig. Hun mangler Obamas «coolness» og hun mangler sin manns folkelighet og evne til å snakke direkte til velgerne.

Hvis valgdeltakelsen blir lav på demokratisk side, vil det dramatisk endre matematikken i Trumps favør, noe som kan bety at han kan vinne.

2. Meningsmålingene lyver

Meningsmålinger kan være misvisende. Når meningsmålinger blir presentert i media, står det gjerne oppgitt som prosent av sannsynlige eller registrerte velgere. Det som viste seg i nominasjonskampen var at flere av de som stemte på Trump verken var sannsynlige eller tidligere registrerte velgere. (Meningsmålingsbyråer klassifiserer respondenter som sannsynlige eller ikke-sannsynlige velgere etter å ha spurt dem en rekke spørsmål om politisk interesse, tidligere valgdeltakelse etc.)

Vi så noe tilsvarende ved presidentvalget i 2012. Flere av de som stemte på Obama, spesielt blant afroamerikanske velgere, var i meningsmålinger klassifisert som ikke-sannsynlige velgere. Obama sitt valgkampapparat hadde målrettet mobilisert en rekke velgere som vanligvis ikke stemmer ved valg. Dette kan være en forklaring på at valgresultatet gikk lenger i Obamas favør enn det meningsmålinger viste i forkant.

Jeg var selv tilstede under valgvaken i Washington D.C. høsten 2012. De fleste ble overrasket over hvor fort resultatene viste klar seier til Obama. Det ble med andre ord en kortvarig valgvake. Lærdommen bør være at i uvante tider, slik vi har sett i kjølvannet av finanskrisen, gjelder ikke de samme spillereglene. Etablerte sannheter og praksiser for hvordan drive valgkamp og meningsmålinger holder ikke alltid stikk når store velgermasser er i bevegelse grunnet misnøye, uro og frykt.

Denne gangen er det ikke nødvendigvis snakk om sannsynlige eller ikke-sannsynlige afroamerikanske velgere, men muligens sannsynlige eller ikke-sannsynlige hvite velgere, spesielt i rustbelte-statene (de delvis avindustrialiserte statene i Midtvesten og det nordøstlige USA). Hvis Trump-kampanjen fortsetter å mobilisere disse potensielle velgerne, og det er slik at de i liten grad dukker opp i meningsmålinger, kan det bli en overraskelse på valgdagen.

Trump gjorde det bra blant hvite velgere man ikke hadde trodd ville stemme under nominasjonsvalget og kan muligens gjøre det igjen i presidentvalget. Hva med Clinton? Vil hun kunne mobilisere ikke-sannsynlige velgere på lik linje med Obama?

Ekteparet Clinton har lenge hatt en høy stjerne blant afroamerikanere, grunnet deres dedikasjon til borgerrettighetsspørsmål og muligens også fordi Hillary Clinton er metodist, et trossamfunn som har bred oppslutning blant kristne afroamerikanere. Selv om hun har solid støtte i den afroamerikanske befolkningen, er det ikke sikkert at hun har entusiastisk støtte, slik Obama hadde i 2008 og 2012. Det vil si at mange av de ikke-sannsynlige velgerne som stemte på Obama muligens ikke vil stemme ved dette valget.

Hvis det er slik at meningsmålinger på republikansk side er misvisende i tillegg til at det blir lav valgoppslutning på demokratisk side, kan vi få en overraskelse på valgdagen.

3. Uforutsette hendelser

Det amerikanske presidentvalget er svært personfokusert. Dermed kan trenden fort snu dersom det skulle bli et fokus på personlige skandaler eller uheldige ytringer i løpet av valgkampen (selv om Trump tilsynelatende har virket immun mot begge deler). Enkelte eksperter hevder at Clinton vinner dersom valget blir en folkeavstemning over hvor upopulær Trump er. Og motsatt, at Trump vinner hvis valget blir en folkeavstemning over hvor upopulær Clinton er.

Andre uforutsette utviklingsforløp er hendelser som dramatisk endrer velgernes prioriteringer. Dette gjelder spesielt terrorhandlinger på amerikansk jord. Dette vil kunne skape frykt og uro som kan føre til at flere velgere søker seg mot en autoritær leder av typen Trump.

Dersom det oppstår nye terrorhandlinger i USA, vil dette kunne være i Trump sin favør.

Så selv om mye tyder på at Trump vil kunne tape valget, er det fortsatt en del usikkerhetsmomenter som gjør at dette kan endre seg. Utfallet er med andre ord usikkert og det blir spennende å følge med videre i valgkampen.

Les også

Citigroup: Trump-valg kan svekke global vekst

Les også

Shipping-gigant frykter amerikansk frihandelsmotstand

Her kan du lese mer om

  1. Donald Trump
  2. Hillary Clinton
  3. USA
  4. Bernie Sanders
  5. Barack Obama
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. USA-valget er i gang

  2. Den nye stridssonen

  3. Le Pen går midlertidig av som leder for Nasjonal front

  4. Annonsørinnhold

  5. Trump fryktet å tape valget katastrofalt

  6. Studie: Trumps skatteplaner vil gi statlig underskudd på 7.200 milliarder dollar