Dubai-avsløringene: Norge har hatt utleveringsavtale på bordet i halvannet år

Emiratene har gjentatte ganger tatt initiativ til en utleveringsavtale med Norge. Dokumenter viser at et nytt avtaleutkast har ligget til vurdering i Justisdepartementet i halvannet år.

Norsk politi og flere politikere har i årevis etterlyst avtaler om utlevering av etterlyste, inndragning av penger, og rettslig bistand med De forente arabiske emirater (FAE/Emiratene).

Offentlige postlister og dokumenter E24 har fått innsyn i viser at Emiratene minst tre ganger har tatt initiativ for å få avtaler med Norge.

De første forslagene til avtaler kom på bordet i 2015. Per i dag sitter Justisdepartementet på avtaleutkast som Emiratene sendte over i juni 2021, men halvannet år senere har regjeringen fortsatt ikke bestemt seg.

Samtidig er norsk politi frustrert fordi de ikke får tak i personer som gjemmer seg i Dubai, Emiratenes viktigste finanssenter.

På rømmen i Dubai

Dubai har fått rykte på seg som en «frihavn» for kriminelle.

E24 avslørte nylig at personer som er straffedømt, siktet, tiltalt eller etterlyst for kriminelle forhold i Norge, var registrert med eiendom for over 180 millioner kroner i skatte- og ferieparadiset.

– Oslo-politiet har fått pågrepet personer i Dubai på bakgrunn av internasjonale etterlysninger, men ikke fått dem utlevert til Norge. Blant annet på grunn av manglende utleveringsavtaler, sier politiadvokat Christian Stenberg til E24.

Også Kripos og Økokrim har mislyktes i få utlevert etterlyste fra Dubai. I et brev sendt til Riksadvokaten i april i år, skriver Økokrim-sjef Pål Lønseth og førstestatsadvokat Marianne Bender at de ønsker en avtale med Emiratene.

«Det [er] allmenn kjent i Norge at FAE ikke gir rettslig hjelp i økonomiske straffesaker. Det faktum gir inntrykk av at FAE er et trygt sted for kriminelle å gjemme penger, transaksjoner eller seg selv», skriver Økokrim-toppene.

De viser til at Emiratene nå inngår avtaler med flere andre europeiske land, og advarer om at land som ikke gjør det, kan oppleve «ytterligere nedprioriteringer om rettslig samarbeid».

Har du informasjon du vil dele med journalistene? Ta kontakt på eiliv@vg.no eller fredrick.ekeseth@e24.no. Eller send melding på Signal/Whatsapp til +47 45291836.

«Fortsatt til vurdering»

Saksgangen viser at Emiratene har tatt initiativ flere ganger, mens Norge stadig har saken til «vurdering».

Allerede i 2015 mottok Justisdepartementet et forslag til «avtale om gjensidig juridisk bistand» fra Emiratene, men prosessen stoppet opp.

I juni 2021 sendte Emiratene nye forslag til avtaler. Da skal det ifølge en e-post ha gått fem måneder før det ble sendt et «foreløpig svar» fra Norge, om at avtaleutkastene var mottatt og ble vurdert.

Uten å ha fått en avklaring tok Emiratene initiativ på nytt i mai 2022. Da sendte de over de samme avtaleutkastene som året før, ifølge en e-post E24 har fått innsyn i.

I slutten av september i 2022, etter «gjentatte henvendelser om saken», skrev Justisdepartementet et forslag til et nytt «foreløpig svar» til Emiratene.

I brevet kommer det frem at status i saken er den samme: Avtaleutkastene er «fortsatt til vurdering hos relevante myndigheter».

Mehl: Opptatt av fremdrift

Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) sier til E24 at hun vil ha fremdrift i arbeidet med å avklare om det er mulig å lande en utleveringsavtale med Emiratene.

En av grunnene til at en utleveringsavtale med Emiratene tar tid er ifølge Enger Mehl at utleveringsavtaler mellom to enkeltland, såkalte bilaterale avtaler, er uvanlig i Norge og i Norden.

– Nå ser vi på å om det er mulig at Emiratene blir et av de få landene som vi har en bilateral avtale med, sier hun.

De siste årene har stadig flere land inngått bilaterale utleveringsavtaler med Emiratene, blant annet Danmark.

– Gjensidig forpliktende

Enger Mehl kaller det en «krevende prosess» og sier en avtale må vurderes nøye. Hun ønsker ikke å peke ut hvilke temaer som spesielt utfordrende, men viser til at en utleveringsavtale normalt fungerer begge veier.

– Det er snakk om en gjensidig forpliktende avtale, etter all sannsynlighet, sier hun.

Emiratene er kjent for å ha dødsstraff og praktiserer en konservativ, islamistisk rettspraksis, der blant annet sex mellom personer med samme kjønn er forbudt. Kritikk av myndighetene slås også ned på.

– Selv om det er sterke hensyn som taler for at det er nødvendig med en utleveringsavtale for å få tak i de som unndrar seg straffeforfølging i Norge, så må vi ha med oss at det er kryssende hensyn, sier Enger Mehl.

Venter på innspill

Kommunikasjonsrådgiver Linda Hafstad i Justisdepartementet skriver i en e-post til E24 at det er spesielt viktig for dem å høre hvilket behov påtalemyndigheten har for en avtale med Emiratene.

Hun skriver at de har bedt om innspill fra Riksadvokaten, og at «så snart vi har mottatt alle relevante innspill, vil departementet ta endelig stilling til spørsmålet om eventuell avtaleinngåelse med FAE».

– Departementet har vurdert saken fortløpende fra vi mottok avtaleutkastene i juni 2021, bl.a. gjennom kontakt med nærstående stater som nylig har fremforhandlet bilaterale avtaler med FAE. Det tar normalt tid å vurdere denne typen henvendelser fra andre stater, skriver Hafstad.

Hun understreker at departementet er opptatt av å unngå en avtale som det senere viser seg at Norge ikke er tjent med, og at det derfor er viktig å ha et «tilstrekkelig opplyst grunnlag».

Riksadvokaten opplyser til E24 at de ennå ikke har besvart brevet de fikk i februar 2022, der Justisdepartementet ba om innspill til saken.

De forente arabiske emiraters ambassade i Oslo har ikke besvart E24s henvendelser om en mulig utleveringsavtale.

Emiratene, via ambassaden, svarte følgende på E24s avsløringer tidligere i år:

«Påstandene som fremsettes om eierskap av eiendom i Dubai er faktuelt unøyaktige. De forente arabiske emirater har et tydelig regulatorisk rammeverk, i tråd med internasjonale standarder og lovverk for å bekjempe økonomisk kriminalitet».