Corona har kostet mer enn tre oljefond – ungdommen må betale

Coronaviruset har gitt verden 36.000 milliarder kroner i tapt konsum og tatt 147 millioner arbeidsplasser, viser en ny studie. I Norge er det de unge som må ta regningen, mener professor.

I en fersk studie har et internasjonalt forskerteam ved Universitetet i Sydney kartlagt de globale sosioøkonomiske effektene av coronapandemien. Studien er den første av sitt slag.

Her er de viktigste funnene:

• 36.000 milliarder kroner i konsumtap. Det tilsvarer 3,5 oljefond eller hele Tysklands årlige BNP.
• 147 millioner tapte arbeidsplasser, tilsvarende 4,2 prosent av den globale arbeidsstyrken eller hele Russlands befolkning.
• 19.500 milliarder kroner i tapt inntekt, tilsvarende omtrent to oljefond eller hele Italias årlige BNP.
• 2,5 gigatonn eller 4,6 prosent reduksjon i klimagassutslipp. Det største fallet i moderne tid.

Asia, Europa og USA er regionene som er rammet hardest av viruset, og transport og turisme er sektorene som lider mest. Studien viser også store, indirekte effekter som påvirker hele verdensøkonomien.

Tallene er som forventet

Øivind Anti Nilsen, professor ved Norges Handelshøyskole, mener tallene fra studien er rimelige anslag.

– Tallene er på linje med det vi ser i lignende rapporter, både i Norge og internasjonalt, sier Nilsen.

Han er spesielt bekymret for det som skjer i arbeidsmarkedet, og drar paralleller til finanskrisen.

– Etter finanskrisen erfarte vi at ledigheten sitter lenge i, spesielt blant de yngste. I de søreuropeiske landene kom ikke alle seg tilbake i jobb, eller ikke inn på arbeidsmarkedet i det hele tatt, til tross for at økonomien kom seg opp igjen.

Han poengterer at arbeidstagerne rammes skjevt.

– De som er godt utdannet kommer relativt bra ut av det. Verre er det for de som er lavere utdannet, spesielt i land uten de velferdsordningene vi har i Norden, fastslår Nilsen.

Han tror riktignok at reduksjonen i klimagassutslipp vi har sett er midlertidig, og mener det må store, strukturelle endringer til for å oppnå en varig reduksjon.

Norsk ungdom må betale

Norsk økonomi var allerede under omstilling før corona, men Nilsen forteller at pandemien har akselerert omstillingen.

– Krisen har tydelig vist Norges oljeavhengighet, og vi er nødt til å ta dette innover oss. Omstillingene blir flere og vil komme raskere, sier han.

Han mener det er de som skal inn på arbeidsmarkedet som må betale prisen nå. Nilsen forventer mange konkurser og et langt tøffere arbeidsmarked.

– Min anbefaling til jobbsøkerne fremover er at de ser på det å komme seg inn i jobb som en heltidsaktivitet, som krever full og hel innsats.

Nilsen minner om at jo mer vi bruker av oljefondet til gjenoppbygging og omstilling nå, jo mindre er igjen til fremtidige generasjoner.

– Igjen er det de yngste som blir rammet, fastslår han.

Coronaskatt

Å holde økonomien gående gjennom pandemien har kostet. Sentralbankene har betalt ut tusenvis av milliarder i krisestøtte, og statsgjelden i Europa og USA øker. Nilsen ser ikke bort ifra at en egen coronaskatt kan bli nødvendig i land som ikke har de samme ressursene som Norge.

– Noen må betale for dette, og hvem og hvordan er et stort spørsmål. En covid-19-skatt i de nærmeste årene har vært luftet allerede. Kanskje burde dagens generasjon betale en slik skatt. Hvis ikke er det de senere generasjonene som må ta kostnaden, sier Nilsen.

Håper det globale samarbeidet kan styrkes

Etter at man har kommet i mål med de tøffe forhandlingene om redningspakkene i EU, tror Nilsen mange ser at det trengs samarbeid for å lykkes.

– Optimisten i meg tror at folk kanskje ser nytten av globalt samarbeid, forteller han.

Han håper denne effekten vil være sterkere enn tendensene vi ser til økt proteksjonisme og polarisering, slik at den geopolitiske usikkerheten kan reduseres.