Hellas venter sterkeste vekst på ti år i 2017

Greske myndigheter tror at økonomien vil vokse med 2,7 prosent neste år.

DEMONSTRASJONER: Den jevne greker er ikke like begeistret for alle de nye reformene. I oktober demonstrerte folket mot upopulære arbeidslivsreformer utenfor parlamentet i Athen.

Foto: Louisa Gouliamaki AFP
  • Linn Johansen
Publisert: Publisert:

Det gir i så fall et budsjettoverskudd over det landets europeiske kreditorer krever. Til sammenligning går gresk økonomi mot en nedgang på 0,3 prosent i år.

Regjeringens budsjett, som blant annet består av økte skatter på biler, mobiltelefoner, betalings-TV, drivstoff, tobakk, kaffe og øl, skal stemmes over i parlamentet i midten av desember, melder AFP.

– Hellas har nå vært gjennom en knallhard lavkonjunktur, så hvis ting nå går tilbake til det normale, vil vi få høye vekstrater når utgangspunktet er så svakt, sier sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika gruppen til E24 og legger til:

– Nøkkelen nå er å sikre troverdighet hos kreditorene slik at de kan få ned rentenivået.

Han påpeker at Hellas, som alle andre, i så fall er prisgitt at det går bra ellers i verdensøkonomien og særlig i EU, og peker blant annet på folkeavstemningen i Italia i desember som kritisk for sjørfartlandet Hellas.

Omstridte reformer

Hellas har tidligere vedtatt en rekke omstridte reformer som kreditorene krever for å utbetale nye kriselån til landet. Totalt er de nye reformene på 7.000 dokumentsider.

I motsetning til kreditorene, som i oktober skrøt av Hellas og arbeidet med nye reformer og skatteøkninger, har folket vært skeptiske.

I mai demonstrerte nesten 15.000 mot reformene som kreditorene krevde vedtatt.

I oktober demonstrerte de igjen.

Med unntak av en liten opptur i 2014 har det bare gått nedover med gresk økonomi helt siden landet fikk den første krisepakken i 2010. Bruttonasjonalproduktet har falt med mer enn 25 prosent og arbeidsledigheten har steget.

Jan Ludvig Andreassen påpeker at Hellas nå preges av store endringer i næringslivet.

– De har dessverre mistet store skipsfartsinntekter, men samtidig har turismen økt med urolighetene i Tyrkia, og sistnevnte er en veldig arbeidsintensiv næring. Det trengs altså flere grekere til å brette sengetøy, lage mat og vaske tallerkener, og det kan styrke troen på fremtiden, sier han.

Lite til folket

I fjor skrev E24 at bare åtte prosent av det som da var en gjeld på 224,5 milliarder euro hadde gått til det greske folk.

Tallene E24 hentet ut viste at krisepakkene i størst grad hadde bestått i at grekerne tok opp nye lån for å nedbetale gammel gjeld.

I forbindelse med kriselånpakkene har Hellas tatt grep om blant annet pensjonsreformer, energireformer, styrking av bankene, etablering av en ny og uavhengig skatteetat samt privatisering av en en rekke statlige bedrifter.

Reformene er blitt møtt med stor skepsis i befolkningen.

– Det kan være at reformer som først er blitt møtt med skepsis etter hvert blir møtt med begeistring hvis man kommer inn i en god spiral, og sånn sett kan det løsne for grekerne, sier Andreassen.

Må sikre overskudd

Ifølge den siste kriselånavtalen med EU har Hellas forpliktet seg til å sikre et budsjettoverskudd på 0,5 prosent i år, 1,75 prosent i 2017 og 3,5 prosent i 2018, før betjening av gjelden.

Ifølge budsjettet som legges frem tirsdag forventer myndighetene et budsjettoverskudd på 1,09 prosent i år og 2 prosent til neste år, skriver AFP.

Flere er imidlertid skeptiske til om de vil klare å nå målet på 3,5 prosent i 2018. Den greske sentralbanksjefen Yannis Stournaras har kalt det urealistisk.

Dersom myndighetene ikke klarer å nå målene har de lovet å kutte i pensjonen og gjennomføre nye runder med kontroversielle privatiseringer.

Gjeld til månen og tilbake

Totalt er Hellas’ statsgjeld nå på 315 milliarder euro, eller 180 prosent av gresk bruttonasjonalprodukt. Det tilsvarer 1-euromynter herfra til månen – og tilbake.

Mesteparten av gjelden skyldes til Eurosonen, men også Det internasjonale pengefondet (IMF), Den europeiske sentralbanken (ECB), den greske sentralbanken og private kreditorer har lånt penger til Hellas.

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Hellas
  2. EU
  3. IMF

Flere artikler

  1. Advarer mot gjeldseksplosjon

  2. Ny Hellas-avtale ga gresk børsoppgang

  3. Nå knaker det for greske banker igjen

  4. AFP: Hellas går med på kompromissforslag

  5. 2018 kan bli vendepunktet for Hellas