Dansk sentralbanksjef er forberedt på nye valutarystelser

Nationalbanken er parat. «Brexit»-frykt setter det danske valutaforsvaret i full beredskap.

JUBILERTE SAMMEN: Danmarks sentralbankssjef Lars Rohde (t.h.) er tilstede sammen med sentralbanksjef Øystein Olsen på Norges Banks jubileumssymposium.

Foto: Terje Pedersen NTB scanpix
Publisert:

De to mennene på bildet har samme stilling, men to vidt forskjellige jobber.

Den norske sentralbanksjefen Øystein Olsen skal holde inflasjonen nær 2,5 prosent, og får skryt for å ha klart det med en reduksjon i den norske kronens verdi på 20 prosent som resultat.

Den danske sentralbanksjefen Lars Rohde eneste oppgave er å holde den danske kronen stabil i forhold til euro. Det får han skryt for å ha klart, men med det som resultat at Danmark er det landet i verden med lengst erfaring med negativ rente.

I perioder fra 2012 til i dag har danske styringsrenter vært negative.

Spesielt dramatisk ble det etter at den sveitsiske sentralbanken løsnet på koblingen av sveitserfrancen mot eurokursen i januar i fjor.

Da strømmet kapitalen til danske kroner. Nationalbanken svarte med å kutte innskuddsrenten til minus 0,75 prosent på det laveste. I tillegg kjøpte de utenlandsk valuta for 275 milliarder danske kroner som de selv trykket opp.

I tillegg foretok de andre grep, som å stanse utleggelsen av nye statsobligasjonslån for en periode, slik at investorene ikke skulle få verdipapirer tilgjengelig for kjøp.

Nå er de internasjonale finansmarkedene igjen i ulage. Frykten for en britisk utmelding fra EU etter folkeavstemningen neste uke har sendte renten på tiårige tyske statsobligasjoner under null.

– Vi er parat

Eksperter spår ytterligere turbulens om britene faktisk bestemmer seg for å melde seg ut av EU.

– Hvor høy er beredskapen i Nationalbanken?

– Den er meget høy. Vi er parat til å gå inn i valutamarkedet uansett om det blir inn eller utstrømning, sier Nationalbanksjef Lars Rohde til E24.

– Når man kjører fastkurspolitikk som vi gjør, så innebærer det at sentralbanken vil være kjøper eller selger av valuta. Vi har et velkjent reaksjonsmønster. Hvis det blir et unormalt press, ja så kjøper eller selger vi. Vedvarer det, vil vi overveie å endre renten. Og fortsetter de så går vi tilbake til verktøykassen. Det er ganske mange redskap i kassen som kan brukes, sier Rohde.

– Dere solgte for 275 milliarder kroner i fjor. Har dere ingen grense?

– Nei. Det korte svaret er nei. Kroner har vi nok av, sier han og legger til:

– Hvis det er kapitalinnstrømming så har vi ikke funnet grensen for hvor langt ned vi kan senke renten. Det er en grense et sted, men vi har ikke funnet den.

– Hva hvis valutastrømmen går andre veien?

– Da er vi begrenset av valutareservenes størrelse. Til gjengeld kan vi heve renten ubegrenset, sier Rohde med et smil.

Les også

Sentralbanksjefen skylder på danske aktører for kronekrigen

– Ingen negativer effekter av minusrente

Rohde understreker at Nationalbankens eneste mandat er å forsvare kronen. Slik har det vært det vært siden før euroen ble til. Da var det tyske mark som danskekronen ble koblet til.

– Hvilke effekter har negative renter hatt for dansk økonomi?

– Det stimulerer økonomien og det stimulerer boligmarkedet. Vi har ikke sett negative effekter. Men det reiser spørsmål om finansiell stabilitet. Det blir billigere å låne, sier han.

Han minner om at i 2012, da rentene ble negative, så hadde Danmark akkurat vært gjennom et betydelig boligprisfall i kjølvannet av finanskrisen.

– Eierboligprisene hadde falt med 35 prosent. Derfor var startpunktet annerledes enn i dag. Vi har først nå kommet opp på nivået før finanskrisen, sier han.

– Vi er ikke så bekymret for nivået på boligprisene, men kan godt bli bekymret for stigningstakten. Vi kan ikke fortsette med stigning på 10 prosent i året som vi ser i København nå, sier han.

– Det vi har sagt til publikum, er at de problemer som negative renter gir for boligmarkedet må løses i andre politikkområder.

Han nevner reguleringer som begrenser hvor mye folk kan ta opp i lån. Enten grenser i forhold til egenkapital, eller grenser i forhold i hvor mye lån man kan ha i forhold til inntekten.

– Stabiliserende boligskatt

Den andre aktoren han peker på er skatt. Skatt på bolig, for å være presis.

– I Danmark har vi historisk hatt et system hvor hvis eiendomsverdiene steg så steg skattene, og motsatt. Du hadde en automatisk stabilisator. For noen år siden ble en del av eiendomsskatten frosset. Det betyr at at svingningene i eiendomsprisene blir større, sier Rohde.

– Hvis eiendomsprisene faller så reduserer husholdningene sitt forbruk og det forsterker krisen og så får du en andrerundeeffekt med nye fall i eiendomspriser og forbruk, sier Rohde.

– Av mange hensyn bør vi ha en proporsjonal beskatning hvor skatten stiger når eiendomsprisene stiger, og faller når eiendomsprisene faller.

Les også

– Økt boligskatt kunne gitt alle danskene skattelette

Nettopp et slikt system for boligskatten fikk danske politikere råd om å innføre fra sine egne eksperter i vår, men regjeringspartiene avviste forslaget så fort det var lagt på bordet.

– Hva synes du om at forslaget ble avvist?

– Jeg tror at regjeringen og Folketinget på et tidspunkt vil og blir nødt til å overveie dette. Jeg vil bemerke at dette ikke er et spørsmål om beskatningens nivå, men om beskatningens struktur.

– Jeg synes det er et rimelig krav at beskatningen skal virke stabiliserende og ikke destabiliserende, sier Rohde

– Er farene ved negative renter avverget med lånereguleringene og en boligskatt som du foreslår?

– It remains to be shown.

Les også

Danmarks sentralbanksjef advarer mot boligboble

Les også

Nå flokker investorene seg rundt danskekronen. Igjen...

Les også

Nå har danskene satt verdensrekord med negative renter

Her kan du lese mer om