Mannen som skapte oljeindustrien

Han skapte USAs oljeindustri. Bondesønnen utnyttet den amerikanske borgerkrigen og ble verdens rikeste mann, men ble felt av en gravende journalist. Her er historien om John D. Rockfeller.

U.S. philantropist and oil magnate John D. Rockefeller gives a dime to a child, in this undated picture. Rockefeller was noted for his habit of giving coins as tips to all and sundry. (AP Photo)
  • Trond Gram
Publisert: Publisert:

– Dette er absolutt ikke sant, roper John D. Rockefeller.

Året er 1917 og en aldrende John D. Rockefeller reagerer med avsky på påstanden som hans biograf William O. Inglis kommer med: I 1872 skal han ha truet konkurrenter med å knuse dem om de ikke ble med i hans oljekartell da Rockefeller sveipte med seg det som var av oljeraffinerier på sin vei mot total dominans i oljeindustrien.

– Ingen truet med det, hverken jeg eller noen av våre representanter. Du kan skrive det en gang for alle. Den påstanden er en løgn.

Påstanden var det den amerikanske gravejournalisten Ida B. Tarbell som hadde kommet med 13 år tidligere i sin bok The History of the Standard Oil Company. En bok som til syvende og sist førte til Standard Oils fall. Mer om det senere.

Sønn av en svindler

John D. Rockefeller stammet fra en bondefamilie. Med en far som sjelden var hjemme, men som tilbrakte mye av sin tid som omreisende svindler og «medisinmann» som solgte eliksirer som kunne kurere det meste, ble han i stor grad oppdratt av moren. Trolig var det derfor John D. Rockefeller selv var en dypt religiøs familiemann.

I motsetning til mange av sine samtidige industrifyrster som slo seg opp under USAs industrielle revolusjon i andre halvdel av 1800-tallet, hadde Rockefeller en viss utdannelse. Han hadde gått på gymnas og tatt kveldskurs på college. Han skaffet seg tidlig arbeidserfaring som bokholder og gikk som 19-åring inn i partnerskap med engelskmannen Maurice B. Clark og hans bror. Pengene – 1.000 dollar – lånte han fra faren sin.

John D. Rockefeller avbildet som ung. Bildet i bakgrunnen viser Rockefeller Center i New York. Området er oppkalt etter oljemagnatens sønn, John D. Rockefeller jr.

Firmaet – Clark & Rockefeller – var ett år gammelt da borgerkrigen mellom nord- og sørstatene begynte i 1860, og med det vokste fortjenesten til Rockefeller og Clark kraftig. I motsetning til den yngre broren, Frank, klarte Rockefeller å holde seg unna krigen, men betalte penger for å utruste såkalte innbyttersoldater.

Produserte parafin

På 1850-tallet hadde den amerikanske oppfinneren Samuel Kier oppdaget en måte å raffinere olje til parafin, som kunne brukes til lampeolje, som erstatning for hvalolje. Imidlertid var det ingen som hadde klart å finne store nok mengder olje til at det kunne gjøres lønnsomt.

I 1859, omtrent samtidig som Rockefeller startet sin engrosforretning, klarte forretningsmannen Edwin Drake å bore etter olje i Oil Creek, Pennsylvania. Han fant store nok kvanta olje til at det var mulig å produsere parafin til en konkurransedyktig pris. Dermed strømmet spekulantene til Pennsylvania, og prisen per fat olje falt kraftig, til langt under en dollar fatet.

I 1860 ble det produsert i underkant av 500.000 fat olje, året etter var det mer enn firedoblet. Samtidig begynte nordstatsregjeringen å kjøpe olje og prisene hoppet opp til over 13 dollar fatet i 1863. Det skapte grunnlaget for nye formuer. Cleveland lå ikke langt fra oljeregionene i Pennsylvania, og Rockefeller, som allerede var inne i råvarebransjen, fattet tidlig interesse for olje, men holdt seg unna oljeletingen og konsentrerte seg i stedet for raffinering.

Et aksjebrev utstedt av Standard Oil.

Presset ut partneren

I 1863 tok Rockefeller og hans 12 år eldre partner steget fra engroshandel med matvarer til oljebransjen. De bygget et oljeraffineri i Cleveland, sammen med en selvlært kjemiker og venn av Clark, Samuel Andrews. Det var midt i den amerikanske borgerkrigen og behovet for råvarer var enormt, men John D. Rockefeller forsto at det var i olje de store pengene lå.

Med sin plassering nært Eriesjøen og jernbanen, blomstret raffineriet Excelsior Oil Works fra starten. Rockefeller selv tok raskt styringen over driften, mens Andrews fikk ansvar for raffineriet. Clark, som var mer skeptisk, ble etter hvert presset ut.

I 1865 kjøpte Rockefeller, som hadde alliert seg med Andrews, ut Clark for 100.000 dollar. Samme år var Excelsior verdens største oljeraffineri. Det var ikke en etablering helt uten risiko. Risikoen for brann var alltid til stede. En fyrstikk og hele formuen kunne gå opp i røyk. Det skjedde med mange.

– Jeg var alltid klar, natt og dag, i tilfelle jeg hørte brannalarmen fra våre raffinerier. Hvis vi så en mørk sky fra det området løp vi som gale til åstedet. Vi var som brannmenn, med sine hester og slangevogner klare, sa John D. Rockefeller til sin biograf William Inglis i 1917.

Cleveland-massakren

Det var vill vest-tilstander i starten. Mange søkte seg til raske formuer innen raffinering. Mange tapte penger, men Rockefeller var overbevist om at det var mulig å tjene store penger på oljeraffinering.

Da han bestemte seg for å konsolidere USAs oljeindustri på egen hånd, skjedde det med enorm fart. I 1870 ble aksjeselskapet Standard Oil of Ohio etablert. Deretter gikk Standard Oil sammen med andre store raffinerier og etablerte et transportkonsortium som presset ut mindre raffinerier. Så, i løpet av få måneder i 1872, knuste han det aller meste av konkurrentene i Cleveland, og senere i Pennsylvania og resten av det nordlige USA. Bare på en måned fikk han kontroll på 20 konkursbo. Cleveland-massakren ble det kjent som.

Veksten hadde skjedd i det stille, men i 1880 hadde Standard Oil blitt så dominerende at selskapet nærmest hadde monopol i det amerikanske markedet. Til slutt kontrollerte selskapet rundt 80 prosent av raffineringskapasiteten i verden, hadde 20.000 oljebrønner i USA, over 6.000 kilometer med rør, 5.000 tankvogner og over 100.000 ansatte. Standard Oil kontrollerte dermed både produksjon, distribusjon, transport og salg.

John D. Rockefeller, andre fra høyre, avbildet sammen med en gruppe gutter fra speideren i New Jersey. Rockefeller er ansett for å være tidenes rikeste amerikaner.

«Grusom og nådeløs»

Rockefellers monopol provoserte politikere og journalister, som stadig angrep selskapet. Avisen New York World kalte i 1880 Standard Oil var «det mest grusomme, nådeløse, ubarmhjertige og gjerrige monopolet» verden hadde sett. En av dem som hadde fått merke Rockefellers nådeløse angrep på oljemarkedet var faren til gravejournalisten Ida Tarbell.

Tarbell ble født i Pennsylvania, hvor faren bygde opp et lite oljeraffineri. Da hun var 14 år ble hun vitne til den såkalte Cleveland-massakren, hvor hennes fars raffineri gikk med i dragsuget. Tarbells far gikk konkurs, mens hans partner tok livet sitt. Dette var utgangspunktet for Tarbell da hun nesten 30 år senere satte i gang med å skrive om Rockefeller og hans forretningsmetoder.

Gjennom forfatteren Mark Twain ble hun introdusert for Henry Rogers i 1902, en av

de fremste direktørene i Standard Oil. I likhet med hennes far, hadde Rogers drevet

ett av de mange uavhengige oljeraffineriene, men i motsetning til Tarbells far, hadde

han inngått i et partnerskap med Rockefeller, og gjennom 25 år jobbet sammen med

oljemagnaten med å bygge opp Standard Oil.

Avslørte Rockefellers monopol

Tarbell var en grundig journalist. Sammen med en assistent, pløyde hun gjennom

tusenvis av dokumenter, reiste landet rundt, snakket med folk og noterte ned alt hun fant på sin vei om Standard Oil og Rockefeller.

Rogers må på sin side ha trodd at hun skulle skrive en flatterende profil om ham. Gjennom to år spurte og gravde hun, mens han tegnet og forklarte. Resultatet var en artikkelserie i 19 deler som avslørte Rockefellers oljemonopol og viste hvordan han effektivt monopoliserte oljeindustrien, knuste all konkurranse og ble usannsynlig rik på veien.

Rockefeller dominerte den amerikanske oljeindustrien. Det som startet som et selskap som raffinerte olje, ble til et selskap som skaffet seg monopol over hele industrien. Til slutt ble Standard Oil oppløst etter avsløringer om nettopp monopolvirksomhet.

Artikkelserien vakte oppsikt og viste hvordan Standard Oil brøt med den såkalte Sherman Antitrust Act, den første amerikanske føderale loven som begrenset monopoler. Standard Oil hadde kommet seg rundt USAs antimonopollover ved å etablere seg i New Jersey, som tillot et selskap å eie aksjer i andre selskaper. Dermed klarte Standard Oil å ta kontroll

over, ikke bare produksjon, men også distribusjon, transport og salg.

Oppløst av myndighetene

Det ble et konglomerat av selskaper som dominerte amerikansk oljeindustri i årevis. I 1909, fem år etter at Tarbells artikkelserie var gitt ut som bok, tok amerikanske myndigheter Standard Oil til retten. Etter å ha versert i rettssystemet i to år, ble Standard Oil løst opp i

90 uavhengige selskaper, hvor de to største ble til Exxon og Mobil.

Alt utløst av Tarbells journalistikk. Ironisk nok ble Rockefellers formue mangedoblet

som en følge av oppdelingen, og John D. Rockefeller kom ut av saken som verdens

rikeste mann. Den dag i dag kan oljegiganter som Chevron, ExxonMobil, BP og Marathon Oil spore sin historie tilbake til noen av de 34 selskapene som Standard Oil ble delt opp i.

KILDER:

The Myth of the Robber Barons: A New Look at the Rise of Big Business in America, Burton W. Folsom

The Tycoons, how Andrew Carnegie, John D. Rockefeller, Jay Gould and J.P. Morgan invented the American Super Economy, Charles R. Morris,

Titan: The life of John D. Rockefeller, Ron Chernow

HAR DU LYST Å LESE FLERE HISTORIE-SAKER? HER ER ET UTVALG:

Les på E24+

Konsernet som knuste et kontinent

Les på E24+

Han var verdens første superrike

Les på E24+

«Aksjer i fritt fall – krakk i New York»

Les på E24+

Arendalskrakket: Banksvindleren som felte Norges rikeste by

Publisert:
Gå til e24.no

Flere artikler

  1. Internasjonal studie: Norge blant de hardest rammede av brexit

  2. Danske Bank tror Johnson må snu: Mest sannsynlig at brexit blir utsatt

  3. Fed kutter renten for første gang siden 2008

  4. Industritall stuper etter handelskaos

  5. Johnson vil ikke snakke med EU-ledere før de går med på å reforhandle avtale

  6. USA utvider sanksjoner mot Venezuela