Denne grensen har blitt sentral i brexitforhandlingene: Mener den har blitt et symbol på ydmykelsen fra EU

Om Storbritannia forlater EU, så blir grensen mellom Irland og Nord-Irland EUs yttergrense. En hard brexit vil være et problem for både Storbritannia, Nord-Irland, Irland og fredsprosessen.

– Grense-spørsmålet har blitt et symbol på hvor vanskelig det er å bryte ut av EU, og finne et godt annet alternativ. Det er også et veldig sterkt symbol på hvordan May ikke har vært i stand til å forhandle med EU som likeverdig part. EU har i stor grad fått definere, og Storbritannia har haltet etter, sier førstelektor Øyvind Bratberg ved Institutt for statsvitenskap på Universitetet i Oslo.

Han forteller at det at EU har vært konsekvente i forhandlingene, og at Storbritannia har lagt inn vetoer, som de senere har måttet trekke seg på, har vært en voldsom ydmykelse for mange brexit-tilhengere.

Ydmykende

– Om Storbritannia også må gi etter på grense-spørsmålet, som vil holde Storbritannia i tollunionen, blir det av mange på høyresiden sett på som ydmykende, sier førstelektoren.

Øya Irland er i dag delt i to mellom republikken Irland, som er EU-medlem, og Nord-Irland, som er en del av Storbritannia. Dermed vil grensen mellom EU og Storbritannia trekkes her ved brexit.

Storbritannia og Irland har hatt en avtale om åpen grensepassering siden 1923.

I dag skal grensen være så godt som ikke-eksisterende. Beitende dyr skal kunne passere, og handel skjer så godt som sømløst.

Forholdene mellom nord og sør har vært spent, men ble stabilisert på 90-tallet. Den fredfylte grenseovergangen var også et viktig poeng i fredsprosessen.

– Om det plutselig skulle komme tollmurer, grensekontroll og ulike former for varestandarder, ville det vært et problem for enhver landegrense. Men det er et kjempeproblem for den irske. De har ikke noen sterkt markert grense fra før, sier Bratberg.

Symboltunge toppmøter

Denne uken var Irlands statsminister Leo Varadkar i møter med Frankrikes Emmanuel Macron i Paris, og Tysklands Angela Merkel i Dublin.

– Det at Irland nå står på EUs side, som er mye større enn Storbritannia, er på en måte historien stilt på hodet, sier Bratberg.

Da Merkel ble spurt om det er mulig å beskytte det indre markedet uten en hard irsk grense svarte hun slik:

– Vi må bare få det til. Vi håper på en løsning vi kan være enige med Storbritannia om. Der det er vilje, finner vi en løsning. Vi håper fremdeles på en ryddig brexit, sa hun ifølge BBC.

Bratberg sier møtene med Merkel og Macron var en enkel og kraftfull symbolerklæring.

– Irsk historie er preget av underlegenhet for Storbritannia, i dette problemet er Irland først og fremst europeisk, sier førstelektoren.

Vil ikke tilgi veto

Tidligere denne uken ba statsminister Theresa May formelt om en brexit-utsettelse til 30. juni. Det skjedde etter hun hadde startet forhandlingene med den britiske opposisjonslederen Jeremy Corbyn, som hun nå forsøker å komme frem til et brexit-kompromiss med.

Det er flere land som har uttrykt misnøye med å skulle vurdere en ny utsettelse av brexit. Men den irske statsministeren Varadkar sa etter toppmøtene denne uken at det er svært lite sannsynlig at noen av de 27 EU-landene vil legge ned veto mot en utsettelse.

– En stat som stemmer ned en ytterligere brexit-utsettelse vil ikke bli tilgitt av de andre medlemsstatene, sa Varadkar, ifølge The Guardian. Han la også til at han selv ønsket at denne utsettelsen skulle være lengre enn det May ber om.