Pensjonsgiganter kaster ut selskap med bånd til militæret i Myanmar
Storebrand og KLP kaster ut selskap med virksomhet i Myanmar, men Oljefondet sitter stille i båten. Fondet eier aksjer og rentepapirer for 1,4 milliarder kroner i det omstridte selskapet.
Det var i april at Oljefondet ble koblet til det militærkontrollerte selskapet MEC i Myanmar etter investeringer i et selskap som inngår i det indiske konglomeratet Adani Ports.
Nå har pensjonsgigantene Storebrand og KLP tatt kampen mot menneskerettighetsbrudd i det konfliktherjede landet videre, og har valgt å ekskludere Adani Ports & Special Economic Zone.
Avgjørelsen kommer etter at E24 i april rapporterte om at KLP satt på aksjer til en markedsverdi på 8,4 millioner kroner i det omstridte selskapet via fondet «AksjeFremvoksende Markeder I», mens Storebrand eide aksjer til en markedsverdi på 3,1 millioner kroner.
Nedsalget og utelukkelsen av Adani skyldes selskapets «operasjoner i Myanmar og forretningssamarbeid med militæret i landet», skriver KLP.
Kamil Zabielski, leder for bærekraftige investeringer i Storebrand, bekrefter at også de har ekskludert Adani Ports.
– Grunnen er våre bærekraftskriterier knyttet til kull, men også det at vi ikke har fått tilfredsstillende svar i dialogen vår rundt risiko for bidrag til menneskerettighetsbrudd i Myanmar, forklarer han.
Lykkes ikke med dialog
– Hvordan jobber dere i en slik prosess?
– Først etablerer vi fakta basert på tilgjengelig informasjon og dialog med selskapet. Deretter begynner arbeidet med å påvirke selskapet gjennom videre dialog, forklarer Zabielski.
Kiran Aziz, senioranalytiker for bærekraftige investeringer, forteller at KLP også har vært i dialog gjennom skriftlig kommunikasjon med administrerende direktør i Adani Ports.
– Men hva sa selskapet? Svarte de ikke godt nok?
– Vår vurdering er at Adani ikke har vært tilstrekkelig aktsom med valg av forretningspartner i et land med konflikt og systematiske overgrep over mange år, forteller Aziz.
KLP fremhever at «selskapet ikke har iverksatt tiltak rundt avtalen som viser en forsvarlig opptreden, men fortsetter å ha et forretningssamarbeid med MEC».
MEC er et konglomerat og holdingselskap som drives av «Tatmadaw», militæret i Myanmar.
– KLP tror på åpenhet ettersom vi offentliggjør våre grundige eksklusjonsbeslutninger, sier Aziz.
Videre viser hun til at Adani hadde tilgang til offentlig informasjon om forholdene i Myanmar da avtalen ble inngått, «noe som burde ha gitt rimelig grunn til å være særlig aktsom».
I utelukkelsesdokumentet til KLP står det at «det er rimelig grunn til å tro at Adani vektlegger kommersielle hensyn fremfor menneskerettighetsrisiko».
– Vi forsøker alltid å påvirke selskapet til endring først, men når det ikke når frem, så er eksklusjon vårt viktigste virkemiddel, forklarer Aziz, og legger til:
– Vi er veldig trygge på denne avgjørelsen.
Kapitalens rolle i det grønne skiftet
Oljefondet sitter stille i båten
Storebrand har nylig lansert et globalt initiativ for å mobilisere finansverden til å presse selskaper med bånd til militærregimet i Myanmar.
Foreløpig har 77 kapitalforvaltere, med over 30.000 milliarder kroner i samlet forvaltningskapital, stilt seg bak initiativet.
Zabielski forteller at Storebrand har vært i dialog med investorer, hvor situasjonen i Myanmar stadig dukket opp som en bekymring. Initiativet skal bidra til å mobilisere investorer og øke oppmerksomheten rundt situasjonen i Myanmar.
– En koordinert og samlet investorgruppe kan sammen legge mer press på selskaper med virksomhet i landet, og det hjelper å ha flere større aktører med oss, forteller han.
I Norge har blant annet Nordea og nevnte KLP valgt å støtte initiativet, mens SEB og Handelsbanken Asset Management er blant de svenske bidragsyterne.
Aziz i KLP forteller om dialog med Storebrand i forkant av eksklusjonen i et forsøk på å kartlegge situasjonen i Myanmar, og påpeker at dialog er viktig ettersom situasjonen i landet er «ganske alvorlig».
– Dette er kjernen i investorsamarbeidet, påvirkningskraften kan være større hvis vi er sammen, forklarer hun.
Som E24 tidligere har omtalt eier Oljefondet aksjer og rentepapirer for rundt 1,4 milliarder kroner i Adani Ports. Fondets egen oversikt er sist oppdatert ved årsskiftet.
Etikkrådet har ikke anbefalt utelukkelse, og selskapet er heller ikke under observasjon, viser rådets oversikt.
Line Aaltvedt, pressekontakt i Oljefondet, skriver at fondet «ikke har noe nytt å melde», og henviser til tidligere kommentarer angående eierskapet i Adani Ports.
