Derfor er det vanskelig å tvinge Facebook og Google til å betale skatt

USA og andre store, rike demokratier vil ha internasjonale regler som skal tvinge bedrifter som Facebook og Google, til å betale skatt. Det kan bli vanskelig.

Facebook, Google og andre multinasjonale kjempebedrifter skal tvinges til å betale skatt. Det er finansministrene i verdens syv rikeste demokratiske industriland enige om.

På toppmøtet denne helgen vil statslederne i de såkalte G7-landene si seg enig i målet.

Skeptikerne tviler på at det er mulig å gjennomføre.

– Det er nok land som har interesse av at dette ikke lykkes, sier professor Guttorm Schjelderup ved Norges Handelshøyskole.

Professoren minner om at «djevelen ligger i detaljene».

Hva er problemet?

For 30–40 år siden avviklet de fleste land valutarestriksjonene som regulerte pengestrømmen mellom land. I praksis ble det fri flyt av kapital. Det førte til en internasjonal kamp om investeringer.

Et land som Irland har lokket til seg mange bedrifter og arbeidsplasser, takket være en skattesats på 12,5 prosent.

Går vi tilbake til rundt 1990 lå gjennomsnittlig skattesats i OECD-landene på rundt 50 prosent. I dag er den sunket til 22–23 prosent. I 1992 var den norske satsen på 50,8 prosent. Nå er den på 22 prosent.

Denne konkurransen kalles ofte «race to the bottom». Det betyr at landene konkurrerer om lavest mulig skatt, med dårligere offentlige tjenester som resultat. Utviklingen truer muligheten for å bevare velferdsstaten med undervisningstilbud og helsetjenester på skattebetalernes regning.

Problemet blir enda større med teknologikjemper som Facebook og Google. De kan tjene store penger i land hvor de nesten ikke har ansatte. De sluser fortjenesten til land med liten eller ingen skatt.

Hva har de blitt enige om?

G7, eller «syvlandsgruppen», er en samling av syv store, rike og demokratiske land, pluss EU. Den første helgen i juni ble finansministrene fra disse landene enige om en uttalelse der de støtter tidligere utspill fra OECD om å innføre nye, internasjonale skatteregler.

Avtalen retter seg mot «de største og mest lønnsomme bedriftene i verden», som har en fortjenestemargin på mer enn 10 prosent. Disse bedriftene skal la minst en femtedel av profitten over 10 prosent bli beskattet i landene der inntekten kommer fra. Denne satsen blir på 15 prosent.

Hva gjenstår?

The Financial Times mener at enigheten er et stort skritt i riktig retning. Men den anerkjente avisen skriver at det gjenstår mye før verdenssamfunnet klarer å innføre reglene.

Professor Schjelderup ved NHH er enda mer skeptisk. Djevelen har mange detaljer å gjemme seg i. Ikke minst må landene bli enige om felles regnskapsregler.

– Her mangler politikerne forståelse for hvor vanskelig det er, sier han.

Et praktisk eksempel på hvor vanskelig det kan bli, er nettbutikken Amazon. I detaljhandel er marginene så små at bedriften ikke vil bli rammet av minstesatsen. Men Amazon har også en superlønnsom datterbedrift som leier ut serverkapasitet. Driftsmarginen er på rundt 30 prosent. Dersom Amazon Web Services skilles ut, kan skatteregningen bli høy.

Dessuten må man bli enige om hva som skal beskattes. En gammel økonomvits er at skattesystemet er som en omvendt sveitserost, der man lever av hullene. Fradragsmulighetene varierer mye fra land til land.

– Det er nok av land som har interesse av at dette ikke lykkes, sier Schjelderup.

Hvem kan ødelegge enigheten?

Et stort flertall av bedriftene som kan bli rammet av nye skatteregler, er amerikanske.

– De har noen av de største lobbymusklene, sier Schjelderup.

Og de vet at det er mange skatteskeptikere i den amerikanske kongressen.

President Joe Biden og hans finansminister Janet Yellen har stor interesse av en slik internasjonal avtale. De trenger økt skatteinngang for å finansiere valgløftene om store investeringer i infrastruktur.

Schjelderup mener at Biden også vil ha en internasjonal minstesats for skatt, slik at USA ikke mister investeringer. Hans motstandere i kongressen vil få solid skyts fra de store bedriftene og deres lobbyister.

Også landene som nyter godt av dagens skatteregimer, kan stikke kjepper i hjulene.

Hva skjer videre?

I slutten av juni og begynnelsen av juli møtes 139 land til forhandlinger om skatt på tvers av landegrensene. Møtet er i regi av OECD.

Den 9. juli møtes finansministerne i G20, dette er 19 store land pluss EU. Til sammen står de for rundt 90 prosent av verdens verdiskaping.

Hverken OECD eller USA tror det er mulig å nå forpliktende enighet på disse møtene, melder Reuters.