Oljefondet må svare for seg etter anklager om vold og trakassering hos McDonald’s

Oljefondet kalles inn på teppet hos OECD etter anklager om kjønnsbasert vold og trakassering hos hurtigmatgiganten McDonald’s. Fondet er den 11. største eieren i hurtigmatkjeden.

Organisasjon for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) skal behandle flere klager som går på kjønnsbasert vold og trakassering hos McDonald’s.

Fire fagforeninger har klaget inn Oljefondet og den nederlandske kapitalforvalteren APG for angivelige brudd på OECD sine retningslinjer.

Oljefondet holdes ansvarlig på grunnlag av investoransvaret for å forhindre og begrense skadevirkninger, står det i en fersk rapport.

I 2019 ble det åpnet et gruppesøksmål mot McDonald’s i England for at selskapet ikke hadde adressert over 50 klager fra ansatte om seksuell trakassering. Hendelsene skal ha vært spredt over 14.000 restauranter i England og skal ha startet tilbake i 2016, ifølge Forbes.

Senest i fjor saksøkte over 5.000 kvinner fra over 100 McDonald’s-restauranter for 500 millioner dollar. Anklagen gikk på at hurtigmatkjeden skal ha bidratt til «systematisk seksuell trakassering», ifølge BBC.

McDonald’s svarte den gang at det hadde «oppdatert sine regler og retningslinjer når det gjelder diskriminering og seksuell trakassering» i januar 2019, og at de tilbyr alle ansatte en egen telefonlinje for tilby ansatte å «lufte sine bekymringer», skrev samme kilde.

I 2013 havnet Oljefondet i søkelyset for investeringer i stålselskapet Posco, og fikk da kritikk av OECDs norske kontaktpunkt for manglende eierskapsoppfølging da kritiske forhold rundt selskapet ble kjent. Kontaktpunktet konkluderte med at banken brøt OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv.

– Dette kan svekke bankens internasjonale omdømme som ledende på ansvarlige investeringer, mener Embla Husby Jørgensen, fagrådgiver i Framtiden i våre hender, til E24.

– Det er imidlertid slik at OECDs norske kontaktpunkt har begrensede muligheter til å sanksjonere, sier Jørgensen.

Av deres mandat fremgår det at kontaktpunktet skal tilby dialog og mekling mellom partene med mål om en «omforent løsning i saken». Dersom man ikke kommer til enighet vil kontaktpunktet komme med en slutterklæring i saken, fremgår det, uten ytterligere spesifikasjoner.

Oljefondets mandat viser til både OECDs retningslinjer for eierstyring og selskapsledelse og retningslinjene for flernasjonale selskaper, blant annet at statseide selskaper skal praktisere «høy standard av ansvarlig forretningsvirksomhet».

Det er ikke kjent når en eventuell avgjørelse i saken vil foreligge.

Oljefondet: – Vi er ikke enige

Line Aaltvedt, presseansvarlig i Oljefondet, forteller at fondet tar saken til etterretning, og at de står «fullt og helt bak OECDs retningslinjer».

– Vi er imidlertid ikke enig i det norske kontaktpunktets innledende vurdering i denne saken, skriver hun i en e-post til E24.

Aaltvedt forklarer at fondet har hatt jevnlig dialog med ledelsen i McDonald’s, «også om forhold knyttet til menneskerettigheter, diskriminering og likestilling.»

Hun påpeker at fondet har vært i dialog med OECD «i årevis», og mener at «det er dokumentert i den innledende informasjonsutvekslingen at retningslinjene og den tilhørende investorveiledningen er klart etterlevd av oss».

– Selv om vi i utgangspunktet er uenig i kontaktpunktets innledende vurdering i denne saken, så vil vi nå se grundig på innholdet og vurdere videre steg, skriver hun, og supplerer:

– Vi stiller også spørsmål ved hvorfor NBIM og APG er de eneste to av en rekke OECD-baserte, institusjonelle investorer i McDonald’s som pekes ut i klagen, selv om selskapet har andre større investorer.

Oljefondet er 11. største investor i McDonald’s, og har en eierandel på 0,98 prosent tilsvarende over 13 milliarder kroner.

Tror på store konsekvenser

Jørgensen i Framtiden i våre hender uttaler at Oljefondet «lenge har vært gullstandarden for ansvarlig forvaltning», men at standarden er i ferd med å flytte seg fra «do no harm» til «do good».

– Vi ønsker oss et Oljefond som gjør vurderinger av den etiske risikoen i forkant av investeringsbeslutningen, heller enn i etterkant av at skaden har skjedd, forklarer hun.

– Men hvordan tenker du at Oljefondet skal holdes ansvarlig for arbeidsforhold lokalt ved ulike McDonald’s-restauranter?

– McDonald’s er selvfølgelig ansvarlig for brudd i sin virksomhet, men Oljefondet er klaget inn for en svakhet i sin aktsomhetsvurdering for å forebygge kjønnsbasert vold og trakassering, sier Jørgensen.

Hun mener videre at «selv en investor med en liten eierandel har et ansvar for å forebygge og minimere risiko for rettighetsbrudd». Saken kan få store ringvirkninger, tror fagrådgiveren.

– Vi forventer at en slik avgjørelse vil føre til en gjennomgang av hele porteføljen og rutinene som ligger til grunn, med sikte på å unngå lignende brudd i fremtiden, sier hun.

Vil ha forhåndsvurdering av selskaper

Selv om det ikke foreligger noen konklusjon mener Jørgensen saken «er en illustrasjon på ansvaret institusjonelle investorer har for brudd i leverandørkjedene». Nylig ble Oljefondet koblet til barnearbeid i kakaoindustrien gjennom sine investeringer i en rekke selskap.

Nå vil Jørgensen ha forhåndsfiltrering av selskaper for å hindre denne typen koblinger, og hun mener det er på tide med en «bredere tilnærming» når det gjelder ansvarlig forvaltning av Norges sparepenger.

– Vår vurdering er at både Sanner og Nicolai Tangen forstår forhåndsfiltrering på en veldig snever måte. De avslår en mekanisk forhåndsvurdering, men vi har aldri tatt til orde for å sette det ut til eksterne indeksleverandører. Fondet burde se til andre investorers praksis, bruke eksterne data og egne vurderinger for å fatte beslutninger, sier hun, og legger til:

– Nå er tidspunktet kommet for å snu bevisbyrden, så Oljefondet igjen ligger foran i forståelsen av ansvarlig forvaltning.