Skal grilles etter en rekke svake nøkkeltall

Det nærmer seg en avgjørelse for fremtiden til Den europeiske sentralbankens (ESB) kvantitative lettelser. 

QE OR NOT BE... Mario Draghi møter i Europaparlamentet mandag. Det er satt av en time til å høre ESB-sjefen.

Foto: Ralph Orlowski Reuters
Publisert:

Mandag klokken 17.00 vil alles øyne i Europaparlamentet være rettet mot den europeiske sentralbanksjefen Mario Draghi, som gjennom en timelang høring skal tale til og besvare spørsmål fra medlemslandenes folkevalgte.

– Det er viktig at ESB er forutsigbar, sier NHH-professor Gernot Peter Doppelhofer til E24.

– Går sentralbanken vekk fra sitt nåværende pengepolitiske regime, kan vi se at volatiliteten blomstrer opp igjen

Bakteppet er nemlig at 13. desember er det rentemøte i Den europeiske sentralbanken (ESB).

Da er det forventet at Draghi skal avsløre om ESB overholder planen om å avvikle programmet for kjøp av verdipapirer når vi går inn i 2019.

Krisepakker i spill

Den siste tiden har markedene blitt presentert en rekke svake nøkkeltall fra eurosonen.

Spørsmålet er derfor hvorvidt den europeiske økonomien faktisk er klar for å gi slipp på de kvantitative lettelsene (QE).

– Vi ser at noen land går bra, mens andre fortsatt sliter. Hvis ESB sitter på mer informasjon og ser en større nedsiderisiko, kan det være planen revurderes. Men det kommer et tidspunkt der sentralbanken ikke må glemme at jobben deres er å sørge for stabilitet i markedet. De kan ikke fortsette med QE for alltid, sier Doppelhofer.

Les også

Mario Draghi advarer om inflasjonsbrems i eurosonen

Svake nøkkeltall

Ettermiddagens grilling av Draghi skjer første virkedag etter at EU har godkjent brexitavtalen, slik at EU har kommet seg ett steg nærmere løsning i et spørsmål som har tatt mye krefter og skapt usikkerhet.

Men det er fremdeles nok av uromomenter.

Den siste måneden har gitt svakeste PMI-tall for eurosonen på over to år og svakeste vekst i Tyskland på over fem år, blant annet. Den kvartalsvise veksten i eurosonen kom i slutten av oktober inn på halvparten av hva analytikerne forventet – på laveste nivå på over fire år.

– ESB noterer seg at vekstmomentet er svakere, men samtidig har Draghi vært tydelig på at mye skyldes midlertidige faktorer, sier makrostrateg Joachim Bernhardsen i Nordea Markets.

NHH-professor Gernot Peter Doppelhoffer

Foto: NHH

Tviler på planendring

Det er blitt pekt på uvanlig høyt sykefravær som følge av en influensabølge tidligere i år. Også nye testmetoder for måling av utslipp fra kjøretøyer har ført til svakere bidrag fra bilsektoren.

– Dette skjer samtidig med et stigende lønns- og kostnadspress. Veksten i seg selv er ikke ekstremt viktig, men snarere i hvilken grad inflasjonen kommer – og det ser den ut til å gjøre, sier Berhardsen og slår fast:

– Det skal skje veldig mye frem mot 13. desember for at de fortsetter med QE i 2019.

Makrostrategen mener at økonomien i Europa ikke trenger støtte fra sentralbankens verdipapirkjøpsprogram lenger, men presiserer at dette kan endre seg etter hvert som man får svar på hvor mye av årets brems som skyldes midlertidige faktorer.

– Hvis PMI-ene skulle fortsette ned, kan det være aktuelt med videre støtte fra ESB. De er såpass lave nå at om de blir liggende, og veksten ikke kommer opp igjen, kan det se noe bekymringsverdig ut, sier han.

Les også

Svakeste vekst på fire år: – Draghi er nødt til å justere ned

Italiensk banktrøbbel

En nøkkelfaktor er Italia, hvor regjeringen forsøker å utfordre EU-toppene i Brussel med større budsjettunderskudd enn hva unionen anser som akseptabelt.

– En direkte konsekvens av å avslutte QE kan man komme til å se i banksektoren i Italia. Flere av landets banker vil da få det vanskeligere med å skaffe seg likviditet, sier NHH-professor Doppelhofer.

Joachim Bernhardsen forteller at et alternativt støtteprogram kan være en pakke, kjent som TLTRO III (targeted longer-term refinancing operations), som innebærer langsiktig finansiering av eurosonebanker for å stimulere til økt utlån.

Ifølge Financial Times har det vært prat om at denne pakken kan komme så tidlig som i desember.

Mandag faller renten på italienske statsobligasjoner, etter spekulasjon om både dette og at Italia kan være villige til å redusere neste års budsjettunderskudd fra 2,4 til 2,2 prosent av BNP.