Varsler nye bevis i runde to av «norgeshistoriens første klimarettssak»

Tirsdag kommende uke starter ankesaken i det såkalte klimasøksmålet i Borgarting lagmannsrett.

Køene utenfor var lange før den historiske rettssaken begynte i Oslo tingrett i 2017. Tirsdag begynner runde to.

Heiko Junge / NTB scanpix
Publisert:

Greenpeace og Natur og Ungdom saksøkte i 2016 staten for brudd på miljøparagrafen etter at det ble åpnet for oljeleting i Barentshavet i 2016, men tapte i Oslo tingrett i 2018.

I ankesaken for Borgarting lagmannsrett varsler Greenpeace at det vil bli ført nye bevis for at oljeletingen strider med en grunnlovsfestet rett til et miljø som sikrer helsen, også for etterslekten.

Blant annet vil Greenpeace legge frem rapporten fra FNs klimapanel (IPCC-rapporten), som i oktober i fjor slo fast at den globale temperaturøkningen kan passere 1,5 grader så tidlig som i 2030.

Miljøorganisasjonene mener tildelingen av nye utvinningstillatelser for oljeboring i Arktis er brudd på Grunnlovens miljøparagraf 112, som skal sikre denne og fremtidige generasjoners rett til et levelig klima.

Gjennom søksmålet har regjeringens argument vært at miljøparagrafen ikke er en rettighetsparagraf, men en symbolsk paragraf om retten til et rent miljø.

Krangelen i rettssalen har dermed handlet om hvor langt Grunnlovens vern av fremtidige generasjoner og miljøet egentlig strekker seg.

Les også

Dom i klimarettssaken: Staten vant første runde

– Type søksmål vi ser i USA

Regjeringen har hele tiden avvist saksøkernes krav om å stanse 23. konsesjonsrunde, og sier at miljøvernerne går altfor langt i å utvide tolkningen av en generell paragraf i Grunnloven og bruke den til et politisk formål, nemlig å endre norsk oljepolitikk.

– Det er en type søksmål vi særlig har sett i USA tidligere, sa regjeringsadvokat Fredrik Sejersted på tingrettssakens første dag i november 2017.

Oslo tingrett la til grunn at selv om Grunnlovens paragraf 112 er en rettighetsbestemmelse i seg selv, innebærer ikke vedtaket om å gi utvinningstillatelser i 23. konsesjonsrunde et brudd på denne bestemmelsen. Retten mener i dommen at avhjelpende tiltak, som omtalt i paragrafens tredje ledd, er tilstrekkelig.

Dermed anket miljøorganisasjonene dommen til lagmannsretten tidlig i 2018.

– Klimaet tåler ikke mer olje. Det er klimaforskerne krystallklare på. Den norske oljepolitikken svikter min generasjon og truer min fremtid. For oss er det klart at staten bryter Grunnloven og vår rett til sunt miljø. Tingretten legitimerer en navlebeskuende klimapolitikk som ser bort fra at klimakrisen ikke kjenner landegrenser, sa leder Ingrid Skjoldvær i Natur og Ungdom i en pressemelding da dommen forelå i 2018.

Les også

Dyster klimarapport fra FNs klimapanel

FN-ekspert: Særskilt ansvar

Konkret ønsker miljøvernerne at retten skulle stanse 23. konsesjonsrunde fra 2016, hvor Statoil, Conoco og flere andre selskaper fikk tilgang til 40 nye blokker i ti utvinningstillatelser, den første åpningen av helt nye områder på sokkelen siden 1994.

I omkampen vil miljøvernerne altså blant annet bruke FNs klimapanel til hjelp.

Spesialrapportør for menneskerettigheter og miljø David Boyd mener at Norge, som et av verdens rikeste land, har et særskilt ansvar for å vise vei i overgangen fra en oljeavhengig til fossilfri økonomi. Det skrev NTB i september i år.

I en rapport som FNs høykommissær for menneskerettigheter nylig har overlevert til norske myndigheter, heter det:

«For å sørge for internasjonalt lederskap på klimaendringen, den største trusselen mot menneskerettighetene som menneskene står overfor i dag, bør Norge slutte å lete etter nye olje- og gass reserver, stanse utbyggingen av oljeinfrastruktur og bruke sin rikdom og oppfinnsomhet til å bli en fossilfri økonomi».

– Paradoks

FN-eksperten påpeker også at det er et paradoks at pengene som Norge bruker på å håndtere klimakrisen, i stor grad kommer fra klimafiendtlig oljeproduksjon.

Boyd mener også regjeringen må anerkjenne at miljøparagrafen i Grunnloven ikke bare er et prinsipp, men slår fast en grunnleggende rett til å leve i et sunt miljø.

Nettopp dette punktet kan bli sentralt for den andre runden i klimasøksmålet mot staten

Boyd kan bidra til å gi økt tyngde til saksøkerne, mener leder Silje Lundberg i Naturvernforbundet, som er partshjelp i klimasøksmålet sammen med Besteforeldrenes klimaaksjon.

– Det er direkte oppsiktsvekkende at FNs spesialrapportør så tydelig ber den norske regjering om å snu i tolkningen av sin egen grunnlov. Få ganger tidligere har norske myndigheter fått så tydelig kritikk for håndhevingen av egen grunnlov, sa Lundberg.

Saken er den første av sitt slag i Norge, men den er ikke unik. Rundt 900 rettssaker om klima er fremmet globalt, ifølge en oversikt fra FNs miljøprogram og Columbia Law School.