IMF om verdensøkonomien: – Dystert og mer usikkert

Forventningene til global økonomisk vekst kuttes, samtidig som prisveksten anslås å bli høyere enn IMF ventet i april. Flere faktorer kan gjøre situasjonen enda verre, advarer Det internasjonale pengefondet.

Demonstranter marsjerte i slutten av juni mot Ghanas presidentpalass, mens de protesterte mot høyere levekostnader.
  • Martin Hagh Høgseth
Publisert:

I 2022 forventer Det internasjonale pengefondet (IMF) at den økonomiske veksten vil havne på 3,2 prosent, ned fra 6,1 prosent i fjor. Det er 0,4 prosentpoeng lavere enn prognosene fra april.

Det viser IMFs oppdaterte World Economic Outlock, som har fått navnet «Dystert og mer usikkert». Rapporten kommer rundt tre måneder etter de forrige prognosene ble lagt frem.

– Veksten var litt bedre enn ventet i første kvartal, men verdens bruttonasjonalprodukt er estimert å krympe i andre kvartal – for første gang siden 2020 – på grunn av økonomiske nedgangstider i Kina og Russland, skriver IMF i rapporten.

Flere av risikoene som ble pekt på i WEO da den ble lagt frem i april, har begynt å materialiserer seg, skriver IMF. Fondet peker blant annet på inflasjonen i USA og store europeiske land, som bidrar til raskere rentehevinger, raskere økonomisk nedgang i Kina og ytterligere negative effekter fra krigen i Ukraina.

Les også

Første renteheving på 11 år: – Viser at de tar inflasjonen på alvor

Venter høyere prisvekst

Samtidig som veksten avtar venter IMF nå langt høyere prisvekst enn tidligere. I 2022 forventer pengefondet at inflasjonen vil havne på 8,3 prosent, en oppjustering fra anslaget på 6,9 prosent i april.

Det er blant såkalt avanserte økonomier som opplever størst oppjustering. Her venter IMF nå at inflasjonen vil havne på 6,3 prosent i 2022, opp fra anslaget på 4,8 i april. Dette skyldes i hovedsak betydelige oppjusteringer i anslagene for Storbritannia og EU, som begge justeres opp nærmere tre prosentpoeng.

For fremvoksende økonomier ventes det at prisveksten i år vil havne på 10 prosent.

IMF venter også at verdenshandelen vil falle mer enn tidligere anslått. Her trekkes nedgang i global etterspørsel og forsyningsproblemer frem som de største årsakene. I tillegg ventes styrkingen av amerikanske dollar å påvirke verdenshandelen negativt, siden mye handel foregår i dollar.

Les også

Kraftig oppgang i matvareprisene trekker inflasjonen opp

Syv risikofaktorer

Pengefondet kommer også med en klar advarsel.

– Risikobalansen er nå overveldende på nedsiden, drevet av en rekke faktorer som kan påvirke global økonomi negativt, skriver IMF i rapporten.

Syv faktorer trekkes frem som de mest utfordrende:

  • Krigen i Ukraina kan øke energiprisene ytterligere: Dersom all gasseksport fra Russland til Europa stopper opp i år vil det «betydelig» øke inflasjonen verden over gjennom høyere energipriser, ifølge IMF. Europa kan bli nødt til å rasjonere, som vil påvirke store industrisektorer, og redusere veksten betydelig.
  • Inflasjonen forblir skyhøy: Inflasjonen ventes å komme tilbake til nivåer fra før pandemien i 2024. Men arbeidsmarkedet er stramt flere steder noe som kan føre til høyere lønninger, som igjen bidrar til mer inflasjon, advarer IMF.
  • DisinflasjonDisinflasjon er en situasjon hvor inflasjonen har synkende veksttakt. Det må ikke forveksles med deflasjon, som innebærer at prisene faller. er mer kostbart enn ventet: Sentralbankene setter for tiden opp renten i høyt tempo for å få kontroll over inflasjonen. IMF understreker at det er vanskelig å forutsi den eksakte pengepolitiske innstramningen som må til for å senke inflasjonen uten å skape en resesjon. Pengefondet legger til at under tidligere situasjoner der sentralbankene har strammet kraftig inn pengepolitikken har det bidratt til høy arbeidsløshet.
    «Risikoen for resesjon er særlig til stede i 2023, når flere økonomiers vekst er ventet å bunne ut, husholdningenes oppsparte midler fra pandemien har falt, og selv små sjokk kan føre til at økonomien stopper opp», skriver IMF.
  • Strammere økonomiske forhold utløser gjeldsproblemer: Innstramming av pengepolitikken i avanserte økonomier vil føre til strammere økonomiske forhold over hele verden, understreker IMF. De trekker frem at det i tidligere situasjoner har ført til at flere utviklingsland havner i gjeldstrøbbel. Likevel understreker de at faren for dette er mindre denne gang, men skriver at det likevel kan skje.
  • Kinas nedgang vedvarer: Landets økonomi hadde en vekst på bare 0,4 prosent i andre kvartal, det svakeste siden 2020. Det ventes at veksten vil ta seg opp i andre halvår, og bidra til en årsvekst på 3,3 prosent i 2022. Men risikoen for nye coronautbrudd og flere runder med stenge restriksjoner i landet er til stede, og kan redusere veksten. I tillegg trekker IMF frem at det kan oppstå krise i det kinesiske eiendomsmarkedet.
  • Økte mat- og energipriser bidrar til hungersnød og uro: «Siden energi- og matvarer er essensielle varer med få erstatningsmuligheter, vil høyere priser være særlig smertefullt for husholdninger», skriver IMF. Pengefondet mener at pris og sosiale forhold kan skape nye handelsbarrierer, eller at dårlige innhøstinger kan oppstå på grunn av høye temperaturer eller høye gjødselpriser, noe som igjen kan føre til uro og hungersnød. Risikoen for dette kan reduseres dersom logistikkproblemene skapt av krigen i Ukraina letter, understreker IMF.
  • Verdensøkonomien fragmenteres ytterligere: «En seriøs risiko på mellomlang sikt er at krigen i Ukraina bidrar til fragmentering av verdensøkonomien», skriver IMF. Her understreker de at hittil har verdenshandelen holdt bedre stand enn ventet siden startet av pandemien. Samtidig skriver IMF at fragmentering kan skape vanskeligheter med å takle klimautfordringene, som igjen kan gjøre matkrise til normen.
Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. IMF
  2. Verdensøkonomien

Flere artikler

  1. OECD ser mørkere på verdensøkonomien: Kutter vekstprognosene

  2. Ny rekord for prisveksten i eurosonen

  3. Prisveksten i eurosonen setter rekord igjen

  4. Derfor skal renten opp

  5. EU spår rekordhøy prisvekst