Slik vil IMF løse vekstgåten

IMF-sjef Christine Lagarde tror at handel kan bidra til å løse en av gåtene i verdensøkonomien, nemlig hvorfor veksten i produktivitet stanser opp.

ØNSKER HANDEL: Handel og utdanning blir viktige faktorer for å få opp produktiviteten, det vil si å jobbe smartere og få mer ut av pengene og arbeidskraften. De siste årene har produktivitetsveksten stanset opp i mange industriland. Her er Lagarde sammen med sentralbanksjef Øystein Olsen på et arrangement i Norges Bank i 2016.

Foto: Terje Pedersen NTB scanpix
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert: Publisert:

Den talen IMF-sjef Christine Lagarde holdt for American Enterprise Institute i Washington mandag, kunne hun like godt ha holdt for et norsk publikum.

Norge står nemlig overfor lignende problemer som både USA, Europa og Kina – ved at en viktig vekstmotor har stanset opp, særlig etter finanskrisen.

Et nøkkelord i Lagardes tale var nemlig produktivitet, eller hvor mye vi får ut av arbeidskraften og kapitalen vi investerer.

Levestandarden globalt kan falle hvis ikke statene investerer mer i forskning og utdanning og får opp veksten i produktiviteten, advarte Lagarde.

Også Norge må jobbe smartere hvis vi skal klare å finansiere velferdsstaten frem til 2060 uten skatteøkning eller dårligere tjenester.

Dette var et viktig tema da den norske statsministeren og finansministeren la frem Perspektivmeldingen i forrige uke.

Les mer: Slik vil Erna lukke inntektsgapet etter 2030

I stedet har produktivitetsveksten stoppet opp i mange industriland.

Svekker veksten

– Det siste tiåret har det vært en kraftig brems i målbar produksjon per arbeider og total faktorproduktivitet (hvor mye du får gjort for pengene)--som kan ses på som et mål på innovasjon, sier IMF-sjef Christine Lagarde.

I industrilandene har produktivitetsveksten falt til 0,3 prosent fra 1 prosent før finanskrisen. Det samme skjer i mange fremvoksende økonomier, som Kina. Selv før krisen var produktivitetsveksten svak.

– Vi anslår at hvis total faktorproduktivitet (hvor mye du får gjort for pengene) hadde fulgt trenden før krisen, så ville brutto nasjonalprodukt i industrilandene ha vært rundt 5 prosent høyere i dag, sier Lagarde.

Det tilsvarer å tilføre et ekstra Japan i verdensøkonomien, ifølge IMF-sjefen.

– Enda et tiår med svak produktivitetsvekst ville underminere veksten i global levestandard, sier hun.

Selv om automatisering og teknologi kan gjøre arbeidere mer produktive i fremtiden, så mener IMF at verdens land må gjøre mer for å sikre at de jobber smart nok.

Den norske regjeringen har også understreket hvor viktig det er å få mer ut av pengene, for å unngå å måtte øke skattene eller kutte i offentlige tjenester.

Hvis vi øker arbeidsinnsatsen med 10 prosent fra i dag, så vil underdekningen i budsjettene mellom 2030 og 2060 øke med bare tre milliarder kroner i året i stedet for fem milliarder i året, sa statsminister Erna Solberg da hun la frem Perspektivmeldingen.

Les mer: Slik er Sivs første økonomiske langtidsvarsel

Les også

IMF mener Trump kan redde eller ødelegge verdensøkonomien

Dette er utfordringene

IMF-sjef Christine Lagarde lister opp tre utfordringer som gjør det krevende å få mer ut av arbeidskraften:

  • aldrende befolkning
  • svakere utvikling i verdenshandelen
  • ikke alle land har klart å rydde opp i økonomien etter finanskrisen

Spesielt det siste er et problem. Mange selskaper måtte kutte i investeringer og selge eiendeler på billigsalg etter krisen.

Det får virkninger på hvor mye de får ut av arbeidskraften i mange år etterpå, ifølge et ferskt notat fra IMF.

Mange mener at markedene må få virke fritt, men IMF understreker at stater også har en viktig rolle i å gjøre samfunnet mer effektivt. Smarttelefonen bygger for eksempel på statlig utviklede teknologier som trådløse nettverk, gps og trykkskjermer, påpeker organisasjonen.

Les også

Kan gå 150 mrd. i minus i 2060: Slik vil Erna lukke gapet

Ønsker mer handel

Noen av nøklene til å få mer ut av arbeidskraften er ifølge Lagarde utdanning og forsking og utvikling. Her bør statene investere mer og legge mer til rette for næringslivet, mener hun.

– IMFs undersøkelser viser at hvis utviklede økonomier kunne øke privat forskning og utvikling med 40 prosent i snitt, så kunne de øke bnp med 5 prosent på lang sikt, sier Lagarde.

– I tillegg mener jeg sterkt at det å forsterke handelen som en motor for felles vekst vil redusere usikkerhet og øke produktiviteten, sier hun.

IMF peker også på et tema som har bekymret mange etter Brexit og USA-valget, nemlig følgene av globaliseringen, og arbeidere som mister jobbene sine og verdigheten sin, eller frykter at de vil gjøre det.

– Et viktig første steg er å hjelpe slike arbeidere gjennom målrettede utdanningsprogrammer, opplæring og jobbinsentiver, sier Lagarde.

Hun peker særlig på utdanning som en viktig faktor. Svak oppgang i utdanningen har svekket utviklingen i hvor mye man får ut av arbeidskraften med 0,3 prosent årlig siden 1990-tallet, ifølge IMF.

Målet må være å redusere økonomiske forskjeller og samtidig få mer ut av arbeidskraften, konkluderer Lagarde.

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Christine Lagarde
  2. IMF
  3. Erna Solberg
  4. Finanskrisen
  5. Perspektivmeldingen
  6. Brexit

Flere artikler

  1. OECD spår vekstøkning neste år

  2. Hullet i perspektivet

  3. Flere uromomenter for britisk økonomi enn brexit

  4. Første langtidsvarsel for økonomien: Frykter ikke «haikjeften»

  5. IMF om USA: Gjeldsveksten er ikke bærekraftig