Slik vil IMF løse vekstgåten

IMF-sjef Christine Lagarde tror at handel kan bidra til å løse en av gåtene i verdensøkonomien, nemlig hvorfor veksten i produktivitet stanser opp.

ØNSKER HANDEL: Handel og utdanning blir viktige faktorer for å få opp produktiviteten, det vil si å jobbe smartere og få mer ut av pengene og arbeidskraften. De siste årene har produktivitetsveksten stanset opp i mange industriland. Her er Lagarde sammen med sentralbanksjef Øystein Olsen på et arrangement i Norges Bank i 2016.
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert: Publisert:

Den talen IMF-sjef Christine Lagarde holdt for American Enterprise Institute i Washington mandag, kunne hun like godt ha holdt for et norsk publikum.

Norge står nemlig overfor lignende problemer som både USA, Europa og Kina – ved at en viktig vekstmotor har stanset opp, særlig etter finanskrisen.

Et nøkkelord i Lagardes tale var nemlig produktivitet, eller hvor mye vi får ut av arbeidskraften og kapitalen vi investerer.

Levestandarden globalt kan falle hvis ikke statene investerer mer i forskning og utdanning og får opp veksten i produktiviteten, advarte Lagarde.

Også Norge må jobbe smartere hvis vi skal klare å finansiere velferdsstaten frem til 2060 uten skatteøkning eller dårligere tjenester.

Dette var et viktig tema da den norske statsministeren og finansministeren la frem Perspektivmeldingen i forrige uke.

Les mer: Slik vil Erna lukke inntektsgapet etter 2030

I stedet har produktivitetsveksten stoppet opp i mange industriland.

Svekker veksten

– Det siste tiåret har det vært en kraftig brems i målbar produksjon per arbeider og total faktorproduktivitet (hvor mye du får gjort for pengene)--som kan ses på som et mål på innovasjon, sier IMF-sjef Christine Lagarde.

I industrilandene har produktivitetsveksten falt til 0,3 prosent fra 1 prosent før finanskrisen. Det samme skjer i mange fremvoksende økonomier, som Kina. Selv før krisen var produktivitetsveksten svak.

– Vi anslår at hvis total faktorproduktivitet (hvor mye du får gjort for pengene) hadde fulgt trenden før krisen, så ville brutto nasjonalprodukt i industrilandene ha vært rundt 5 prosent høyere i dag, sier Lagarde.

Det tilsvarer å tilføre et ekstra Japan i verdensøkonomien, ifølge IMF-sjefen.

– Enda et tiår med svak produktivitetsvekst ville underminere veksten i global levestandard, sier hun.

Selv om automatisering og teknologi kan gjøre arbeidere mer produktive i fremtiden, så mener IMF at verdens land må gjøre mer for å sikre at de jobber smart nok.

Den norske regjeringen har også understreket hvor viktig det er å få mer ut av pengene, for å unngå å måtte øke skattene eller kutte i offentlige tjenester.

Hvis vi øker arbeidsinnsatsen med 10 prosent fra i dag, så vil underdekningen i budsjettene mellom 2030 og 2060 øke med bare tre milliarder kroner i året i stedet for fem milliarder i året, sa statsminister Erna Solberg da hun la frem Perspektivmeldingen.

Les mer: Slik er Sivs første økonomiske langtidsvarsel

Les også

IMF mener Trump kan redde eller ødelegge verdensøkonomien

Dette er utfordringene

IMF-sjef Christine Lagarde lister opp tre utfordringer som gjør det krevende å få mer ut av arbeidskraften:

  • aldrende befolkning
  • svakere utvikling i verdenshandelen
  • ikke alle land har klart å rydde opp i økonomien etter finanskrisen

Spesielt det siste er et problem. Mange selskaper måtte kutte i investeringer og selge eiendeler på billigsalg etter krisen.

Det får virkninger på hvor mye de får ut av arbeidskraften i mange år etterpå, ifølge et ferskt notat fra IMF.

Mange mener at markedene må få virke fritt, men IMF understreker at stater også har en viktig rolle i å gjøre samfunnet mer effektivt. Smarttelefonen bygger for eksempel på statlig utviklede teknologier som trådløse nettverk, gps og trykkskjermer, påpeker organisasjonen.

Les også

Kan gå 150 mrd. i minus i 2060: Slik vil Erna lukke gapet

Ønsker mer handel

Noen av nøklene til å få mer ut av arbeidskraften er ifølge Lagarde utdanning og forsking og utvikling. Her bør statene investere mer og legge mer til rette for næringslivet, mener hun.

– IMFs undersøkelser viser at hvis utviklede økonomier kunne øke privat forskning og utvikling med 40 prosent i snitt, så kunne de øke bnp med 5 prosent på lang sikt, sier Lagarde.

– I tillegg mener jeg sterkt at det å forsterke handelen som en motor for felles vekst vil redusere usikkerhet og øke produktiviteten, sier hun.

IMF peker også på et tema som har bekymret mange etter Brexit og USA-valget, nemlig følgene av globaliseringen, og arbeidere som mister jobbene sine og verdigheten sin, eller frykter at de vil gjøre det.

– Et viktig første steg er å hjelpe slike arbeidere gjennom målrettede utdanningsprogrammer, opplæring og jobbinsentiver, sier Lagarde.

Hun peker særlig på utdanning som en viktig faktor. Svak oppgang i utdanningen har svekket utviklingen i hvor mye man får ut av arbeidskraften med 0,3 prosent årlig siden 1990-tallet, ifølge IMF.

Målet må være å redusere økonomiske forskjeller og samtidig få mer ut av arbeidskraften, konkluderer Lagarde.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Christine Lagarde
  2. IMF
  3. Erna Solberg
  4. Finanskrisen
  5. Perspektivmeldingen
  6. Brexit

Flere artikler

  1. OECD spår vekstøkning neste år

  2. Hullet i perspektivet

  3. Flere uromomenter for britisk økonomi enn brexit

  4. Lagardes premiere i ESB: Etterlyser ny politikkmiks og økte investeringer

  5. IMF om USA: Gjeldsveksten er ikke bærekraftig