Kinas sorte hull

Meglerhus estimerer at rundt halvpartene av midlene til å holde oppe børsmarkedet, er brukt opp. Gjeldsnivået øker og myndighetenes intervesjon ser ikke ut til å gi makroøkonomiske effekter.  Det koster penger å drive sorte hull.

Kinas historiske vekst de siste ti årene gjør at storøkonomien befinner seg i et slags limbo mellom et utdatert og moderne marked.

PMI-tallene som kom inn forrige uke, er kanskje det beste bildet på det. Den tradisjonelle industrinæringen leverte en innkjøpssjefindeks på 47,8, godt under 50 som er terskelen for om farten i industrien øker eller synker. Det står i motsetning til servicenæringens innkjøpssjefindeks som ble 53,8 i juli, den høyeste på 11 måneder. Det gir et godt bilde på overgangen fra sekundær til tertiær industri som landet nå går gjennom.

Denne endringen går derimot ikke smertefritt.

Høy prislapp på børskontroll

Financial Times skriver torsdag om Goldman Sachs' estimater som viser at de kinesiske myndighetene har brukt 144 milliarder dollar, svimlende 1.200 milliarder norske kroner, til å holde Kinas børsmarkeder oppe. Meglerhuset tror det totale fondet som brukes til å regulere markedet, er på rundt 322 milliarder dollar.

– Den endelige prislappen får vi nok ikke se før de skal selge seg ut igjen. Det var flere som var skeptiske da «the Fed» (sentralbanken i USA red.anm.) kjøpte seg inn for å tilføre likviditet, men de har endt med å tjene gode penger på det. I Kina kan vi nok ikke si det samme, og de vil mest sannsynlig sitte med et tap, sier Ole André Kjennerud, seniorøkonom i DNB Markets.

Nøyaktig hvor stort dette fondet er, det imidlertid ingen som vet.

– I prinsippet kan sentralbanken fortsette å trykke penger og pøse disse inn i markedet, sier Kjennerud til E24.

Børsene stabiliserte seg noe forrige uke etter en turbulent periode uken før. Shanghais A-aksjer endte opp 3,35 prosent, mens den mindre Shenzhen-indeksen var opp 3,15 prosent for uken. Mandag fortsetter oppturen: Shenzhen er opp 2,92 prosent og Shanghai er opp 3,20 litt over klokken seks mandag morgen. Det betyr imidlertid ikke at den kinesiske befolkningen har fått tro på markedet igjen.

FØLG MARKEDET I E24S AKSJELIVE!

– Alt av bevegelser er styrt av myndighetene. At vi nå ser en oppgang, er, etter all sannsynlighet, myndighetenes kjøp av aksjer, sier Kjennerud som kaller det «et ikke-marked».

Litt over 12 prosent av selskapene på Shanghai-børsen er fremdeles suspendert. Shenzhen har fremdeles rett over 23 prosent suspendert fra børshandel.

Råtne lån øker

Kun forbigått av land i eurosonen som har hatt behov for kriselån, har Kina latt sin gjeldsbyrde vokse til rekordhøye 250 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP). 26.000 milliarder dollar er den estimerte summen på det gigantiske gjeldsfjellet ifølge Business Insider. Til sammenligning har USA 18.000 milliarder dollar i statsgjeld, hvor 7,2 prosent er eid av kinesiske investorer. Kinas statsgjeld er imidlertid langt lavere og estimeres til rundt 64 prosent av BNP i en rapport fra McKinsey.

I første halvår økte kinesiske bankers råtne lån med 35,7 prosent grunnet lavere økonomisk vekst og problemer for industriselskaper.

Misligholdte lån (Non-performing loans, NPLer) økte med 322,2 milliarder yuan, eller 52 milliarder dollar til 290 milliarder dollar ved utgangen av juni måned ifølge et notat Reuters har fått tilgang på. Disse lånene skal nå utgjøre 1,82 prosent av bankenes utlånsportefølje, en økning på 0,22 prosentpoeng.

– Nivået er fremdeles veldig lavt, og langt lavere enn hva bankene hadde rapportert dersom de hadde benyttet samme standarder som vestlige banker, sier Kjennerud og utdyper:

– For en økonomi som har bremset veksten fra tosifrede tall til 7 prosent, hvor 1 av 5 industriselskaper går med underskudd, er det kunstig at vi ikke har en større andel råtne lån enn det som er rapportert.

På samme tid har kinesiske bankers resultater bremset 13 prosent i første halvår sammenlignet med samme tid i fjor.

– I det store bildet, som viser nedbremsingen i Kinas økonomiske vekst, begynner sannheten om banksektorens risiko og komme frem, skal Shang Fulin, leder av Kinas bankreguleringskommité, ha sagt i notatet nevnt ovenfor.

De største statlige eide bankene vil rapportere sine halvårsresultater de førstkommende ukene.

Det svarte hullet

Et bedre bilde på summen av dårlige gjeldseiendeler får vi dersom vi legger til en tilleggsfaktor.

– «Speical mentions loans» er lån som nesten har fått status som råtne. Dersom vi legger de til de som faktisk er råtne, vil summen bli rundt 5 prosent, noe som trolig er mer representativt. Andelen har økt fra 3,5 prosent i begynnelsen av 2014, forklarer Kjennerud som tror de forfalte lånene vil fortsette å stige i fremtiden.

Gjeldsveksten i privat sektor har økt dobbelt så mye i Kina og Hongkong som neste på listen, Sverige og Singapore, og det kan tyde på at bankene står ovenfor problemer i tidene som kommer.

– Utviklingen er litt vanskelig å tolke for tiden. På den ene siden ser vi rask vekst i bankenes utlån, som har økt med 12–13 prosent høyere fra samme tid i fjor. Samtidig faller innskuddene i banksystemene, og vi ser i stedet at gjeldsopptaket kun går til å betale andre lån utenfor Kinas grenser, sier Kjennerud.

Samtidig faller innskuddene i banksystemene, noe som tyder på at gjeldsopptaket kun går til å betale andre lån utenfor Kinas grenser.

– Dette viser at den stimulerende politikken, som har inkludert lettelse på reservekrav, rentekutt, og tilførsel av likviditet ikke vil ha noen innvirkning på realveksten fremover, konkluderer Kjennerud.

Kinas sentralbanks kvartalsundersøkelse viser at bankene rapporterer om en svekket låneetterspørsel. Det indikerer at oppbremsingen i investeringer ikke vil avta med det første.

– Vi vet ikke nok om soliditeten til bankene, og det forblir det svarte hullet i Kinas økonomi, sier Kjennerud og peker på at myndighetene tidligere har styrket balansen deres og sikret utlånsveksten.

Kina selv sier er at de har en gjeld på 20 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP), men om potensielle tap og statsgjeld legges til, tror Kjennerud den reelle gjeldsbyrden er på rundt 60 prosent og advarer:

– Dersom vi tar med alle potensielle tap som ligger i banksystemet, vil gjelden kunne hoppe ganske mye. Erfaringsmessig er det lite gunstig å ha en statsgjeld som nærmer seg 100 prosent av BNP, særlig dersom veksten i økonomien er avtagende, slik Kina opplever nå.