Derfor kan det bli ny krisevår for Hellas

På halvannet år med sonderinger og forhandlinger har eurosonen og IMF ikke beveget seg en tøddel om den kanskje viktigste detaljen i Hellas-forhandlingene.

MØRKE SKYER: Det er regntunge skyer over parlamentsbygningen i Aten. Det kan gå mot en ny og langtrukken krisevår for Hellas.

Foto: Angelos Tzortzinis AFP
  • Johann D. Sundberg
Publisert: Publisert:

Det er høyst diskuterbart hvor uttrykket «djevelen er i detaljene» egentlig stammer fra.

Men for forhandlingene om Hellas og den greske statsgjelden er det helt åpenbart at tallet 3,5 prosent er blitt en noe nær djevelsk detalj. Den har så langt forhindret at det internasjonale pengefondet (IMF) vil bli med på eurosonens redningspakke til Hellas.

Det i seg selv setter hele hjelpeprogrammet i fare fordi flere eurosoneland, med Tyskland i spissen, insisterer på at IMF skal med.

Dermed risikerer grekerne en ny vår med endeløse og ufruktbare runder med forhandlinger og i verste fall at statskassen går tom til sommeren.

Les også

Lekket IMF-rapport om Hellas: Advarer mot gjeldseksplosjon

Nytt ministermøte 20. februar

Finansministrene i eurosonene skal diskutere Hellas på nytt på sitt møte 20. februar og det er et betydelig ønske om å komme nærmere en enighet på dette møtet.

For i mars begynner den svært spennende valgsesongen i i eurosonen med parlamentsvalget i Nederland og få sittende regjeringen ønsker at upopulære hjelpetiltak overfor Hellas skal påvirke valgutfallene.

Men for Hellas vil ikke et resultatløst møte 20. februar utløse noen umiddelbar krise. Ifølge Bloomberg går statskassen først tom i juli, selv om nye lån fra eurosonens krisefond ESM lar vente på seg.

Det er kun to måneder før tyskerne går til valg!

Først litt bakgrunn:

I juli 2015, da den greske statskassen var tom og landets banker var delvis stengt, besluttet eurosonens statsledere å gi Hellas den tredje økonomiske krisepakken siden 2010. (se faktaboks om de to første og status for den tredje)

Denne gangen var pakken på opp til 86 milliarder euro over tre år.

Det vanskelige trekløveret

Den tredje hjelpepakken var blant annet basert på tre forutsetninger som det nå viser seg fryktelig vanskelig å kombinere:

1) IMF skal ta en andel av hjelpepakken.

2) Hellas skal få lettelser i nedbetalingen av gjelden til eurosonen.

3) Det greske statsbudsjettet skal ha et primæroverskudd (overskudd før betjening av gjeld) på 3,5 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) i 2018. Det legges også opp til høye primæroverskudd i årene som kommer.

Spørsmålet om eventuelle lettelser i gjelden er ikke det egentlige hovedproblemet.

Les også

Hellas venter sterkeste vekst på ti år i 2017

Hellas har gått gjeldslette

Finansministrene i eurosonen besluttet allerede i mai i fjor lettelser i rentebelastningene og tilbakebetalingen av gjelden.

I et innlegg Financial Times denne uken hevder Klaus Regling, som er sjef for eurosonens krisefond ESM, at Hellas med disse tiltakene i sum har fått lettet sin gjeldsbyrde med 40 prosent og årlige besparelser på åtte milliarder euro i mange år fremover.

UENIGE: IMF-sjef Christine Lagarde i samtale med ESM-sjef Klaus Regling under et krisemøte om Hellas sommeren 2015. De to institusjonene ser svært forskjellig på hva som er realistisk å vente seg av greske budsjetter i årene som kommer.

Foto: Michel Euler AP

Gjeldslettetiltakene eurosonens finansministre vedtok i mai i fjor var nok til at IMF i prinsippet sa seg villige til å bli meg i hjelpepakken. Og det var meningen om at man skulle forhandle frem en avtale om at IMF kommer med i hjelpepakken innen utgangen av 2016.

I dag, snart halvannen måned etter at fristen gikk ut, er en avtale om at IMF kommer med i hjelpepakken ennå ikke på plass.

Utover en forskjell i vurderingen av utviklingen i den greske økonomien, er det fortsatt kravet om et primæroverskudd på 3,5 prosent av BNP som er den store bøygen.

IMFs motstand mot overskuddskravet

For mens eurosonens ledere tviholder på overskuddskravet, mener IMF absolutt alt er galt med dette kravet.

I et notat fra IMF datert 12. desember i fjor oppsummerer IMFs forhandlere Maurice Obstfeld og Poul M. Thomsen sin motstand mot budsjettkravet på følgende måte:

– IMF krever ikke ytterligere innsparingstiltak. Tvert i mot. Da den greske regjeringen ble enige med sine europeiske partnere om ESM-programmet om å presse den greske økonomien til et primæroverskudd på 3,5 prosent i 2018 advarte vi om det vil utløse et omfang av budsjettkutt som kunne forhindre den begynnende økonomiske oppgangen å feste seg. Vi anslo at tiltakene i ESM-programmet kun ville skape et primæroverskudd på 1,5 prosent av BNP, og at dette ville være tilstrekkelig for oss til å støtte programmet,» skriver Obstfeld og Thomsen.

Men i stedet har den greske regjeringen, i forståelse med ESM, vedtatt et program som skal utløse nye omfattende automatiske budsjettkutt om det viser seg at målet om 3,5 prosent primæroverskudd.

Les også

Nå krangler Hellas med kreditorene igjen

I notatet skriver Obstfeld og Thomsen at dette tiltaket var i strid med IMFs uttrykte anbefaling til den greske regjeringen og eurosonens ledere.

– Vi har ikke endret vår oppfatning om at Hellas ikke trenger flere innsparingstiltak på dette tidspunkt. Å hevde at det er IMF som krever det er å snu sannheten på hodet, skriver IMFs forhandlere.

Og selv om også IMF konstaterer at den økonomiske utviklingen etter krisesommeren 2015 har gått bedre enn fryktet, er IMF mindre optimistiske med hensyn til utviklingen inn i 2018 enn den greske regjeringen og landets europeiske långivere legger til grunn.

Og i et intervju med greske capital.gr før jul innrømmet ESM-sjef Regling at forskjellig grad av optimisme i seg selv påvirker i hvilken grad man tror på at grekerne vil klare et primæroverskudd på 3,5 prosent i 2018.

– IMF har et mer pessimistisk anslag. Vi er overbevist om at vårt anslag er godt, men ingen kan være 100 prosent sikre, sa han i intervjuet.

En av grunnene til at IMF er mer pessimistiske med hensyn til den økonomiske utviklingen i Hellas er knyttet til at IMF er mindre fornøyd med fremdriften i reformene av den greske økonomien.

Les også

Her kan man betale restskatten sin i 100 avdrag

IMF ønsker flere reformer..

De mener den greske økonomien fortsatt trenger nye og vekstfremmende reformer.

I et notat i spørsmål-svar form publisert på IMFs hjemmeside denne uken, trekker IMF spesielt frem et effektivt og rettferdig skattesystem.

– Hellas trenger å bredde grunnlaget for den personlige inntektsskatten for å få en rettferdig fordeling av skattebyrden. Inntektene dette vil skape kan bli brukt på å redusere høye skattesatser som nå sender arbeidsplasser inn i uformelle økonomien eller til nabolandene, skriver IMF.

IMF er også opptatt av at grekerne har kommet for kort når det gjelder håndtering av banklån og skattegjeld som ikke blir betjent.

..og innkreving av skatt!

I notatet hevder IMF at 45 prosent av alle bankutlån ikke betjenes som de skal og at utbetalte skatter utgjør 70 prosent av BNP!

– Hellas trenger å angripe skattesnyteri og stor skattegjeld til staten ved å tilpasse skattegjelden basert på skattebetalernes evne til å betale, og å styrke innkrevingen i forhold til de som har råd til å betale skattegjelden sin, men som velger å ikke gjøre det, skriver IMF blant annet.

Da forholdet mellom Hellas og kreditorene for alvor gikk surt høsten 2014 ble den daværende konservative regjeringens lettelser i tilbakebetaling av skattegjeld noe av det kreditorenes representanter brukte som eksempel på feilaktig politikk.

Les også

Slik har Hellas brukt milliardene de har fått i kriselån

Les også

Slik mener EU at grekerne skal bruke krisepakken

Les også

Eurosonen åpner for gjeldslette for Hellas

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Hellas
  2. IMF
  3. EU
  4. Euro

Flere artikler

  1. Ny Hellas-avtale ga gresk børsoppgang

  2. Grekerne forbereder seg på økonomisk selvstendighet

  3. Grekerne tok 6,3 milliarder euro ut av madrassene i fjor

  4. Grekerne kjemper desperat for gjeldslette

  5. Tsipras sier gresk gjeldssanering er like rundt hjørnet