– Vi trenger hjelp

Jasmine Romero har panikk. Hennes familie er én av flere millioner amerikanske husstander som har pådratt seg husleiegjeld under pandemien. Nå har de mistet beskyttelsen mot å bli kastet ut.

SAN FRANCISCO (E24): I snart tolv år har Jasmine Romero og familien hennes bodd i den samme leiligheten. De flyttet inn da eldstedatteren var rundt seks måneder gammel, og selv om det ble trangt med tiden, er de blitt boende.

Nå deler familien på fire ett soverom, men husleien på ca. 15.000 i måneden er rimelig til å være i San Francisco.

– Vi trenger noe større, men vi har ikke råd, sier Romero og slår oppgitt ut med armene.

Men den siste tiden er frustrasjonen over liten plass fullstendig overskygget av en annen utfordring: Familien har ikke hatt penger til å betale husleien i det hele tatt.

Måned etter måned har gjelden hopet seg opp. Nå skylder de huseieren godt over 150.000 kroner.

– Det er en veldig vanskelig situasjon, sier Romero, som opprinnelig kommer fra Mexico.

Mistet jobben

Ektemannen hennes, Marcos Coot, ble arbeidsledig etter utbruddet av pandemien. Da stengte restauranten hvor han hadde jobbet i en årrekke. Nå har den åpnet igjen, men skiftene er langt kortere enn før, forteller han.

Mens han tidligere klokket inn 22 timer på én helg, jobber han nå like mye i løpet av en hel uke.

– Det er ikke så mange kunder, sier Coot.

Jasmine Romero pleide på sin side å selge skjønnhetsprodukter, men er nå hjemme med yngstedatteren Nathaly (7). Syvåringen har en funksjonshemning som gjør at hun har et spesielt ganglag og ikke kan ta til seg næring.

I tillegg får hun anfall hvor hun mister bevisstheten.

Derfor trenger hun spesiell oppfølging for å kunne gå på skolen, noe familien ikke har fått gjenoppnevnt etter at skolene åpnet igjen i høst.

– Det gjør det krevende å jobbe, sier Romero.

Nå frykter hun at de blir tvunget til å flytte ut av leiligheten etter at en statlig beskyttelsesordning utløp i slutten av forrige uke.

– Jeg får panikk ved tanken på at vi kan bli kastet ut, sier hun.

– Vi trenger hjelp fra myndighetene, og det er mange mennesker i samme situasjon som oss.

Skylder milliardbeløp

Covid-19 har ført til boligkrise i USA. Over 5,8 millioner amerikanske husholdninger sitter fortsatt med husleiegjeld, ifølge de siste estimatene fra amerikanernes svar på SSB, basert på en undersøkelse fra midten av september.

Her anslås det at rundt 3,2 millioner husholdninger står i fare for å bli kastet ut av hjemmene sine i løpet av de neste to månedene.

Totalt skylder amerikanske leietagere svimlende 14,8 milliarder dollar i husleie, tilsvarende cirka 127 milliarder kroner.

Leietagerne har tidligere vært beskyttet av et føderalt forbud mot utkastelse, men president Joe Biden ble stanset av Høyesterett da han forsøkte å videreføre dette i begynnelsen av august.

Samme måned var det en økning i antall utkastelser i tre delstater og 13 byer, ifølge data fra Eviction Lab, som fører statistikk for deler av USA. Men i store deler av landet har det fortsatt vært statlig og lokal beskyttelse på plass, noe som trolig har hindret drøssevis fra å bli sendt på gaten.

Nå er også mange av disse ordningene i ferd med å løpe ut.

I California forsvant beskyttelsesordningene 1. oktober. Det innebærer at både privatpersoner og bedrifter kan kastes ut dersom de ikke betaler leie – i delstaten med flest gjeldstyngede leietagere, ifølge San Francisco Chronicle.

Husholdningene som ligger bakpå, har i snitt en gjeld på litt over 40.000 kroner.

– Dette er en betydelig sum penger, spesielt for husholdninger med lavere inntekt, sier Carolina Reid, førsteamanuensis i by- og regional planlegging ved University of California, Berkeley.

– Så det er stor bekymring for skjebnen til disse leietagerne, sier hun.

Fjerner arbeidsledighetstrygd

Carolina Reid tror likevel ikke at vi umiddelbart vil se et ras av folk som blir kastet ut av hjemmene sine, blant annet fordi det finnes føderale og statlige ordninger hvor leietagere som oppfyller visse kriterier kan søke om å få dekket gjelden sin.

– Problemet er at det har vært vanskelig å få disse pengene ut til leietagere, og spesielt de leietagerne som trolig trenger det mest, sier hun.

I slutten av august hadde bare 11 prosent av en føderal pott på 46,5 milliarder dollar blitt delt ut, ifølge New York Times. I California er utbetalingsraten hittil cirka den samme.

Jasper Wilde er en av de heldige som har fått slettet gjelden sin på cirka 90.000 kroner, men etter at hun mistet jobben i april 2020, har hun bare hatt midlertidig arbeid i noen måneder.

Ettersom hun fortsatt er arbeidsledig, aner hun ikke hvordan hun skal dekke husleien for oktober. Hun tror hun kan søke om nye offentlige midler, men vet ikke om hun vil kvalifisere.

Hvis hun ikke betaler, tror hun at hun blir kastet ut.

– Det har vært så mye usikkerhet, og nå er også arbeidsledighetstrygden kuttet, sier Wilde, med henvisning til flere føderale ledighetsprogrammer som ble avskaffet i september:

Jasper Wilde er i selskap med 7,5 millioner amerikanere, som er rammet av de føderale ledighetskuttene.

– Dette er veldig ille, spesielt når vi ser på ledighetstallene og hvilke næringer som har fått vind i seilene igjen, sier førsteamanuensis Carolina Reid.

Hun påpeker at særlig turist- og serveringsbransjen henger etter.

– Dette er næringer hvor vi vet at de fleste lavinntektsfamilier jobber, og når arbeidsledighetstrygden deres blir kuttet, og de sliter med å få fulltidsjobb, vil det undergrave muligheten deres til å både betale gjeld, men også løpende husleie, sier hun.

– Så vi er også bekymret for hva som skjer om seks måneder.

Måtte selge

På den andre siden har situasjonen påvirket mange huseiere negativt. Den siste tiden har det vært en kraftig økning i antall som har sett seg nødt til å selge, ifølge advokat John McDermott i National Apartment Association.

– De hadde boliglån og fikk ikke husleie, så de kuttet bare tapene sine og sa: «Ok, jeg er ute av denne bransjen», sier han.

Huseierorganisasjonen saksøkte helsemyndighetene for utkastelsesforbudet, som de mener har ruinert utleiebransjen. Men flesteparten av medlemmene deres har samarbeidet med leietagerne sine om eksempelvis redusert leie, påpeker McDermott.

Det er også inntrykket til førsteamanuensis Carolina Reid.

– Den største bekymringen er utleiere som ikke har et så positivt forhold til leietagerne sine, sier hun.

De som eier bygninger hvor husleien er låst til leietager, for eksempel, kan øyne en mulighet til å øke inntjeningen nå.

– Hvis ikke vi ser en intensivering av arbeidet med å bringe økonomisk støtte direkte til leietagere og utleiere, tror jeg vi kommer til å se en økning i utkastelser i løpet av de neste tre til seks månedene, sier Reid.

Jasmine Romero og Marcos Coot er blant alle dem som ikke engang har søkt om offentlig boligstøtte. I likhet med mange andre, kjente de ikke til ordningen, og de har ikke spesielt stor tillit til at de vil bli prioritert.

Hvordan de skal dekke husleiegjelden, vet de ennå ikke.

– Vi har ubetalte elektrisitetsregninger også, sier Coot.

I gangen i leiligheten deres står det stablet kasser med den næringen som yngstedatteren får gjennom en sonde i magen.

Romero påpeker at syvåringens situasjon vil gjøre det enda vanskeligere om de blir uten fast bopel.

– Hvis de kaster oss ut, er jeg aller mest bekymret for hvordan det går med henne.