Seks måneder med krig i Ukraina har rystet Europa. Humanitært, økonomisk og politisk.
Russiske gasskraner stengte og priser skjøt i været.
Et samlet vesten slo til med knallharde økonomiske sanksjoner mot Russland.
Samtidig har Vladimir Putin sett østover og knyttet sterkere bånd til Kina.

Seks måneder med krig i Ukraina

E24 oppsummerer det siste halvåret med krig.

Publisert:

24. februar invaderte Russland nabolandet Ukraina.

5.237 sivile er drept og rundt 7.000 er såret, ifølge FN. Tallene er trolig langt høyere.

Nærmere 6,7 millioner ukrainere har flyktet til utlandet, minst like mange lever som flyktninger i eget land.

Hvor mange soldater som har falt er det ingen som vet.

Samtidig som krigføringen fortsetter på bakken i Ukraina, prøver Europa og vesten å håndtere en ny økonomisk virkelighet.

Allerede i fjor høst begynte Russland og Gazprom å holde igjen på gassleveransene i Europa. Russland hadde en kald vinter i 2020 og prioriterte å fylle sine egne gasslagre, før de sendte gassen til Europa gjennom gassrørledningen Nord Stream 1.

Russerne ble også beskyldt for å strupe gassleveransene i påvente av klarsignalet for å åpne det omstridte gassrøret Nord Stream 2, og at gasseksport ble Putins brikke i et utenrikspolitisk spill.

Europa slet også med å fylle opp gasslagrene, og gassprisene skjøt i været.

Russland er nemlig den desidert største energileverandøren til EU.

EU, som bruker gass til både oppvarming og matlaging, produserer selv lite gass. Russland står på sin side for 43 prosent av EUs gassimport, viser EUs egne tall.

Les også

Russland har et viktig pressmiddel: Gass til Europa

Spesielt Tyskland, et av EUs største og mektigste land, er avhenging av russisk gass. Her står Tysklands forbundskansler Olaf Scholz foran gassrørledningen Nord Stream 1.

En potensiell åpning av Nord Stream 2, som skulle gå direkte fra Russland til Tyskland, ville gjort avhengighetsforholdet enda sterkere.

– Hadde de kuttet gasstilførselen til Tyskland i morgen, hadde det vært krise, sa gassekspert Karen Sund i rådgivningsselskapet Sund Energy til E24 i vår.

Da krigen var et faktum, ble planene om å åpne Nord Stream 2 ble fullstendig skrinlagt og Russland bestemte seg for å slippe mindre gass gjennom rørene, har prisene virkelig steilet.

– Sjansen for at vi står overfor en vesentlig forverring av energikrisen i Europa er høy. Det blir en veldig tøff vinter i Europa.

Det sier sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets.

Men råvareanalytiker i SEB, Ole R. Hvalbye, mener det er lys i enden av tunnelen.

– Det er i kriser man skaper muligheter og etter dette året vil det være andre alternativer og tilbydere å velge mellom. Men dette året blir det helt jævlig, sier Hvalbye.

Tett sammen med gassprisen henger strømprisen.

Og aldri før har nordmenn i sør, vest og øst fått så store strømregninger i posten. Dag etter dag kan vi lese at strømprisen når nye rekorder. Grunnen er at det brått er mange flere hender som søker de samme energikildene, blant dem norsk vannkraft».

Strømprisene, som begynte å skyte fart allerede høsten 2021, ble bare enda høyere etter at Russland invaderte Ukraina. For som Hvalbye sier:

– Det drypper alltid ned til gassprisen.

Europas energikart er endevendt.

Også oljeprisen har kjent på krigens krefter. Litt under to uker etter at Russlands krigsmaskin rullet over grensene til Ukraina, den 8. mars, var prisen for ett fat nordsjøolje 133 dollar. Ikke siden finanskrisen i 2008 har prisen vært så høy.

Professor i petroleumsøkonomi, Ole Gunnar Austvik, kaller embargoene på russisk olje- og gass som et tveegget sverd, og han er usikker på om de svekker Russlands økonomi.

– Olje- og gass-sanksjonene har presset opp prisene slik at Russland har større inntekter på olje- og gass enn før krigen, sier han.

Han mener sanksjonene har skapt en omfordeling, der europeiske forbrukerne betaler mer, mens land som Norge og Russland, samt europeiske energiselskaper, tjener store penger.

– De som taper mest på sanksjonene er de som er mest avhengig av det, og nå er det slik at EU er mer avhengig av russisk gass enn omvendt. Russland selger mye til Kina, sier professoren.

Krigen i Ukraina har sendt prisene oppover fra et allerede stigende nivå. Spesielt på gass, strøm, olje, korn, matvarer og gjødsel.

Det har ført til den høyeste inflasjon i Europa på flere år.

En ukrainsk kornåker like ved den russiske grensen tok fyr i juli etter å ha blitt bombet av russiske styrker. Hveteprisene har skutt i været etter invasjonen.

– Matvareprisesituasjonen er en direkte effekt av at det ikke har vært mulig å få ut korn fra Ukraina og Russland, noe som har bedret seg de siste månedene, sier Austvik.

Han forklarer at prisveksten og den politiske uroen vil redusere den økonomiske veksten og investeringslysten.

– Usikkerhet er negativt for en investor.

Sjeføkonom Haugland sier aktivitetsindeksene i Europa viser god vekst i andre kvartal. For det har skjedd to ting samtidig: gjenåpningen av samfunnet etter coronapandemien som trekker i en retning, krigen i den andre.

– Andre kvartal hadde vært enda sterkere og utsiktene for høsten hadde sett betraktelig bedre ut hadde det ikke vært for krigen, sier Haugland.

Hun utelukker ikke at krigens økonomiske effekter er forsinket og at man vil se krigens fotavtrykk klarere i tallene etter hvert.

For å få bukt med de galopperende prisene, har sentralbanker prøvd å dra i nødbremsen, ved å heve rentene.

– Det vil ta tid før sentralbankene kan bøye av. Dette problemet går ikke over av seg selv. Hadde arbeidsledigheten vært høy før dette sjokket kom, så hadde jobben sannsynligvis allerede vært gjort. Da hadde man ikke trengt å sette opp rentene. Men nå må de det, sier Haugland.

Hun tror den høye prisveksten og sentralbankenes rentehevinger i tospann vil bidra til å dempe aktiviteten i økonomiene en god stund fremover.

– Konflikten i vesten og vestens sanksjoner gjør at Russland ser andre steder. Kina står med åpne armer, og vinneren nå er Kina – som kan være venner med alle, sier professor Austvik.

Russland skal onsdag ha holdt innledende samtaler med asiatiske kjøpere om å tilby olje til en rabatt på opptil 30 prosent, ifølge Bloomberg.

– Kina er nå den største importøren av russisk olje. Krigen har ført Kina og Russland nærmere.

Men krigen har også ført vesten nærmere.

– Vi samles også mot en ytre fiende. At Sverige og Finland går inn i NATO er et bilde på utviklingen i sikkerhetspolitikken, sier Austvik.

Også sjeføkonom Haugland ser tydelige tegn til hvordan krigen kan gi varige men til den globale økonomien.

– Jeg tror den bidrar til å forsterke tendenser som allerede var der, med svekket globalisering og styrket regionalisering. Det legger opp til en høyere kostnadsvekst fremover enn det vi har sett de siste 10 årene, og med det høye inflasjonsrater, sier Haugland.

Publisert:
Gå til e24.no