Sveits skjermer seg fra inflasjon: – Troen på at verdensøkonomien koker over er overdrevet

Norske milliardærer strømmer til Sveits. Der lever de nærmest skjermet for inflasjonen som herjer store deler av verden.

Inflasjonen i Eurosonen var i februar på 8,5 prosent målt mot samme måned i 2022. I Storbritannia er den fremdeles over ti prosent, mens tallene fra USA i januar lå på 6,4 prosent.

Så hvordan har det seg at lille Sveits ligger vesentlig lavere enn de fleste andre?

I 2022 nådde inflasjonen et toppnivå på 3,5 prosent. Dette var en toppnotering vi må 29 år tilbake i tid for å finne maken til, ifølge CNBC.

Til sammenligning ligger inflasjonen her hjemme i øyeblikket på 6,3 prosent.

– Som vi har forsøkt å påpeke overfor Norges Bank ganske lenge, passer ikke modellen vi styrer etter helt i det moderne samfunn, sier sjeføkonom i Eika-gruppen, Jan Ludvig Andreassen, til E24.

Hva er det Sveits gjør annerledes?

Sveitsisk økonomi er blant de sterkeste i verden, mener Andreassen. Byene Zürich og Genève var begge inne på topp ti listen over verdens dyreste byer i 2022, ifølge tall fra CNN.

Dette gjør at innbyggerne ikke er like sårbare for prisøkninger. Matprisene økte med 4 prosent i desember. Til sammenligning økte prisene med 19,8 prosent i Tyskland, Europas største økonomi.

– Her ligger inflasjonen lavt, men de har også et ekstremt fokus på å holde den nede. Kjøpekraften her er naturlig nok sterk, men samtidig har jeg inntrykket av at lokalbefolkningen synes inflasjonen er høy på 3 prosent, sier milliardær Tord Ueland Kolstad til E24.

På spørsmål om han selv merker noe til de smått økende matvareprisene i landet, småler han. Selv valgte eiendomsinvestoren å flytte til Luzern for et halvt år siden. Han mener forutsigbarheten i sveitsisk økonomi er hovedgrunnen til at de har en helt annen kontroll på inflasjonen enn andre land.

– Sveits og stabilitet er to sider av samme sak. Alt skal være forutsigbart. De er ekstremt forsiktige i å ta del i for mye på utsiden. Selv om vi skjønner at bank- og turistsektoren er en stor del av økonomien, er det ingenting landet står og faller på.

En sikker havn

I tillegg bidrar en sterk sveitsisk valuta, stabil tilgang på energi og tiltak for å kontrollere prisveksten til en relativt stabil økonomi. I tillegg har det alltid vært høye tariffer for å importere matvarer i landet. Det betyr at det tradisjonelt sett har vært handlet sveitsiske varer over disk.

Sveitsiske franc sees ofte på som en trygg havn i en ellers ustabil verdensøkonomi. Valutaen har holdt seg relativt jevn sammenlignet med andre de siste årene. Sveits er samtidig avhengig av internasjonal eksport, og eksporterer ifølge CNBC over 300 milliarder dollar årlig. Mye av dette dreier seg om dyre sveitsiske klokker og legemidler.

Derfor var det mange som ble overrasket da sentralbanken i landet, for første gang siden 2007, satte opp renten i juni i fjor. 0,5 prosentpoeng opp sørget for at styringsrenten nå ligger på minus 0,25 prosent.

Men kan Norge lære noe av Sveits? Det mener sjeføkonom Andreassen, selv om den sveitsiske sentralbanken tapte store summer i 2022.

– Vi må modernisere hele vår tenkning. Vi er et rikt land, og enda rikere blir vi. Vi burde prøve å bli mer lik dem. Jeg sier ikke at Norge er som Sveits, men denne universelle troen på at verdensøkonomien koker over er veldig overdrevet, sier han, før han fortsetter:

– Det går an å gjøre enkle grep, uten at det betyr at landbruket skal raseres. Jeg har selv foreslått å fjerne matmomsen. Andre land, som vi nå ser sliter, er mye mer privatisert enn det både vi og Sveits er. Vi må huske på at vareprisene verden over faktisk faller. Se på Kina. Der avtar inflasjonen. Er det da riktig av Norges Bank å sette opp renten i et feiende tempo? Raske rentehevinger øker kostnadene for bedriftene som igjen øker inflasjonen. Vi er inne i en «rente-pris-lønnsspiral», påpeker han.

Han er rask med å dra historiske paralleller:

– Dette er ikke 70-tallet, hvor man kunne kjøpe en vare og vente å selge den med profitt flere år senere. I gamle dager var det kredittreguleringer. Om inflasjonen spratt opp, økte ikke renten.

Han får støtte fra utflytter Kolstad, som er klar på at virkemidlene i norsk økonomi er tidvis ekstreme og handler mer om brannslukking enn den gjør i Sveits.

– Norske rammebetingelser er mer som Møllers Tran. Men det er ikke så unaturlig heller, med tanke på hvilke næringer vi har. Sveitserne er nok mer konservative, og evnen og viljen til å ta risiko er større i Norge. Selv om mye er likt, er det kulturelle forskjeller, påpeker Kolstad.

Ikke like påvirket av krigen

Men hva med Russlands invasjon av Ukraina? I motsetning til store deler av Europa, er ikke Sveits avhengig av hverken russisk olje eller gass. I 2022 steg energiprisene i landet med 16,2 prosent. Det er langt lavere enn eksempelvis i Nederland, Storbritannia eller Italia. Sistnevnte så en prisøkning på hele 64,7 prosent sammenlignet med året før.

Bodøværingen, som er helt åpen på at han er skatteflyktning, mener måten Sveits forvalter egen energi er eksempel til etterfølgelse for Norge, selv om Norge håver inn store summer på eksport av gass og strøm.

– I Norge har vi gjort strøm til en råvare, mens her er den for folket. I Norge er staten kongen, mens i Sveits er kantonenekantoneneKantonene i Sveits er delstater i den føderale staten Sveits. Historisk og fram til midten av 1800-tallet var hver kanton i den daværende konføderasjonen en suveren stat, med sine egne hærer og valutaer. Den nåværende føderale strukturen ble etablert i 1848. kongene. Det er mye mer demokratisk, påpeker han.

Tobias Strauman, professor ved universitetet i Zürich, mener privatiseringen av energibransjen vi ser over store deler av Europa, er uheldig.

– På kort siket var nok det en god idé, men det er ikke veldig bærekraftig. Vi ser flere av de største økonomiene bli hjemsøkt av det nå, sa Strauman i et intervju med amerikanske CNBC tidligere denne måneden.

– Det europeiske strømnettet er mer fragmentert enn man tror. Akkurat som i Norge, er overføringskapasiteten ut begrenset. Man bare forvalter det på to vidt forskjellige måter, sier Andreassen.

Hårete inflasjonsmål

Den sveitsiske sentralbanken har et inflasjonsmål på 2,4 prosent ved utgangen av 2023, før den skal ned på 1,8 prosent i 2024. Det er godt under toprosentmålet landet har, i likhet med Norge.

– Det mener jeg er helt realistisk at de skal kunne klare, sier Andreassen.