Spenningen øker rundt tidenes største EU-bot

To nye dommer i EU-domstolen kan gi pekepinner på hvordan utfallet blir i spørsmålet om den 13 milliarder euro store boten mot Apple. 

EUs konkurransekommissær, Margrethe Vestager

HEIKKI SAUKKOMAA / Lehtikuva
Publisert:

Tirsdag ble det klart at EU-kommisjonens krav om at Starbucks skal tilbakebetale 25 millioner euro i skatt til Nederland, avvises av EU-domstolen. EU-domstolen mener at kommisjonen ikke klarer bevise at Starbucks har mottatt ulovlig statsstøtte i form av skattefordeler.

I en annen, men lignende domsavsigelse, fikk kommisjonen medhold i at Fiat må tilbakebetale 23 millioner euro i skatt til Luxembourg.

– Dommene slår fast at kommisjonen kan håndheve reglene som statsstøtte på skatteområdet. Kommisjonen taper på dårlig begrunnelse i avgjørelsen om tilbakebetaling i Starbucks-saken, sier Bjørnar Alterskjær, partner i Kluge og ekspert på europeisk konkurranse- og statsstøtterett.

Sakene ble fulgt nøye for å få en pekepinn på hvordan utfallet blir i et annet søksmål knyttet til skatteregimer i EU skal opp.

Kravet om at Apple skal gjøre opp 13 milliarder euro i ubetalt skatt til Irland.

Les også

Slik kan USA ta opp kampen med teknologikjempene

Dårlig håndverk

Sakene er bare to i en rekke lignende saker ført av EU-kommisjonens arm for konkurranserett de siste årene. Skattepolitikk er i utgangspunktet medlemslandenes eget anliggende, hvilket har gjort sakene til kilde for konflikt.

– Kommisjonen kan ikke få bukt med medlemsland som ønsker å lokke bedrifter med gunstige skatteregimer, men de har potente virkemidler for å håndheve reglene om statsstøtte, sier Alterskjær. 

EU-kommissær for konkurransepolitikk, Margrethe Vestager, deler i en uttalelse Alterskjærs oppfatning av dommene. 

– Avgjørelsen bekrefter at selv om medlemsstatene selv bestemmer sine egne skatteregler, så må de fatte disse i tråd med EU-lovverket, inkludert reglene om statsstøtte.

Ifølge Vestager vil kommisjonen fortsette å undersøke om skatteregimene til medlemsstatene bryter EU-reglene om statsstøtte. 

Les også

Apple mener EU-bot er «fullstendig urealistisk»

Alterskjær mener det først og fremst er begrunnelsen for tilbakebetaling det skranter på i kommisjonens avgjørelse. 

– Trenden er at statsstøtte i form av skatt gås mye nøyere i sømmene enn tidligere, og EU-domstolen har med tiden har blitt mye mindre villig til å ukritisk akseptere kommisjonens begrunnelser. 

Problematisk i Apple-saken

Sakene er imidlertid for små fisk å regne stilt opp mot kravet om tilbakebetaling mot Apple. Selskapet ble i 2016 beordret til å tilbakebetale 13 milliarder euro i skatt til Irland hvor Apple har sitt europeiske hovedkvarter. 

Selskapet skal nærmest ikke ha betalt skatt på sitt europeiske overskudd til landet mellom 2004 og 2014. 

– Domstolen kommer til å snu hver sten i Apple-saken, sier Alterskjær. 

Både Irland og Apple har saksøkt kommisjonen for å få avvist tilbakebetalingen og det er knyttet stor spenning til utfallet. 

– Saken er mye mer omfattende enn de andre, så domstolen kommer til å gå dypt inn i materien og kommisjonens begrunnelse. 

– Så avvisningen av Starbucks-saken på grunn av dårlig begrunnelse øker spenningen knyttet til Apple-saken?

– Ja, til en hvis grad så gjør det