ESB holder rentene uendret – som ventet

Torsdagens ESB-møte endte som forventet: Med uendret rente og uendret plan for nedtrappingen av støttekjøpene.

Refinansieringsrenten holdes uendret på null prosent, og den marginale utlånsrenten vil fortsatt være på 0,25 prosent. Bankenes innskuddsrente i sentralbanken vil fortsette på minus 0,4 prosent, kom det frem på dagens rentemøte.

Den europeiske sentralbanken holder seg også til planen, annonsert på forrige rentemøte, om å avvikle verdipapirkjøpene i løpet av året.

Først med en nedtrapping fra 30 til 15 milliarder euro fra 1. oktober, før programmet avsluttes helt ved årsskiftet.

Det var også helt i tråd med forventningene.

Seks år siden ESB reddet eurosamarbeidet

Kontrasten kunne knapt vært større til hendelsene i sentralbanken for nøyaktig seks år siden.

26. juli 2012 sa Mario Draghi de tre små ordene som kanskje blir stående igjen som de viktigste ordene i eurosonens pengepolitiske historie:

«Whatever it takes»

Med det forsikret han markedet om at Den europeiske sentralbanken (ESB) ville gjøre hva som helst for å forsvare en euro som var under sterkt press.

I 2012, ti år etter at euroen ble innført som felles valuta, og året etter Hellas' akutte budsjettkrise, var det nemlig stadig flere land som slet med å betale statsgjelden sin. Mange fryktet at hele eurosamarbeidet skulle kollapse og utløse bankkriser og økonomisk depresjon.

Høsten 2011 var over 10 prosent av arbeidsstyrken i eurosonen uten jobb.

Hellas, Irland og Portugal mottok krisehjelp fra det midlertidige støttefondet EFSF, og det oppsto frykt for at krisen skulle spre seg videre til Spania, Belgia og Italia.

Flere eksperter mente at den eneste løsninger var å kvitte seg med euroen.

Etter rentemøtet i ESB for nøyaktig seks år siden var det imidlertid klart at Draghi og resten av sentralbanken ikke hadde tenkt til å gi seg.

– Innenfor vårt mandat er ESB klare til å gjøre hva enn som skal til for å forsvare euroen. Og tro meg, det vil være nok, lød Draghis ord.

Og slik gikk det.

Siden den gang har sentralbanken satt inn en rekke tiltak for å få eurosamarbeidet på beina igjen, hvorav det mest virkningsfulle antagelig har vært oppkjøpsprogrammet hvor de kjøper obligasjoner fra europeiske banker for store summer hver måned.

På denne måten stiger obligasjonsprisene og skaper penger i banksystemet, som senker lånekostnadene til befolkningen.

Sluttdato satt

På rentemøtet i juni ble det satt en sluttdato for oppkjøpsprogrammet, ettersom sentralbanken nå vurderer økonomien som sunn nok til å snart kunne stå på egne bein.

ESB skal fortsette å kjøpe obligasjoner for 30 milliarder euro ut september, for deretter å redusere til 15 milliarder euro ut desember. Etter det er det slutt på obligasjonskjøpene.

Dette blir ansett som en viktig milepæl på veien mot å normalisere pengepolitikken etter en ekstrem periode etter finanskrisen.

Innskuddsrenten ble holdt uendret på minus 0,4 prosent, men sentralbanken presenterte en ny rentebane som antyder at rentene skal opp tidligst neste sommer.

Draghi: Vekstutsiktene i eurosonen ser bra ut

Handelskonflikten preger for tiden den globale økonomien sterkt i form av frykt for at den skal eskalere og utløse nedgangstider – selv om gårsdagens møte mellom USAs president og Europakommisjonens leder synes å ha dempet brodden noe.

I en høring foran Europaparlamentet den 9. juli sa Draghi at vekstutsiktene i eurosonen foreløpig ser bra ut.

– Mens usikkerhet knyttet til globale faktorer, inkludert trusselen om økt proteksjonisme, har blitt mer fremtredende, holder risikoene rundt eurosonens vekstutsikter seg bredt balansert, sa Draghi ifølge CNBC.

Han la også til at «nedsiderisikoen til utsiktene i hovedsak er relatert til trusselen om økt proteksjonisme».