Draghi overså råd om å droppe ny runde med pengetrykking

ESBs Mario Draghis beslutning om å på nytt starte med storkjøp av verdipapirer møtte motstand innad i den europeiske sentralbanken.

Draghis rentekutt i september kom etter svakere vekst i eurosonen, inflasjon som holder seg godt under målet og med økt usikkerhet knyttet både til brexit og handelskrigen.

Francisco Seco / TT NYHETSBYRÅN
Publisert:,

I midten av september kuttet den europeiske sentralbanken (ESB) renten for første gang siden 2016. Samtidig kunngjorde sentralbanksjef Mario Draghi et nytt program for støttekjøp av verdipapirer på 20 milliarder euro i måneden, såkalte kvantitative lettelser (QE).

Torsdag fremgår det at Draghi valgte å overse ESBs pengepolitiske komités råd om droppe en ny runde med stimulering av økonomien gjennom milliardkjøp av verdipapir, ifølge Financial Times.

Komiteen, som blant annet består av de 19 sentralbanksjefene fra eurosonen, sendte et brev om dette til Draghi noen dager før beslutningen, som nå er blitt lekket til FT.

Ifølge avisen er det en av få ganger at Draghi ikke har fulgt rådene til komiteen siden han inntok sjefsstolen i 2011.

Omstridt

I et referat fra rentemøtet, publisert torsdag ettermiddag, fremgår det også at «noen medlemmer» av hovedstyret til ESB, de som til slutt bestemmer, også var uenig i beslutningen.

Det blant annet fordi de mener pengetrykkingen er «et mindre effektivt instrument» når lange renter allerede er rekordlave, og at det «bare burde bli brukt som en siste utvei».

Beslutningen gikk imidlertid andre veien ettersom risikoen med å ikke gjøre det veide mer enn den potensielle nedsiden, ifølge referatet. Spesielt fordi «det å ikke levere stimulusen kan trigge en reversering av de nåværende gunstige finansielle forholdene».

En klar majoritet støttet dette, opplyses det.

Avsluttet i 2018

ESB avsluttet sine støttekjøp av rentepapirer mot slutten av 2018. Da hadde sentralbanken totalt pumpet inn 2,6 billioner euro (nær 26 tusen milliarder kroner) inn i europeisk økonomi siden 2015.

Kjøpene er ment å presse utlånsrenter ned og øke bankenes utlånskapasitet. Tiltakene kalles kvantitative lettelser og refereres ofte til som pengetrykking.

Oppkjøpsprogrammet har vært en sterk bidragsyter til å holde de økonomiske hjulene i gang i eurosonen siden 2015, da flere av unionens medlemsland befant seg i dyp gjeldskrise.