Arbeidsledigheten i Euro-området den laveste på 11 år: – Det skaper hodebry

Den europeiske sentralbanken (ECB) sliter med at inflasjon langt under målet deres. Sjeføkonom i DNB, Kjersti Haugland, tror sentralbanken vil gjør alt i deres makt for å få prisveksten opp. 

På samme måte som gravitasjonen gjør at en ball faller mot bakken når du kaster den opp, så skal lavere arbeidsledighet gi høyere inflasjon. Men det er ikke normale tider i Europa: Nå faller både arbeidsledigheten og inflasjonen i Euro-området.

I utgangspunktet er det en gladnyhet at arbeidsledigheten i Euro-området er den laveste på elleve år, med en ledighet på 7,3 prosent. Men for Den europeiske sentralbanken (ECB) gir dette hodepine: I juni var nemlig inflasjonen i Euro-området 1,2 prosent, 0,8 prosentpoeng under målet på 2 prosent.

Sjeføkonomen i DNB, Kjersti Haugland, tror ECB vil gjøre alt som står i deres makt for å få inflasjonen opp – tross fallende arbeidsledighet.

– Sjansen for at neste steg blir mer stimulans, i stedet for en vei mot normalisering av pengepolitikken i Europa, har økt betraktelig. En ekspansiv rentepolitikk vil dytte inflasjonen opp, alt annet likt, men alt annet er ikke lik, sier Haugland, og peker på uro fra handelskrig og svakere økonomisk vekst.

Lav ledighet, lavt lønnspress

I en tale fersk tale peker sentralbanksjef Mario Draghi på at den svekkede sammenhengen mellom arbeidsledighet og inflasjon skaper hodebry. Globalisering og digitalisering trekkes frem som mulige forklaringer på den lave prisveksten, og at dette er strukturelle endringer som pengepolitikken kan gjøre lite med på kort sikt.

Den forklaringen støtter Haugland. Hun peker på at reformer etter finanskrisen gjør at arbeidstagere har fått mindre makt i lønnsforhandlingene.

– Høyere lønninger er en sterk prisdriver, og arbeidslivsreformer gjør rett og slett at lønnstagerne har mindre makt i forhandlinger nå enn før. En annen endring er globalisering. Hvis det ikke går bra i Tyskland, kan det hende kinesiske konkurrenter tar over verdensmarkedene, noe som holder lønnsveksten i sjakk, selv om arbeidsmarkedet i landet er stramt, sier hun.

Normal arbeidsledighet kan også være lavere i dag enn den har brukt å være, mener Haugland.

– At arbeidsmarkedet er mer fleksibelt nå enn før gjør at det skal mer til før lønnspresset melder seg. Det kommer blant annet av flyt av arbeidskraft over landegrenser når det er boom i et land. I Tyskland kom det for eksempel mange arbeidere fra Øst-Europa da de hadde en boom-situasjon, sier hun.

Venter vedvarende lav inflasjon

I DNBs prognoser tror de ikke Euro-området vil klare å nå målet på to prosent de neste tre årene. Det begrunner de med få muligheter ettersom styringsrenten allerede er på null.

– Det er såpass lite handlingsrom at en ikke kan forvente at pengepolitikken skal klare å fyre skikkelig opp, slik at en virkelig får fart på lønnsdannelsen, sier Haugland.

Haugland mener at signalene fra ECB tyder på at de vil være mer avslappet dersom inflasjonen skulle passere målet på to prosent.

– ECB kan lett ha et ønske om å signalisere at de vil akseptere inflasjon over målet, fordi den har vært under målet lenge. Det samme ser vi USA, sier Haugland.

I Norge er bildet annerledes enn i Europa. Fra september til juni har rentene i Norge blitt satt opp tre ganger, og det er ventet enda en økning i høst. Inflasjonen har også holdt seg rundt målet på to prosent.

– Over tid ser det ut til at prisveksten på norskproduserte konsumvarer og tjenester samvarierer med konjunktursyklene. Vår vurdering er at kapasitetsutnyttingen i norsk økonomi ser nå ut til å være litt over et normalt nivå og den underliggende inflasjonen er litt høyere enn inflasjonsmålet. Arbeidsledigheten er lav og lønnsveksten er på vei opp, skriver Norges Bank i en e-post til E24.