Russerne sendte skarpt brev til Søreide: – Tonen i brevet nærmer seg frekk og formanende

Russlands utenriksminister Sergey Lavrov sendte et bekymret og oppsiktsvekkende Svalbard-brev til Ine Eriksen Søreide bare dager etter at det ble meldt om potensielt enorme mineralressurser utenfor nettopp Svalbard. Men eksperter tror ikke det først og fremst er mineralressursene som står på den russiske agendaen. – På russisk nærmer brevet seg frekt, sier forsker.

Svalbard, her representert ved kysten av Spitsbergen, har igjen fått internasjonal oppmerksomhet etter at russlands utenriksminister Sergey Lavrov denne uken stilet et brev til Norges utenriksminister Ine Eriksen Søreide.

Colourbox
Publisert:

Denne uken sendte Russlands utenriksminister Sergey Lavrov et brev stilet til Norges utenriksminister Ine Eriksen Søreide.

Temaet var Svalbard, og brevet listet opp en rekke bekymringer knyttet til Russlands tilstedeværelse.

Brevet kom bare noen dager etter at det ble meldt om potensielt enorme mengder mineralressurser på havbunnen utenfor Svalbard.

Les også

Norge ignorerer russisk invitasjon til dialog

– Overflødig etter norsk syn

Nyheten om store ressurser ved Svalbard kan skape stor internasjonal interesse, om ressursene ligger på «rett» sted. Det har nemlig vært en langvarig uenighet om Svalbardtraktaten og hvem som har rett på ressursene på havbunnen utenfor Svalbard.

Mens Norge mener at «sokkelen» utenfor Svalbard er en del av norsk kontinentalsokkel, er andre land uenige.

Les også

Disse konfliktene får en ny oljeminister på bordet

Dette ble senest et tema i etterkant av 23. konsesjonsrunde, der tre av blokkene var innenfor den såkalte Svalbardboksen. Både Russland og Storbritannia protesterte på dette.

– Mineralressursene står i samme posisjon som hydrokarbonressurser. For det første er spørsmålet hvor eventuelt utvinnbare ressurser ligger. Er de på det som noen stater vil oppfatte som Svalbardsokkelen? Noen avgrensing mellom denne sokkel og Norges fastlandssokkel finnes ikke, og er da også overflødig etter norsk syn.

– Dernest er spørsmålet hvilken fase man snakker om. Kartlegging i offentlig regi er ukontroversielt. Men den dag det er snakk om kommersiell utnyttelse kan det oppstå protester, sier Arild Moe, forsker ved Fridtjof Nansen Institute (FNI).

Brev fra Lavrov

I brevet fra Lavrov, som altså ble sendt denne uken, ble flere problemstillinger rundt Svalbard tatt opp.

Det var Highnorthnews.com som meldte om brevet fra Lavrov først.

Henvendelsen fra Russland tok ikke opp mineralressursene eller oljeressursene direkte, men var innom en rekke andre aspekter ved Norges håndtering av Russland på Svalbard. Dessuten ble det understreket at Russland har en plan om å trappe opp sin økonomiske tilstedeværelse på Svalbard.

Meldingen, som ramset opp en rekke bekymringer, kom i anledning 100-årsjubileet for Svalbardtraktaten.

– Spesielt er vi bekymret for restriksjonene knyttet til bruk av russiske helikoptre, deportasjonsprosedyrer som kun gjelder russiske innbyggere på Spitsbergen, ulovligheten i Norges fiskevernsone, den urimelige utvidelsen av naturvernsoner der økonomiske operasjoner er begrenset, samt flere andre problemer, heter det i brevet.

Videre står det at Russland er det eneste landet, ved siden av Norge, som i flere tiår har drevet med kommersiell virksomhet på Spitsbergen.

– Og vi har ikke til hensikt å begrense vår tilstedeværelse der. Tvert imot, vi har langsiktige planer for å styrke, diversifisere og modernisere vår økonomiske tilstedeværelse. Den russiske føderasjonen er interessert i å utvikle et varig og konstruktivt samarbeid med Norge om Spitsbergen og å fremme en dialog om praktiske forhold, heter det. 

E24 har foreløpig ikke fått noen kommentarer fra Utenriksdepartmentet i Norge. Til High North News bekrefter departementet at de har mottatt brevet.

– Ligger langt frem

Det er lite som tyder på at brevet i seg selv er direkte knyttet til mineralressursene.

– Det er ikke godt å si hva som utløste den russiske uttalelsen, men kontinentalsokkelen er ikke nevnt spesielt, ifølge Geir Ulfstein ved institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo.

– Det ser heller ut til å være en generell uttalelse i forbindelse med 100 års-jubileet, sier han.

Russlands utenriksminister, Sergey Lavrov, er bekymret for en rekke ting på Svalbard. Han forteller at Russland har tenkt til å trappe opp sin økonomiske aktivitet der.

MAXIM SHIPENKOV / EPA

Arild Moe ved FNI sier at heller ikke han har noen indikasjon på at Russland har konkrete planer om mineralene.

– Det ligger uansett langt frem. Men Russland har drevet vitenskapelige undersøkelser av sokkelen rundt Svalbard i flere omganger og vil følge med på mulighetene der. Men også de anerkjenner at det er Norge som bestemmer om sokkelen rundt Svalbard skal åpnes for kommersiell aktivitet, ifølge Moe.

Han mener at russerne i første omganger prøver å utvide grunnlaget i Barentsburg med turisme og oppbygging av en forskningsstasjon.

– Nærmer seg frekt

Professor og researcher ved Prio, Pavel K. Baev, sier til E24 at han har lest brevet. Han er overrasket over innholdet.

– Det er et bemerkelsesverdig tøft brev. Slik brevet står på russisk grenser det opp til frekt, sier han.

Baev peker på at det er en sterk vektlegging av bilaterale problemer, eksplisitt avvisning av norske miljøverntiltak, og en interessant referanse til «ånden» i traktaten.

– Alle diplomatisk metoder for å sette press på Norge vises frem, sier han.

Han mener at denne russiske holdningen virkelig krever en norsk motoffensiv med fokus på klimadagsordenen og multilateral innsats for å beskytte arktisk miljø.

På spørsmål om han mener russerne er uvanlig tøffe, svarer han ja.

– Det har vært klager tidligere. Men her er det presentert veldig nært som formaninger, sier han.

– Bruker Norge som pressmiddel

For øvrig, når det gjelder mineraler og naturressurser, mener Baev at det viktigste for russerne ikke er naturressurser, men å kunne bruke Norge som pressmiddel.

– Slik jeg ser det bruker Russland argumenter om ressurser som et verktøy til å oppnå politiske mål, snarere enn ressursene i seg selv. De trenger for eksempel ikke å produsere kull i Barentsburg. Men de gjør det for å opprettholde en betydelig tilstedeværelse, sier Baev.

Når det gjelder olje og gass, mener han det er begrenset kapasitet for russerne.

– Men Moskva kan forsøke å utnytte ressursspørsmålet til å så splid mellom Norge og vestlige makter, først og fremst for å undergrave Nato. Bunnlinjen er at Russland ikke er interessert i ressursene som sådan, men vil sannsynligvis bruke det til å legge press på Norge, sier han.

Les også

Tror det ligger mineraler for 1000 milliarder på havbunnen

Her kan du lese mer om