Presidentvalget i USA

Joe Bidens krisepakke vil bidra til kraftig innhenting, tror eksperter: – Vil gi en veldig fart

Onsdag tar Joe Biden over som USAs president. Hans krisepakke, kombinert med amerikanernes sparepenger, er godt nytt for USAs økonomi, mener eksperter.

JIM WATSON / AFP
  • Ine Brunborg
Publisert: Publisert:

For en knapp uke siden la påtroppende president Joe Biden frem en omfattende krisepakke i møte med viruspandemien.

Samtidig har sparekontoen til mange amerikanere vokst seg større, mens virusrestriksjoner begrenser hva pengene kan brukes på.

Kombinasjonen vil bidra til en kraftig økonomisk innhenting USA, mener flere strateger E24 har snakket med.

– Den økonomiske planen som Biden har lagt frem på 1.900 milliarder dollar, som inkluderer en ytterligere utbetaling til husholdningene på 1.400 dollar, tror vi kan løfte amerikansk økonomi ganske markant gjennom de tre siste kvartalene i året, sier sjefstrateg Christian Lie i Danske Bank.

Han får støtte fra Nordeas sjefstrateg Eric Bruce.

– Pakken er veldig heftig, og det kommer på toppen av stimulansen vi fikk før jul. Det vil gi en veldig fart i amerikansk økonomi når vi har vaksinert nok til at folk kan bruke de pengene, sier han.

Les på E24+

De norske aksjene som fremdeles kan få et Biden-løft

Les også

Biden lanserte krisepakke på over 16.000 milliarder kroner

Knapt flertall

Men før amerikanere kan regne med direkte utbetalinger, høyere minstelønn og hjelp til husleie, så må krisepakken gjennom Kongressen.

Her har demokratene et knapt flertall, men Biden må likevel lene seg på moderate demokrater og noen republikanere for å få forslaget godkjent, understreker økonomene.

Resultatet kan bli en krisepakke med en lavere verdi, trekker seniorøkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken frem.

– Vi kan også ta med at enkelte Demokrater, som tidligere har stemt med Republikanerne, trolig vil motsette seg en såpass omfattende stimulansepakke. Men vi tror likevel at en stimulansepakke i størrelsesorden 500–1-000 milliarder vil kunne få støtte både blant Demokratene og Republikanerne, sier Hov, og legger til:

– Det betyr at finanspolitikken vil bidra til ytterligere å løfte veksten i tiden fremover, men ikke i samme utstrekning som stipulert i det opprinnelige finansopplegget til Biden.

Les også

Bidens finansminister vil tenke stort med ny coronakrisepakke

Innhenting «på steroider»

Christian Lie i Danske Bank tror at Biden kan stramme inn virustiltakene i starten av året. Men etter det ligger det innhenting som delvis vil være «på steroider», sier han:

– Bidens tilbøyelighet til å stramme inn mer i restriksjonene for å få kontroll over pandemien kan potensielt gi nedside i første kvartal. Men etter hvert som man får vaksinert risikogrupper og helsepersonell, så tror vi at en bredere vaksineutrulling utover i andre kvartal – sammen med varmere vær – vil føre til at restriksjoner kan lettes, og en gjenåpning i økonomien som til dels vil foregå på steroider.

– Grunnen til det er at gjenåpningen skjer både med den finanspolitiske impulsen fra Biden, og som en funksjon av oppdemmet etterspørsel hos husholdninger og bedrifter.

I krisepakken ligger det nemlig an til både økt ledighetstrygd og direkte utbetalinger til amerikanere, som dermed får høyere inntekt.

Les også

Blandet på Wall Street under Kongress-drama: – Markedet ser ikke ut til å bry seg i det hele tatt

I tillegg har amerikanere mer sparepenger, siden smitteverntiltak har begrenset hva man kan bruke penger på, trekker Erik Bruce i Nordea frem.

– De vil spare mye fordi de ikke har mulighet til å bruke penger fullt ut på tjenester. Det så vi også i de siste arbeidsmarkedstallene fra USA, der restauranter og barer rammes igjen, sier Bruce.

– Den dagen man har vaksinert nok, så er det mye penger å bruke for amerikanske forbrukere, legger han til.

Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken mener at dette konsumet vil spille en betydningsfulle rolle i den økonomiske veksten fremover – både i USA og ute i verden.

– Privatkonsum vil være en viktig vekstdriver gjennom 2021. Det er grunnleggende den samme historien også i Norge og i nærområdene, som det er i USA. Men så er spørsmålet om hvordan spareraten vil utvikle seg: om den skal falle tilbake eller om den holdes på buffer. Det vet man ikke, men det kan komme en reversering når det åpnes opp.

Les også

Riksrettskaoset: Slik kan demokratene felle Trump

Regulering av teknologikjemper

Demokratenes knappe flertall i Kongressen ble klart etter gjenvalget i Georgia tidligere denne måneden.

Den gang reagerte aksjemarkedet som ventet, mener Bruce.

Han trekker frem at verdisektorer som energi, industri, råvarer og bank klatret. Disse sektorene går normalt bra når økonomien henter seg inn.

Men teknologiselskapene hang etter, delvis på grunn av mulige reguleringer i fremtiden, mener Bruce:

– Det er en viss bekymring for at Biden i større grad kan regulere IT-selskapene.

Men veien til eventuelle nye lover vil være lang og full av juridiske utfordringer, så dette vil påvirke teknologiselskapene på kort sikt, mener han.

Les også

«Verdens viktigste rente» bikker 1 prosent for første gang siden mars

En annen årsak til en svakere tek-sektor er høyere renter, mener Bruce.

– Når økonomien går såpass mye bedre, og det er utsikter for at inflasjonen etter hvert går opp, så stiger lange renter. Og det er ikke bra for tek-aksjer.

Mange av disse baserer seg nemlig på fremtidige inntekter, sier han.

– Mye av prisingen er basert på at inntjeningen i årene som kommer skal bli bra. Høyere renter og utsikter rammer teknologiselskapene.

Les også

Wall Street stiger på Donald Trumps siste hele dag som president

Høyere skatter

Både Erik Bruce i Nordea og Chrstian Lie i Danske Bank trekker frem at Bidens skattepolitikk har vært i fokus.

– Biden har også kunngjort at han vil reversere halvparten av Trumps lettelser i selskapsskatten, noe som kan motvirke de positive effektene på selskapenes inntjening fra økt finanspolitisk stimulans, skriver Bruce i et notat.

Men Nordea er ikke altfor bekymret for mulige skatteøkninger, fastholder han:

– Høyere skatter er selvfølgelig ikke positive for aksjer, men husk at skatteinntektene vil gå til økte offentlige utgifter og dermed øke veksten. Videre, hvis historien er en guide, har endringer i skattesatser ikke endret utviklingen i EPS nevneverdig.

Christian Lie i Danske Bank trekker på sin side frem at skatteøkningene ikke nødvendigvis er nært forestående.

– Skattepolitikk har vært en ambisjon hos Biden: å utjevne økonomiske ulikheter gjennom for eksempel å heve skattesatser for selskaper og de aller rikeste. På motsatt side snakker Biden om å heve minstelønn og støtte til de som har minst. Men vi tror ikke skatteøkningene kommer med det første.

Heller ikke Handelsbanken tror på skatteøkninger tidlig i Bidens periode:

– Når det gjelder skattesiden ser vi ikke for oss at det vil komme på plass noen økninger under den første delen av presidentperioden, sier Marius Gonsholt Hov.

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Presidentvalget i USA
  2. Christian Lie
  3. Erik Bruce
  4. Marius Gonsholt Hov
  5. USA
  6. Joe Biden

Flere artikler

  1. Dette skjer denne uken: Georgia-valg kan bevege markedet

  2. Donald Trump har godkjent coronakrisepakke

  3. Positivt overrasket over finansministervalg: – Pådriver for solid krisepakke

  4. Norges Bank fremskynder første renteheving

  5. Kongressen er enig om coronakrisepakke