- Britisk nederlag øker sjansen for EU-avstemning

Ekspert på britisk politikk tror britene kan komme til å si nei til EU dersom det blir folkeavstemning. Sjeføkonom i Handelsbanken Markets tror en utmelding vil ha små økonomiske konsekvenser.

SVIENDE NEDERLAG: Storbritannias statsminister David Cameron forsøkte å samle støttespillere for å hindre nominasjonen av Jean-Claude Juncker som ny president i EU-kommisjonen. Det greide han på ingen måte.
  • Thomas Solberg
Publisert:

- Dette øker sjansen for en folkeavstemning om EU-medlemskap, sier postdoktor Øyvind Bratberg ved Universitetet i Oslo (UiO), som er ekspert på britisk politikk.

STORBRITANNIA-EKSPERT: Postdoktor Øivind Bratberg ved Universitetet i Oslo.

I Storbritannia er reaksjonene sterke etter at tidligere Luxembourg-statsminister Jean-Claude Juncker ble nominert til ny president i EU-kommisjonen etter Jose Manuel Barroso.

I forkant av avgjørelsen forsøkte britenes statsminister, David Cameron, å samle støttespillere mot Juncker. Men av EUs 28 stats- og regjeringssjefer var det kun to som stemte nei – Cameron selv og ungarske Victor Orban.

Etter møtet sa Cameron at man hadde valgt «feil person». Og britiske aviser var samstemte på forsidene lørdag: «Storbritannia nærmer seg en exit fra EU». Dersom det blir en folkeavstemning om fortsatt EU-medlemskap, tror Bratberg det kan komme til å ende med at de trekker seg:

- Med dagens EU som utgangspunkt ville svaret med stor sannsynlighet bli nei, uansett hvor irrasjonelt og risikabelt det ville se ut fra sidelinjen.

- Konfliktfylt forhold hele veien

- Føler de dette som en overkjøring, så øker det britisk skepsis til unionen, sier professor og EU-ekspert Ole Gunnar Austvik ved Handelshøyskolen BI.

Han tror likevel sjansene er små for at Cameron trekker landet ut av unionen.

EU-EKSPERT: Professor Ole Gunnar Austvik ved Handelshøyskolen BI.

- Det er antakeligvis mulig å finne løsninger på dette. EU har hele tiden hatt unntak og særordninger for medlemslandene. Felles regler, med masse unntak. Og Storbritannia har vært flinkest i klassen når det gjelder å sikre seg unntak, sier han.

Han tror løsningen vil bli at britene forblir utenfor euro-samarbeidet, og at det lages unntaksbestemmelser for dem ved nye unionsforslag som gir mer makt til Brussel.

- Britene har hatt et konfliktfylt forhold til unionen hele veien, sier han, og viser blant annet til Margareth Tatchers tøffe tone mot EEC.

Sjeføkonom: - Små økonomiske konsekvenser

Sjeføkonom Knut Anton Mork i Handelsbanken Markets tror en utmelding fra EU vil ha svært små økonomiske konsekvenser for landet.

- De vil sikkert fortsette med en handelsavtale som ligner den norske. Økonomisk vil de innrette seg kanskje vel så godt som det de har gjort til nå. De vil heller ikke lenger være bundet av reguleringer fra Brussel, noe som vil være bra for dem. De vil få mindre makt i Europa, men mer bestemmelsesrett over eget territorium, sier Mork.

SJEFØKONOM: Sjeføkonom Knut Anton Mork i Handelsbanken Markets.

Men sjeføkonomen mener Storbritannia uansett har svært begrenset makt i Brussel nå.

- De opplever det mer som en tvangstrøye, sier han.

- Avhenger av hva slags avtale de får

Bratberg mener det er for tidlig å si hvilke økonomisk konsekvenser en exit vil få for den tidligere stormakten.

- Det avhenger av hva slags frihandelsavtale man får isteden. Det er ikke noe tvil om at det vil få store økonomiske konsekvenser,sier Bratberg.

Han påpeker at landet da for eksempel ikke vil sitte ved bordet når EU forhandler om en frihandelsavtale med USA.

Professor Ole Gunnar Austvik ved Handelshøyskolen BI mener også at det er avhengig av hva slags avtale de får med EU.

- Britene er ikke så viktige lenger

Cameron har også tidligere lovet sine velgere at han skal klare å reforhandle britenes medlemsbetingelser i EU. Men valget av en kandidat Cameron har vært en høylytt motstander av gir ikke inntrykk av særlig mye innflytelse i Brussel.

Som E24 har skrevet tidligere skal Cameron på forhånd ha advart om at Storbritannia kunne komme til å forlate EU hvis Juncker ble valgt. Likevel gikk forbundskansler Angela Merkel inn for ham som kandidat.

- Det viser at britene ikke er viktige lenger. Om britene vil trekke seg kan jeg tenke meg at Merkel til slutt vil si «okey da», sier sjeføkonom Knut Anton Mork i Handelsbanken Markets.

- For ett år eller to år siden hadde tyskerne trolig gjort mye for å holde på Storbritannia. Men nå har Merkel fått en medspiller i en ny reformvillig statsminister i Italia. Og i Frankrike er misnøyen med EU er så stor at Marie Le Pen kan bli Frankrikes neste president. Blir hun valgt, kan hele unionen rakne. Britene kan de klare seg uten, det det dreier seg om nå, det er Frankrike, sier han.

- Setter det hele på spissen

Storbritannia-ekspert Bratberg ved UiO forklarer hvorfor de britiske reaksjonene er så voldsomme:

- Dette har vært en av de helt sentrale diskusjonene i Storbritannia, og valget av Juncker setter det hele på spissen. For britene er det nettopp dette som er galt med hvor EU er på vei, sier han.

- Det er to visjoner som møtes her, en fransk og en britisk. Og den franske versjonen har vunnet ett hundre prosent, sier han.

For det første regnes den nyvalgte kommisjonslederen som føderalist, eller en som ønsker at EU skal få økt overnasjonal makt, mens det på tvers av partilinjene i Storbritannia er et ønske om mindre sentralisering av makt.

- Ønsket en «hands-on»-politiker

For det andre reagerer britene på selve valgprosessen, ifølge Bratberg.

Når EU-kommisjonens president skal velges, skjer dette ved at medlemslandenes statsledere foreslår og stemmer over kandidater i et toppmøte. Deretter må kandidaten godtas av EU-parlamentet.

Men i praksis tar medlemslandenes ledere nå hensyn til den største partigrupperingen i EU-parlamentet, som fremmer sin kandidat. Juncker ble nominert fordi han var toppkandidat til den konservative blokken EPP. Det er denne praksisen britene reagerer på.

- De ønsker en «hands-on»-politiker som er helt koblet av de kvasi-demokratiske og byråkratiske EU-prosessene. Her velger man en intern kandidat, som ikke har lyst til å gjøre noen grep, sier Bratberg.

Nå vil Junkers kandidatur gå til vedtak i EU-parlamentet i juli. Og ifølge Bratberg er det svært sannsynlig at han blir valgt.

Les også:

Britiske aviser: Nærmere utmelding av EUCameron: – Dårlig dag for EuropaJuncker nominert til EU-toppjobbJunckers kandidatur snart på plassBritene taper trolig EU-slag

Publisert:
Gå til e24.no

Flere artikler

  1. Cameron: – Dårlig dag for Europa

  2. Junckers kandidatur snart på plass

  3. Britene taper trolig EU-slag

  4. Britiske aviser: Nærmere utmelding av EU

  5. Juncker frykter han blir kvinneløs