Nøkkeltall fra Europa

Prisveksten i eurosonen setter rekord igjen

Inflasjonen på 8,9 prosent var sterkere enn ventet. Høyere energi- og matpriser er hovedårsaken bak den kraftig prisveksten.

  • Truls Lier
Publisert:

Prisveksten i eurosonen landet på 8,9 prosent i juli målt mot samme tid i fjor, viser foreløpig tall fra Eurostat.

På forhånd hadde analytikerne ventet at inflasjonen skulle stige til 8,7 prosent, ifølge tall fra Bloomberg.

Inflasjonen i eurosonene har satt nye rekorder flere ganger det siste halvåret. Den forrige rekorden var siste måned, da prisveksten nådde 8,6 prosent i juni.

– Den høye inflasjonen er jo noe Den europeiske sentralbanken så for seg, og økte derfor renten med 0,50 prosentpoeng i forrige uke. Det baner vei for at den europeiske sentralbanken skal fortsette å heve renten fremover, sier analytiker Dane Cekov i Nordea Markets til E24.

Mat og energi trekker opp

Energiprisene trekker særlig opp, og ventes å havne på 39,7 prosent målt mot samme måned året før.

Mat, alkohol og tobakk bidrar også sterkt med en prisvekst på 9,8 prosent.

Dersom man ser bort fra energi, mat, alkohol og tobakk er fremdeles prisveksten på 4,0 prosent. Denne kjerneinflasjonen er opp fra 3,7 prosent i juni.

– Det jeg biter meg mest merke i er at kjernekomponenten fortsetter å stige. Det er en bedre indikator på prisvekst du kan kontrollere med å sette opp renten. Energipriser er også viktige, men de har mer naturlige svingninger i seg, sier Oddmund Berg, analytiker i DNB Markets.

Estland har igjen den høyeste inflasjonen på anslagsvis 22,7 prosent. Latvia og Litauen følge like bak, mens Nederland, Belgia, Spania, Hellas, Slovenia og Slovakia alle har tosifret inflasjon.

Blant de største økonomiene ligger Tysklands inflasjon på 8,5 prosent, mens Italia følger like bak på 8,4 prosent. Prisveksten i Frankrike kommer inn noe lavere på 6,8 prosent. I både Tyskland og Frankrikes tilfelle er det inflasjonsnivået høyere enn måneden før.

Første rentehopp på 11 år

Den europeiske sentralbanken (ESB) overrasket forrige uke med et dobbelt rentehopp da de hevet styringsrenten med 0,5 prosentpoeng til null prosent.

ESB hadde tidligere sagt at rente ville bli satt opp med 0,25 prosent i juli.

– Vi venter at inflasjonen vil være uønsket høy også i tiden fremover, sa sentralbanksjef Christine Lagarde i etterkant av møtet.

Rentehevingen var den første i eurosonen på 11 år.

– Om inflasjonstallene fortsetter å stige kan man ikke utelukke en heving 75 basispunkter i september, selv om jeg tror det er mest sannsynlig med en ny heving på 50 basispunkter, sier Nordea-analytiker Cekov.

Han tror inflasjonen kan fortsette å stige litt etter sommeren, men at man nok vil nå toppen i høsten.

– ESB var tydelig på at de skulle være dataavhengige, og dataen tyder på at man har et stort problem som må løses med ytterligere rentehevinger. Vi kan ventes oss fortsatte kraftig hevinger fra sentralbanken fremover, sier DNB-analytiker Berg.

Mange av verdens sentralbanker har gjennom året hevet renten jevnt og trutt for å prøve å dempe en skyhøy prisvekst, men ESB har holdt igjen frem til forrige uke.

Det er blant annet forskjellig økonomisk situasjon innad i landene i eurosonen, som gjør det vanskelig å fastsette en rente som «passer for alle». Italia og Hellas har for eksempel svært høy statsgjeld, og er sårbare for renteheving.

Tysk økonomi stagnerer

Industrilokomotivet i eurosonens, Tyskland, så økonomien stagnere i andre kvartal. Årsaken er krigen i Ukraina og problemer med forsyningskjeden.

BNP-veksten i perioden april til juni i forhold til kvartalet før var flat, ifølge statistikkbyrået Destatis. Det innebærer en vekst på årsbasis på 1,5 prosent, langt lavere enn ventet, for Europas største økonomi. Analytikerne trodde veksten ville være på 1.8 prosent. ifølge Bloomberg.

For eurosonen som helhet lå samtidig veksten på 0,7 prosent for andre kvartal, noe som var bedre enn analytikerne ventet.

– Det er mørke skyer på horisonten for europeiske økonomi, med tanke på at Russland sender så lite gass, sier Cekov.

Europa har fått mye av gassen fra Russland, men eksporten er kraftig redusert etter invasjonen av Ukraina og påfølgende sanksjoner. Cekov peker på at rasjonering på gass til høsten og vinteren kan bidra til å dempe den økonomiske aktiviteten, da husholdningene må prioriteres foran industri og bedrifter.

– Veksttallene viser at utviklingen har vært bra så langt i år, men bekymringen for økonomien er bredere enn det. Innstramming på gassforbruket er for eksempel ikke lystig for Lagarde og ESB, sier Berg i DNB Markets.

– Det ser fint ut bak oss, men vi ser mange faresignaler foran oss, avslutter han.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Nøkkeltall fra Europa
  2. Inflasjon
  3. Eurosonen

Flere artikler

  1. Ny rekord for prisveksten i eurosonen

  2. Prisene i eurosonen har aldri steget mer

  3. Tysk inflasjon demper seg overraskende mye i juni

  4. Tosifret inflasjon i Storbritannia

  5. Går mot første renteheving på elleve år: – Har ikke rom til å dempe retorikken