Finansminister advarer om resesjon hvis USA ikke tar hånd om gjeldstaket

Janet Yellen beskriver det som katastrofalt om staten ikke har midler til å betale sine regninger, og nå ser hun på 18. oktober som en tidsfrist for å ta tak.

Finansminister Janet Yellen mener at USA kan risikere å havne i resesjon om kongressen ikke tar tak i gjeldstaket, skriver CNBC.

– Jeg ser på 18. oktober som en tidsfrist. Det vil være katastrofalt å ikke betale statens regninger, for oss å være i en posisjon hvor vi mangler ressurser til å betale statlige regninger, sa hun i et intervju med «Squawk Box» på kanalen.

1. oktober stemte et flertall i Kongressen for et forslag som sikrer finansiering av offentlig sektor frem til 3. desember. For å sikre finansieringen fjernet demokratene muligheten til midlertidig heving av gjeldstaket. Yellen sa da at taket måtte heves innen 18. oktober for å unngå finanskrise, skrev NTB da.

Mandag var president Joe Biden ute og ba kongressen øke gjeldstaket denne uken, ifølge CNBC, for å unngå økonomisk kaos.

– Jeg forventer fullt ut at dette vil forårsake en resesjon også, sier Yellen til kanalen.

Bruker ekstraordinære nødmidler

Hun har bedt om at gjeldstaket fjernes, eller heves, i flere uker allerede. Hvis ikke risikerer USA for første gang å ikke rekke å betale regningene sine, ifølge kanalen.

Finansdepartementet bruker for tiden såkalte ekstraordinære nødmidler for å betale amerikanske regninger, etter at de nådde det forrige gjeldstaket i juli. Disse er midlertidige, og kan kun brukes til rundt midten av oktober, skriver CNBC og peker på departementets beregninger.

Ifølge kredittvurderingsselskapet Moody’s må USA betale omtrent fire milliarder dollar i renter innen 15. oktober, 14 milliarder dollar innen 1. november og 49 milliarder dollar innen 15. november, skriver Reuters.

Knut Magnussen, seniorøkonom i DNB Markets, ser situasjonen som en følge av en vedvarende konflikt mellom Demokratene og Republikanerne, hvor de ikke ønsker å heve gjeldstaket. Han trekker frem at det har skjedd tidligere som under Obama i 2011 og Trump i 2017.

I år ligger det an til at USA får et budsjettunderskudd på 3.000 milliarder dollar, det er litt lavere enn fjorårets rekordunderskudd på 3.130 milliarder dollar. I august meldte landet at budsjettunderskuddet var på 2.700 milliarder dollar.

«Holdt på å gå galt» i 2011

For å få gjennom budsjettunderskuddet må gjeldstaket heves av Kongressen. Det prøver demokratene å presse republikanerne til å gjøre, forklarer Magnussen.

– Svaret på det er veldig kontant nei, det vil de ikke gjøre, sier han.

Sånn han har forstått det har det sammenheng med at Republikanerne vil bruke det at Demokratene har brukt «for mye penger» inn mot mellomvalget neste år.

Gjelden til landet har aldri blitt misligholdt, ifølge Magnussen, men han legger til at det «holdt på å gå galt» i 2011. Da Standard & Poor nedgraderte kredittverdigheten til landet, ifølge Aftenposten.

– Det er det nærmeste vi har kommet å misligholde den gjelden, sier han.

Det har vært flere lignende hendelser, ifølge seniorøkonomen, men de tidligere gangene har man kommet i mål «litt før den ultimate fristen». I juli advarte Yellen mot at gjelden misligholdes, da ble det anslått at gjeldstaket ville nås i august.

Når finansminister Yellen nå sier de har penger til 18. oktober, så tror Magnussen at departementet har regnet nøye på når pengesekken går tom.

Kan få gjennomslag uten republikanerne

Han forklarer at om republikanerne ikke blir med på å heve gjeldstaket, kan demokratene gjennomføre det på egen hånd fordi de har flertall i Representantenes hus og i senatet.

Ved å bruke såkalt budsjett «reconcilliation» kan demokratene få gjennomført vedtaket med et «enkelt flertall» i senatet, mot det vanlige kravet på 60 stemmer, skriver CNBC. Det flertallet på 51 har demokratene med visepresident Kamela Harris sin stemme, sier Magnussen, men den metoden har ikke blitt brukt før.

– Det er ikke helt rett frem å gjøre det, sånn jeg har forstått det, sier han.

– Det kompliserer nok det hele, legger han til.

Men han tror at de kommer til å finne frem til en løsning, også denne gangen.

– Det er rett og slett at konsekvensene er for store. Yellen har nevnt resesjon, men jeg tenker først og fremst på uro i finansmarkedene, sier han.

Han trekker frem at de lange rentene kan stige kraftig, dollaren kan svekke seg, og det kan skape store konsekvenser i finansmarkedene. De konsekvensene kan spre seg til realøkonomien, og sentralbanken må da prøve å gjøre noe, forklarer han.

– Basert på historien tror jeg dette kommer til å finne en løsning, men jeg vil ikke være bombastisk på akkurat hvordan den løsningen ser ut, sier han.