EU-toppene krangler på overtid om koronahjelp

EU-ledernes intense forhandlinger om den kritiske koronakrisepakken fortsetter tilsynelatende på overtid, selv om de «nøysomme fire» ble tilbudt økt rabatt.

– Vi har gått i stå, sa Italias statsminister Giuseppe Conte etter over ni timer med intense forhandlinger på det som skulle være andre og siste dag av toppmøtet.

Samtidig står Emmanuel Macrons fly klart på rullebanen, «bare i tilfelle» han bestemmer seg for å forlate EU-toppmøtet før tiden, sier en kilde i den franske presidentens delegasjon til det tyske nyhetsbyrået DPA sent lørdag kveld.

Motsetningene er store, og EU-president Charles Michel ønsker ifølge kilder å forlenge forhandlingene til en tredje dag.

Venter nytt forslag

Europa trues av en massiv resesjon, og krisepakken kan frigi store pengesummer til de landene som er hardest rammet av pandemien, men som også er dårligst rustet til å få liv i økonomien igjen.

Michel ventes å legge fram et nytt kompromissforslag søndag formiddag, opplyser svenske regjeringskilder til TT.

Etter middagen lørdag kveld skulle Michel først ha en rekke nye møter med enkeltland for å forhøre seg om hva de kan tenkes å gi i forhandlingene, ifølge det svenske nyhetsbyrået.

8.000 milliarder

I et forsøk på å løse den fastlåste situasjonen la EU-president Charles Michel tidligere på dagen et nytt forslag på bordet for krisefondet som etter planen skal være på 750 milliarder euro – drøyt 8.000 milliarder kroner.

Der kom han Nederland, Østerrike, Sverige og Danmark i møte på flere sentrale punkter. Det har foreløpig ikke ført fram i Brussel, der lederne fra de 27 medlemslandene møtes fysisk for første gang siden februar.

EU-president Charles Michel samlet først lederne for de fire «sparelandene» til et eget møte for å lufte det nye forslaget med dem lørdag.

Michels opprinnelige plan for gjenreisningsfondet møtte hard motstand fra de fire, og med seg på møtet hadde han Tysklands Angela Merkel og Frankrikes Emmanuel Macron, samt statsministrene i Italia og Spania.

Mer lån

Blant annet skal en større andel av den planlagte koronahjelpen gis som lån til medlemslandene, ifølge et dokument nyhetsbyråene har sett.

Gjenreisningsfondets størrelse er den samme, men Michel foreslår å flytte 50 milliarder euro til lånepotten, som dermed blir på 300 milliarder.

De resterende 450 milliardene skal deles ut fra krisefondet uten krav om tilbakebetaling.

Krav om «veto»

Nederlands statsminister Mark Rutte har insistert på at medlemslandene i praksis skal kunne legge ned veto mot nasjonale planer for å gjenreise økonomien i land som Spania og Italia. Her er økonomien rasert som følge av pandemien, som også har hatt store menneskelige kostnader.

Rutte mener medlemslandene må få siste ord for å sikre at landene reformerer sine arbeidsmarkeder og gjør dem bedre rustet til å håndtere fremtidige kriser.

Michels svar på Ruttes krav var en såkalt «supernødbrems» som gir ethvert land et vindu på tre dager for å utløse en gjennomgang fra alle medlemsland av hverandres budsjettplaner.

Rabatter

I tillegg foreslo EU-presidenten noe større rabatter på det de fire nøysomme betaler inn til fellesbudsjettet i unionen, melder svenske TT.

– Det er ikke helt tilstrekkelig for oss. Vi vil ha litt mer, men det går i en god retning, sa Østerrikes statsminister Sebastian Kurz, som har utfordret selve størrelsen på det foreslåtte fondet.

Heller ikke Sverige var fornøyd med det nye forslaget.

– Vi står fortsatt langt fra hverandre, sa statssekretær Paula Carvalho Olovsson med ansvar for EU-spørsmål ved statsminister Stefan Löfvens kontor til TT.

Merkel advarte allerede før helgen om at uenigheten er svært stor og tok høyde for at det kunne bli nødvendig med enda et ekstra toppmøte.