Slik skal Abe booste Japans økonomi
Japans statsminister prøver seg på nok en offentlig pengepakke for å skape vekst i økonomien.
Myndighetene i Japan har tidligere gitt signaler om at de vil komme med en gigantisk milliardpakke med offentlige investeringer og ekstrabevilgninger for å få den økonomiske veksten til å skifte gir.
Totalpakken skal bli på hele 2.300 milliarder norske kroner, ifølge signaler statsminister Shinzo Abe tidligere har gitt.
Lovnad
Men så mye skal ikke brukes med en gang. Tirsdag skal deler av bevilgningene som vil gå over årets budsjett til behandling i nasjonalforsamlingen.
Bloomberg har fått et utkast med detaljene, og det ser ut som det er snakk omom lag 380 milliarder kroner som skal sprøytes inn i ulike deler av økonomien i første omgang.
Det resterende av gigantbeløpet Abe har lovet, skal blant annet gå til infrastrukturinvesteringer. For eksempel skal det investeres i bedre cruisehavner og å speede opp den pågående byggingen av maglev-toget mellom Nagoya og Osaka. Maglev (magnetic levitation)-teknologien er blitt testet med tog i Japan som har kjørt i opptil 603 kilometer i timen – omtrent dobbelt så raskt som de nåværende høyhastighetstogene i Japan.
Ny fartsrekord! Japansk lyntog går tre ganger så fort som flytoget
Her er satsingsområdene
De om lag 380 milliardene som skal brukes i år, fordeler seg ifølge Bloomberg på disse områdene:
- Demografiske forbedringer (Japan sliter stort med en raskt aldrende befolkning og fødselsunderskudd)
- Infrastruktur
- Mottiltak etter brexit – rettet mot små selskaper og regioner som er rammet
- Hjelpetiltak etter naturkatastrofer
Har gjort det før
Det skorter ikke på offentlige hjelpepakker i den japanske økonomien.
Regjeringen har hvert eneste år siden 1992 vedtatt ekstrabevilgninger, enten det er blitt kalt hjelpepakke eller noe annet.
Mange er kritiske til Abes og tidligere regjeringers tro på at hjelpepakkene hjelper.
– Hvis du ser på historikken til den japanske økonomien, så har det vært massevis av offentlige stimulansepakker. Men sluttresultatet er at de har hatt veldig liten effekt på den potensielle vekstraten, sier Naoyuki Shinohara, en tidligere topp i Det internasjonale pengefondet og det japanske finansdepartementet.
