London-ordfører vil innføre priskontroll på husleie – forslaget slaktes av økonomiprofessor

Sadiq Khan krever utvidede fullmakter for å kjempe mot et galopperende utleiemarked i London. – Uklokt, sier Kjetil Storesletten ved Universitetet i Oslo.

STIGER: Leieprisene i London steg med 35 prosent fra 2011 til 2018. Den gjennomsnittlige husleien er nå på nesten 16.000 kroner i måneden.

Foto: Yiu Mok Pa Photos
Publisert:

Ordføreren i den engelsk hovedstaden tar til ordet for å gjøre noe med de økende i leieprisene, skriver flere britisk medier.

Khan har per i dag ikke noen formell makt over det private utleiemarkedet i verdensmetropolen. Nå krever han utvidede fullmakter for å kunne «fundamentalt rebalansere Londons private leiemarkedet», ifølge BBC.

Forslaget om priskontroll i leiemarkedet kommer frem i den ferske rapporten «Reforming Private Renting».

VIL REGULERE: London-ordfører Sadiq Khan mener priskontroll er svaret på de økende leieprisene.

Foto: Dylan Martinez Reuters

Leiepriser til værs

Den britiske statskanalen viser til at den månedlige husleien i London i snitt økte med 35 prosent fra 2011 til 2018, fra 1.095 pund til 1.473 pund. I norske kroner er det en økning fra 11.800 kroner til 15.800 kroner.

Det er betydelig forskjell på å være leietagere i og utenfor hovedstaden. I London utgjør husleien i snitt 42 prosent av samlet inntekt i hver husholdning, mens for resten av landet ligger leien på 30 prosent av inntekt.

Finnes bedre løsninger

Regulering av leieprisene får lite støtte hos økonomiprofessor Kjetil Storesletten.

– Jeg vil sitere den svenske økonomen Assar Lindbeck: Den enkleste måten å ødelegge en by på, nest etter å bombe den, er å innføre leiekontroll, sier Storesletten på telefon til E24 fra feriering på hytta.

NEI TIL PRISKONTROLL: Kjetil Storesletten er professor ved Økonomisk institutt ved UiO og sitter i Norges Banks hovedstyre.

Foto: Nils S. Aasheim Norges Bank

Han peker på at priskontroll skaper ubalanse mellom tilbud og etterspørsel i utleiemarkedet.

– Det vil ikke lønne seg for dem som eier leiegårder å investere i dem, sier Storesletten og legger til:

– Det man alternativt kan gjøre for å få ned husleiene, er å øke tilbudet av boliger i byen, eller gjøre det lettere å bo utenfor byen.

Følgende virkemidler er derfor langt mer hensiktsmessige enn leiekontroll ifølge Storesletten: bedre kollektivtrafikk, tillatte mer bygging i høyden og mindre enheter.

– Alle de tiltakene burde Oslo gjennomføre, sier professoren som selv har sitt eget favorittprosjekt i hovedstaden:

– Bygge blokker fra Bogstad til Sørkedalen og hekte på en ny T-banelinje fra Majorstua til innerst i Sørkedalen. Da kan du bytte ut 1.000 kuer med 200.000 mennesker.

Les også

Stresstest: Britisk «no deal» betyr årelang resesjon

Stockholm er skrekkeksempelet

Økonomiprofessoren viser til at i Norge hadde vi leiekontroll for eldre boliger i Oslo og Trondheim frem til 2010.

– Ettersom husleien kom veldig i utakt med markedsleien, så man at standarden på leiegårdene gikk veldig ned.

– Ingen ville bygge nye leiegårder fordi det ikke lønnet seg. Det ble rasjonering på leieobjekter og penger ble betalt under bordet, forteller Storesletten.

Også hos våre naboer i øst kan man se konsekvensene av leiekontroll, ifølge Storesletten.

– Jeg tror alle er enige om at Stockholm er et grelt eksempel.

Der har de hatt såkalte «hyresreguleringer» så lenge som siden etter andre verdenskrig.

– Det er vanskelig å leie bolig i Stockholm. Du må helst kjenne noen eller du må kjøpe. Hvis du er øvre middelklasse er det greit nok, men er du en vanlig familie kan det være vanskelig å kjøpe, sier professoren.

Har man først innført leiekontroll vil leietagerne som har billigkontrakter gjerne at ordningen videreføres. Professoren mener det har manglet politisk vilje blant politikerne i Stockholm til å avvikle husleiereguleringer.

– Avvikling gradvis er måten å gjøre det på, mener Storesletten.

Her kan du lese mer om