Sjeføkonom: – Hvis det smeller, har vi ingenting igjen

Dersom en ny finansiell krise skulle komme nå, kan det ramme verre enn finanskrisen for ti år siden, mener eksperter. Årsaken er at mye av verktøykassen allerede er brukt opp.

BESKJEDEN VERKTØYKASSE: Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets.

Foto: Berit Roald NTB scanpix
Publisert:,

Det er ti år siden verdens markeder kollapset, i det som ble den største økonomiske nedturen siden børskrakket i 1929.

Fredag ble «jubileet» markert med et fagseminar i Finansdepartementet. Samtlige deltakere sa seg enig i at vi vanskelig kan vite hvordan den neste finanskrisen blir, hvor den kommer fra, eller når den inntreffer, men ifølge SEBs sjefstrateg Erica Blomgren vil den kunne bli mer alvorlig enn den forrige.

– I alle fall for de finansielle markedene, tror jeg effekten av krisen som kommer neste gang kan bli større.

Det kommer av at rentene nå er mye lavere enn de var i 2007, noe som gjør at rentesensitiviteten er langt høyere, forklarer hun.

– Dessuten har vi fått mer regulering av bankvesenet, som gjør at det er mye dårligere likviditet og mindre diversifisering, som igjen fører med seg sterkere flokkmentalitet, sier hun til E24.

Smeller det, har vi ingenting igjen

Også sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets tror neste økonomiske nedtur kan bli av det dype slaget.

– Jeg anser verdensøkonomien som sårbar i den forstand at vi ikke har så mye ammunisjon på lager. Hverken når det gjelder finanspolitikk eller pengepolitikk. Den globale gjelden er høy og rentene er allerede ekstremt lave, spesielt i Europa.

– Så hvis det smeller har vi ingenting igjen. Det kan skape en dyp krise, sier hun til E24.

Haugland presiserer at hun for Norges del er relativt optimistisk, men at vi naturligvis vil merke det om omverdenen går inn i en ny dyp økonomisk nedtur.

Les også: (+) 30 dagers helvete på Wall Street: ingen søvn, ingen måltider, ingen familie

Savner diskusjon

Gjennomgangsmelodien under seminaret, som bydde på innlegg fra blant annet finansminister Siv Jensen, Finans Norge-sjef Idar Kreutzer, Finanstilsynet-direktør Morten Balterzen og visesentralbanksjef Jon Nicolaisen, var at bankvesenet er bedre stemt i dag enn før finanskrisen.

Les også

Ti år siden Oljefondets Lehman Brothers-drama: Kunne tapt 100 milliarder

Også Erica Blomgren mener at mulighetene for å håndtere en ny krise er god, og at Norge relativt sett har mer å gå på i en krise.

Oljefondet har vokst fra 2.200 milliarder i 2008 til 8.500 milliarder i skrivende stund og sentralbanken har nå en større verktøykasse av virkemidler.

Men når det kommer til å forebygge en ny krise, savner sjefstrategen en diskusjon om sentralbankene gjør rett i å tillegge inflasjonsmålet så stor betydning.

– Det har såvidt blitt stilt spørsmål rundt inflasjonsmålet siden finanskrisen inntraff. Og situasjonen som vi har i dag er veldig annerledes enn da vi innførte inflasjonsmålet. Da fryktet vi for skadelige effekter ved høy prisvekst. I dag sliter vi med for lav inflasjon.

ADVARER: – I dag er rentene enda lavere enn før 2008 og jakten på avkastning er enda mer desperat. I praksis er vi ikke langt unna der vi var for 10 år siden, sier SEB-sjefstrateg Erica Blomgren.

Foto: Hans Jordheim

Ensidig fokus

Blomgren tegner opp to scenarier:

– På den ene siden kan man ende opp med en kunstig lav rente som driver opp eiendomspriser, blant annet. Det kan resultere i ineffektiv allokering av kapital som vil dempe prisveksten på sikt.

Det andre scenarioet viser hvordan inflasjonsmålet gjør rentesettingen pro-syklisk, forklarer hun.

– Ett eksempel er USA. Under de to siste krisene har underliggende inflasjon peaket først etter at økonomien hadde begynt å falle. Hvis man da har et inflasjonsmål, blir rentesettingen pro-syklisk. Det betyr at den store renteøkningen kommer sent i syklusen, der økonomien er i ferd med å hente seg inn.

– Problemet med et inflasjonsmål i et lavinflasjonsmiljø er at det er et veldig ensidig fokus på inflasjon. Da risikerer man altså enten en pro-syklisk rentesetting, eller at man bygger opp finansielle bobler.

Her kan du lese mer om