Kommentar

Havets dronning i olympisk skvis

Containerskipene er livsnerven i våre moderne liv. Men frakten vil komme under press også i årene som kommer. Aller først venter OL.

  • Sindre Heyerdahl
    Sindre Heyerdahl
    Kommentator
Publisert: Publisert:
Dette er en kommentar
Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Min kone erter meg iblant for at jeg dro henne med på såkalt «containersafari» i Hamburg havn for noen år siden. Å se de største skipene fra vannskorpen gjorde likevel inntrykk. Titusener av containere raget som enorme fjell over guidefølget i småbåten.

Elegante eller romantiske er kjempene ikke. Men på mange måter er de havets moderne dronninger. Et uttrykk for vår tid. Livsnerven i våre travle forbruksbesatte liv. Bildet på hvor sentralt frakt står i verdensøkonomien.

Maken får du ikke sett her hjemme. Vi er en liten provins. Langt fra de kontinentale hovedrutene. Men fra verdenshavnene på kontinentet losses containere over på småskip som kommer hit. Frakten til såkalte feedere kobler også oss på de globale forsyningslinjene.

Sett denne? Containerboomen: Øyner nye overskudd på 1.800 milliarder

På en klode der vi har kvittet oss med mange varelagre. «Just in time», som det heter. Kunden er kongen. Fra kjøkkenbenken kan en skreddersy bilen eller dressen etter egen smak. Så settes bestillingen sammen med deler fra utallige land og underleverandører.

Akkurat riktig mengde varer skal altså frem. Til riktig sted. Akkurat i tide. Så avanserte operasjoner krever en sømløs og grenseløs verden. Det er lite rom for feil og forsinkelser.

Ikke overraskende har derfor pandemien fått systemet til å briste og flaskehalsene til å tette seg. Krav om karatene for loser i en havn gir følger på andre siden av kloden. Sjåfører i isolasjon i en by gir uker av vareforsinkelser i en helt annen verdensdel.

Les også

Forsyningskrisen rammer taxfree-gigant: Mangler cigarillos og argentinsk vin

Les også

Forsyningskrisen rammer Tesla

Før en ny gresk bokstav dukket opp, var det likevel bedring på gang. Mange land gjenåpnet. Proppene løsnet noe. Men selv om vi det høye nord nok nå ser en ende på omikron, kan frakten ha fått noe som ligner en ny normal.

Ikke minst bidrar verdenshandelens Goliat til det. Kina er planetens fabrikk. Men økonomien er på vei inn i en annen fase nå. I kinesiske storbyer er medianlønnen alt høyere enn i flere østlige EU-land. Det er flott aldrende kinesiske arbeidere har økt lønnen. Men deres evne til å produsere billig faller.

Og så kommer pandemien på toppen. Når Midtens rike nyser, blir hele verden smittet. Selv mindre lokale forstyrrelser gir ringvirkninger i resten av verden. Og stadig opprettholder diktatoriske Kina en nulltoleranse for smitte som truer normaliseringen i verdikjedene.

Vi har sett det flere ganger også i det siste. Selv én smittet er en for mye. Da stenger ettpartistaten hele byer ned. Da nye virustilfeller nylig dukket opp i enorme kystbyer som Shenzhen, Tianjin og Ningbo, så ga det raskt nye nedstengninger og karantener i havnene.

Bedre blir det neppe når vi denne uken går inn i de sportsvaskende vinterlekene diktator Xi Jinping legger så mye prestisje i. Regimet vil gjøre alt den kan for å holde viruset ute og moralen oppe – uansett hvilke konsekvenser det får for økonomien.

Skip i kø er ikke godt nytt, ei heller i Norge. Mange nordmenn har alt ventet i måneder eller år på den bestilte elbilen, duppeditten eller barnesykkelen. Og mange bedrifter sliter med uforutsigbare leveringstider og økte priser på innsatsvarene de trenger. I tillegg sliter flere med å få tak i nye dyktige ansatte.

Les også

Industriaktiviteten faller til det laveste på ett år i januar

Les også

Forsyningskrisen rammer fyrverkerinæringen: – Vi har tømt, skrapt og feid lageret

Kinesiske nedstengninger gjør det også vanskeligere å dempe galopperende priser. I mange land er inflasjonen den høyeste på flere tiår. Sentralbanker som den amerikanske kan se seg nødt til å øke renten enda hurtigere enn de nå ser for seg. I verste fall utløser det en viss panikk blant investorene. Børsene er utsatt.

Så kan bestilling av nye skip og ansettelse av nye lastebilsjåfører eller havnearbeidere bidra til å løse litt opp i proppene. Mange bedrifter kan også bygge opp varelagrene mer enn de har vært vant til. Men det vil ta år å få alt på plass.

Og over tid kan forsyningsutfordringene sette modellen med leveringer «just in time» under mer press. Vi vil nok se mer samlokalisering av produksjonen, så bedriftene ikke er så sårbare for tiltakene i uforutsigbare enkeltland.

Men svakere kinesisk vekst og mindre effektive forsyningskjeder kan også utfordre en cocktail som har tjent Norge vel. På 00- og 10-tallet ga Kinas vekst en norsk gullalder. Vi solgte våre råvarer dyrt, og importerte det vi trengte billig. Vårt bytteforhold med utlandet ble radikalt bedre. Lønnsoppgjørene ble en fest. Vi ble markant rikere.

Drahjelpen vil ikke bli like god fremover. Iallfall ikke fra det vi importerer. Våre reallønninger og kjøpekraft vil bli mer utfordret. Forhåpentlig blir ikke endringene i verdikjedene så radikale at prisene og leveringstidene på mye av det vi trenger varig øker kraftig.

Vi som enkeltkunder har likevel ikke vondt av å tenke litt nøyere gjennom vanene våre. Trenger vi egentlig den skambillige leken fra andre siden av kloden? Bare fordi vi kan? Bare fordi den er et museklikk og noen ukers sjøtransport unna?

Samtidig kan vi også planlegge litt bedre for det vi faktisk trenger. Det er for eksempel ikke sikkert det er så dumt at sykkelreparatøren eller bilverkstedet nå bygger opp lageret sitt. Eller at vi bestiller julegaver alt før fellesferien. «Just in case».

For propper, de har det med å sitte i. Og nye mutanter, de har det med å overraske. Bare følg med neste gang en kinesisk havn større enn en middels norsk by stenger ned. Blir havets dronning et stilleflytende varehus, vil også vi merke det i løpet av uker.

Les flere kommentarer:

Les på E24+

Farlig å fange fallende kniver

Les på E24+

Quantafuel-aksjonærene har vært heldige

Les på E24+

Et 2022 fylt av tvil og håp

Les også

Russland har et viktig pressmiddel: Gass til Europa

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Kommentar
  2. Tianjin
  3. Kina
  4. Goliat
  5. Bedrift
  6. Norge
  7. Økonomi

Flere artikler

  1. Betalt innhold

    Containerfest på hell?

  2. Betalt innhold

    Et 2022 fylt av tvil og håp

  3. Betalt innhold

    Dette sier analytikerne om Rec Silicon-aksjen nå: – «Best case» ser veldig lyst ut

  4. Betalt innhold

    Anne Linn og Andreas har spart 2,5 millioner på tre år

  5. Nordic-villa har pant til tre ganger pipen