Sjekk listen: Ti politiske farer for verdensøkonomien akkurat nå

Spenning mellom USA og Kina er den aller største geopolitiske trusselen mot næringslivet akkurat nå, ifølge KPMG og Eurasia Group. Også norske selskaper er utsatt.

HANDELSSTRID OG TEKNOLOGIKAPPLØP: USAs President Donald Trump og Kinas president Xi Jinping er begge fast bestemt på å prioritere sine respektive lands interesser og sine egne politiske agendaer.
  • Johan Nordstrøm
Publisert: Publisert:

Professor Karen Helene Ulltveit-Moe ved Universitetet i Oslos økonomiske institutt mener at den største politiske faren i verden nå er USAs president Donald Trump.

– Hvilke er de tre største politiske farene i verden nå, etter din mening?

– Trump, Trump og Trump. Han river ned og motarbeider internasjonale avtaler og institusjoner som det har tatt år å fremforhandle, bygge opp og utvikle. Dette er avtaler og institusjoner som er avgjørende for fred, takling av klimaendringene, økonomisk vekst og velferd, sier Ulltveit-Moe til E24.

I begynnelsen av året laget rådgivningsselskapene Eurasia Group og KPMG en risikoanalyse for å kartlegge de politiske farene som vil ha størst betydning på næringslivet i 2018. Da rangerte de Nord-Korea på topp som den største politiske trusselen i 2018. Nå har de oppdatert analysen, og Nord-Korea er ikke lenger på listen over akutte farer.

SER TRUMP SOM DEN STØRSTE POLITISKE TRUSSELEN: Professor Karen Helene Ulltveit-Moe.

Donald Trump og Kim Jong-un skal etter planen møtes i Singapore 12. juni. Men onsdag truet Nord-Korea med å avlyse det kommende toppmøtet mellom Kim Jong-un og Donald Trump, meldte det sørkoreanske nyhetsbyrået Yonhap.

Viseadministrerende direktør Sean West i Eurasia Group mener at det er stor usikkerhet til hvilken agenda Nord-Koreas leder Kim Jong-un vil presentere fremover.

– Spørsmålet nå er hvilken agenda Nord-Koreas leder Kim Jong-un vil presentere fremover, sier West til E24.

Nå vurderer Eurasia Group at det er spenningen mellom Kina og USA som ligger på topp av de største farene.

1. Spenningen mellom USA og Kina

– Selskaper som har eksponering direkte enten mot USA eller Kina, må forstå fullt ut hvorvidt de risikerer å bli fanget i en økende spenning mellom de to landene når det gjelder handel og teknologi, sier West til E24.

Han viser til at næringslivet påvirkes direkte av spenningen fordi USA og Kina bruker økonomiske våpen mot hverandre. Og at tusenvis av varer som flyttes mellom USA og Kina, vil potensielt bli rammet av straffetoller.

– Hvis du er i shippingindustrien og transporterer varer mellom USA og Kina, vil etterspørselen bli påvirket av straffetoller, sier West.

Han peker også på at en indirekte effekt på næringslivet er at USA og Kina trekker andre land til sine respektive leire.

Kina vil forsøke å fylle tomrommet når USA velger bort multilateralismen. På et tidspunkt hvor USAs modell er svekket, er Kinas politiske modell er sterkere enn noensinne.

– Kina utnytter usikkerheten som er skapt omkring USAs rolle i Asia, og vi ser også hvordan landet i sin handels- og investeringspolitikk retter seg aktivt mot Afrika, Midtøsten og også Latin-Amerika, sier West.

HANDELSSTRID: Handelsstriden putrer mellom verdens to største økonomier. Kinas handelsoverskudd med USA har det siste året vokst med 19,4 prosent. På bildet går kinesiske arbeidere forran et fullastet fraktskip i havnen i Qingdao,

De siste ti årene har Kina investert for minst 318 milliarder dollar i Europa, tilsvarende 2.496 milliarder norske kroner. Rundt 360 europeiske selskap har blitt tatt over av kinesiske selskap.

Rohitesh Dhawan er leder for globale markeder i Eurasia Group. Han mener at norske selskaper kan ha en fordel i en tid med mange endringer.

– Jeg tror at norske selskaper kan ha en fordel i det skiftende landskapet. La oss ta EU og de europeiske landene som et eksempel. Land i Europa vil faktisk bli tvunget til å velge side mellom USA og Kina. Hvilket Norge som ikke er medlem av EU, ikke trenger å gjøre, sier Dhawan til E24.

Dhawan peker på at når norske selskaper har virksomhet i Afrika eller Latin-Amerika, vil de møte amerikanske forretningsmetoder, og de vil møte kinesiske forretningsmetoder. Å kunne navigere mellom disse vil være avgjørende.

I begge disse regionene har Kina fortsatt trenden å bli viktigere de siste ti årene. Kina er nå den største handelspartner for fem latinamerikanske land, inkludert stort land som Argentina.

– Å være i stand til å gjøre forretninger på flere måter, vil være den ferdigheten som avgjør om norske selskaper lykkes eller feiler i disse regionene, sier Dhawan.

Les også: Kinas vei til å bli vår polar-nabo (for abonnenter)

2. Faren for geopolitiske ulykker har økt

West mener at sannsynligheten for geopolitiske uhell som følge av misforståelser og feilvurderinger, har vokst betraktelig. Og at økningen i ikke-statlige aktører som er i stand til å handlinger som bidrar til destabilisering, gjør verden farligere.

– Den mest sannsynlige ulykken vil komme som en følge av konkurranse og konflikter i cyberspace, sier West.

Nasjonale sikkerhetsmyndigheter er bekymret for at digitaliseringsløpet går litt for fort, noe som kan gjøre oss veldig sårbare.

KONFLIKTER I CYBERSPACE: Illustrasjonsbilde som viser logoen til amerikanske Justis- og beredskapsdepartementet speilet in the brilleglasset til en cybersikkerhetsanalytiker.

3. En global teknologisk kald krig

USA og Kina er i gang med kappløpet om teknologisk dominans. De kjemper for å dominere teknologiutviklingen, deriblant kunstig intelligens, for å sikre økonomisk makt.

West peker på at i kappløpet mellom USA og Kina, utvikler USA teknologi gjennom private selskaper, mens kineserne utvikler teknologi gjennom statlig kontrollert eierskap.

Han mener at teknologikappløpet er en høyst reell risiko for norske selskaper som utvikler sensitiv teknologi og infrastruktur.

– Dersom et norsk selskap ønsker å gjøre grenseoverskridende avtaler, kan for eksempel USA undersøke om det norske selskapet har mye kinesisk teknologi i kritisk infrastruktur hvis det ønsker å skaffe seg noe i USA, sier West.

4. Mexico

Landets langsiktige utsikter defineres i år av reforhandlingen av NAFTA og presidentvalget 1. juli. Høyprofilerte korrupsjonssaker, forverring i sikkerhetssituasjonen og manglende økonomisk fremgang har skapt et folkelig raseri mot landets politiske ledelse.

Den venstreorienterte meksikanske presidentkandidaten Andres Manuel Lopez Obrador er den som er mest sannsynlig vinner valget. Det viser flere meningsmålinger ifølge Reuters.

– Selskaper som er eksponert mot Mexico, bør vurdere hvilken effekt Lopez Obrador vil få som president, sier West.

PROTESTER MOT USA: Iranske demonstranter brenner et amerikansk flagg ved en demonstrasjon etter fredagsbønnen i Teheran 11. mai. I protest mot at president Trump kunngjorte at han trekker USA fra atomavtalen med Iran.

5. Relasjonen mellom Iran og USA

Etter at president Donald Trump 8. mai varslet at han trekker USA fra atomavtalen med Iran, er det fremdeles uklarhet om hva oppsigelsen av avtalen vil innebære.

Norske selskaper planlegger for andre markeder i regionen, mens de venter på hvordan på avklaring om hva USAs oppsigelse av atomavtalen med Iran vil medføre. Det mener Norges tidligere ambassadør i Iran.

Før Trump la Iran-avtalen i grus, øynet imidlertid norske bedrifter lukrative muligheter i landet.

De selskapene som har prøvd seg med prosjekter i Iran, forteller riktignok om store utfordringer knyttet til banktransaksjoner og pengeflyt. Med nye sanksjoner i vente er fremtiden for videre forretninger usikker.

6. Svekkede politiske institusjoner

Både i USA og Europa ser Eurasia Gruppen en utvikling med minsket tillit til etablerte institusjoner og det som oppfattes som den politiske eliten. Noe som bidrar til mindre forutsigbar politisk planlegging.

– Dette gjør at selskaper bør evaluere hvordan deres fremtidsutsiktene til deres forretningsmodeller er tuftet på at globale institusjoner blir sett på som troverdige, sier West.

7. Proteksjonisme 2.0

Økte tollmurer og motstand mot multilaterale rammeverk. Det er USA som i første rekke står for denne utviklingen, men sterke tendenser også i andre land.

USA innførte i mars 25 prosent importtoll på stål og 10 prosent toll på aluminium. Russland og Kina er blant landene som er hardest rammet.

USAs president Donald Trump har utsatt avgjørelsen om å gi EU ekstratoll til 1. juni.

8. Storbritannia og brexit

Fortsatt er det usikkerhet omkring konsekvensene både for Storbritannia, EU og EØS-området av Storbritannias utmelding av EU, og hva som skjer etter brexit er gjennomført.

I mars ble EU og Storbritannia enige om de brede vilkårene i den toårige overgangsavtalen som skal gjelde etter landets skilsmisse fra unionen neste år. Avtalen skal sikre at britene ikke havner i et «ingenmannsland» etter brexit i påvente av en mer formell handelsavtale.

Dhawan mener at norske selskaper som har Storbritannia som et viktig eksportmarked, burde registrere seg med såkalt Trusted Trader Status, eller det som kalles en Authorized Economic Operator (AEO).

– Norske selskaper kan registrere seg som en AEO til en lav pris for å sikre at hvis det er kontroller ved grensen mellom EU og Storbritannia, er de i en posisjon der slike kontroller ikke koster mye penger fordi selskapet allerede er registrert hos myndighetene under en klarert ordning, sier Dhawan.

Les også

Pompeo ønsker samarbeid med Europa mot Iran

9. Identitetspolitikk i Sør-Asia

Eurasia Group ser tendenser til islamisme, anti-kinesiske holdninger og negative holdninger mot minoriteter som mot Rohingyane i Myanmar, samt økt indisk nasjonalisme.

– Alt dette er utviklingstrekk som innebærer risiko for næringslivet. Økt muslimsk populisme kan også forsterke økonomisk nasjonalisme og proteksjonisme, sier Dhawan.

10. Sikkerhet i Afrika

Trusler som skyldes militante og terrorisme – Al Shabaab i Øst-Afrika og Al Qaida i Vest-Afrika. Økte kostnader for knyttet til sikkerhet i Nigeria, Kenya, Uganda og Etiopia.

– Vi ser at noen selskaper har innført flere sikkerhetstiltak grunnet den økte spenningen i Afrika, sier Dhawan.

Les også

USA innfører sanksjoner mot Irans sentralbanksjef

Les også

Forsker: – Setter USA på kurs mot krig i Midtøsten

Les også

Kina øker handelsgapet til USA

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. USA
  2. Kina

Flere artikler

  1. Rapport: Ti farer for 2019

  2. Iran trekker seg helt ut av atomavtalen

  3. USA og EU skal innlede ny handelsdialog

  4. Bolton: USAs sanksjoner vil gjelde nye kontrakter umiddelbart

  5. Nord-Korea stenger atomanlegg i mai