«BANKPAKKE II»: - Regjeringen gir bankene 100 milliarder

Regjeringens tiltakspakke for finansnæringen er på 100 milliarder kroner.

Publisert:

Det fremkom på en pressekonferanse søndag hvor statsminister Jens Stoltenberg, finansminister Kristin Halvorsen og samferdselsminister Liv Signe Navarsete legger frem sin tiltak for å sikre kredittilførsel til foretak og husholdninger.

Regjeringen forseslår å opprette et finansfond på 50 milliarder kroner som skal styrke kjernekapitalen til bankene.

Finansministere Halvorsen sier det nye fondet gjør at bankene kan øke sine utlån med opp til 4-500 milliarder kroner.

I tillegg skal det opprettes et obligasjonsfond på 50 milliarder kroner som skal hjelpe på situasjonen i obligasjonsmarkedet.

Obligasjonsfondet skal være midlertidig.

- Obligasjonsmarkedet er tradisjonelt en viktig finansieringskilde for både banker og andre foretak, men fungerer ikke lenger like godt. Dette tiltaket vil være positivt for norske selskapers lånemuligheter, sier finansminister Kristin Halvorsen i en pressemelding.

Det er den andre tiltakspakken for norske banker som er lagt frem etter at finanskrisen satte inn. I oktober tilførte regjeringen bankene 350 milliarder kroner i lån, for å forhindre en likviditetskrise.

E24-redaktør Per Valebrokk: God pakke, usikker effekt

- Hindrer ikke konkurser

- Denne pakken kan ikke hindre at enkelte bedrifter kan gå konkurs, sier samferdselsminister Liv Signe Navarsete.

- Denne krisen går dypt, og det går fort, sier finansminister Kristin Halvorsen og peker særlig på industriproduksjonen som faller kraftig i flere land.

- Det er en fare for at bankene i gode tider låner ut for mye penger, og for lite i dårlige tider, sier statsminister Stoltenberg.

Uroen i finansmarkedene ble utløst i august 2007, av økende mislighold og tap på såkalte subprimelån i det amerikanske boliglånsmarkedet.

Lehman-konkursen

Eskaleringen av finansuroen i september i fjor innebar at situasjonen etter hvert framsto som kritisk. Mistilliten i markedene tiltok etter at den store amerikanske investeringsbanken Lehman Brothers gikk konkurs 15. september.

Konkursen innebar at banker over hele verden ble enda mer tilbakeholdne med å låne hverandre penger, og pengemarkedsrentene skjøt i været.

Krisepakke-dragkamp

Usikkerheten ble forsterket av tautrekkingen rundt forslaget til krisepakke i USA og særlig da Representantenes hus den 29. september stemte ned denne pakken.

Da en revidert pakke senere ble vedtatt, var det ikke tilstrekkelig til å normalisere markedene.

I mange land måtte myndighetene gå inn med tiltak for å redde tapsutsatte finansinstitusjoner. Så også i USA. Den amerikanske pakken er i økende grad blitt brukt til å skyte inn ny egenkapital i stedet for å kjøpe opp dårlige lån slik det opprinnelig var meningen.

Kredittpakker

Senere har de fleste land gjennomført tiltak for å bedre kredittflyten i bankmarkedet.

I Storbritannia har staten gått inn på eiersiden i mange av de største bankene og kredittinstitusjonene i landet.

I Danmark har staten gitt bankene tilbud om såkalt "hybridkapital", som er en form for egenkapital. Også i Sverige er bankene tilført flere ti-talls milliarder kroner.

Les flere økonominyheter på E24.

Publisert:

Her kan du lese mer om