Omstridt EU-direktiv: – Kan helt klart ha noe å si for norsk næringsliv

Denne uken vedtok EU-parlamentet nye regler om opphavsrett. Kursbransjen og konsulenter vil sikkert kunne tjene på det, sier ekspert.

– Problemet er ikke at artister skal få betalt. Problemet er at det også er elementer i direktivet som handler om helt andre ting, og som er problematiske. Hver gang de prøver å gjøre endringer som skal gagne opphavsrettighetshavere, drar de med seg noe av kjernen i hvordan internettet fungerer, sier Torgeir Waterhouse, direktør for internett og nye medier i IKT-Norge.

De folkevalgte i EU-parlamentet sa denne uken ja til en skjerping av reglene for opphavsrett på internett. En svensk EU-politiker tok samme dag til Twitter og sa at dette betyr døden for internett, slik vi kjenner det.

Utfordringer og muligheter

Rådgiver Anja Schönhaug i Netlife sier at om dette blir innført, så kan det også helt klart ha konsekvenser for norsk næringsliv.

– Det vil by på utfordringer og muligheter. Kanskje kan noen kan levere systemer for gjenkjenning av rettighetsbelagt materiale, eller kanskje man må utvikle eller kjøpe inn slike systemer. Det kan bli dyrt, eller man kan tjene masse penger på det. Kursbransjen og konsulenter vil sikkert kunne tjene penger på det, sier Schönhaug.

Hun sier at problemet mange ser ved de nye reglene er at det blir vanskelig å bruke noe innhold som kan ligne på originalverket.

– Det fins gode grunner til at verk inspirert av andre, remikser, satire og slikt er viktig. Kan det bli et verktøy for «copyright»-troll, kanskje? Vil det hindre at viktig informasjon når oss? Det vet vi jo ikke, men det er fare for det, sier Schönhaug.

Verste utfall

Direktivet kan også være nok et regelverk som gjør at selskaper med nettjenester må forholde seg til et helt nytt regelverk i Europa. Da personvernforordningen (GDPR) ble iverksatt, førte det blant annet til at noen spill og nettaviser sperret ute europeiske brukere.

Waterhouse i IKT-Norge sier at det er viktig å se for seg de verste mulige utfallene når man skal vedta ny lovgivning.

Det overordnede målet med direktivet har vært å sikre at de som står bak verkene, faktisk får betalt når fotografier, videoer, musikk og tekst som er beskyttet av opphavsretten, deles på nettet. Men det er to punkter, artikkel 11 og artikkel 13, Waterhouse er spesielt bekymret for.

– Den første handler om at det skal betales når det linkes til annet innhold, en såkalt «link tax», forklarer IKT-Norge-direktøren.

Her er frykten at det for eksempel vil komme en avgift for å linke til andres nyheter.

Ansvar

Artikkel 13 gir plattformtjenestene, som Google, Twitter og Facebook, et ansvar for at de skal være sikre på at innholdet som publiseres på deres plattform følger reglene.

– Da må de verifisere rettighetene før du får publisert noe der. Da må de lage et filter, og risikoen er at det vil bli mange falske utslag. For eksempel når sitatretten brukes, sier Waterhouse.

Om reglene tolkes strengt kan det for eksempel være risiko for at en selfie fra et sportsarrangement, utstilling eller konsert får med noe opphavsrettsmateriale i bakgrunnen, og dermed ikke kan deles på sosiale medier.

– Direktivet legger uvilsomt mer føringer for dem som lener seg på brukergenerert innhold, sier Schönhaug, og legger til at det på sett og vis er en type sensur.

Tas videre

– De som er positive til direktivet, ser bort fra at opphavsrett er en balansekunst, og hvor viktig internett er slik det er i dag, sier Waterhouse.

Selv om direktivet denne uken ble stemt videre, så er det langt fra klart for innføring. Det skal opp til forhandlinger mellom EU-kommisjonen, EU-parlamentet og EU-rådet før det endelige forslaget blir vedtatt.

– Mye tyder nå på at dette kommer til å gå igjennom, spørsmålet er hvordan det blir praktisert. Det handler ikke bare om at Google og Facebook skal slippe å betale for musikk. Det har konsekvenser for internett og samfunnet, sier Waterhouse.