Dansk gjeldsauksjon vekker valutakrig-minner

Investorer strømmer til plasseringer i danske kroner.

POPULÆR VALUTA: Det er tegn til at den danske kronen har blitt mer populær i valutamarkedet etter brexit-avgjørelsen.

Foto: Handout Reuters
Publisert:

– Dette vekker minner om hva som skjedde i begynnelsen av 2015.

Det skriver senioranalytiker Jan Strørup Nielsen i Nordea i København på Twitter.

Han kommenterer nyheten om at alle budene på et nytt statssertifikatlån, som etter planene skulle auksjoneres ut onsdag, ble avvist.

Ifølge Bloomberg tiltrakk auksjonen seg bud på i alt 3,5 milliarder danske kroner.

Tradisjonelt er det ikke-danske investorer som ønsker å kjøpe slike kortsiktige statslånpapirer.

Men det danske statsgjeldskontoret besluttet altså å avvise alle budene.

Valutakrigen i 2015

Strørup Nielsens referanse til begynnelsen av 2015 er en referanse til den valutakrigen som oppstod rundt den danske kronen etter at den sveitsiske nasjonalbanken ga opp å holde sin franc fast mot euro.

Les også

Valutaanalytiker om kronestyrkelse: – Har klart seg bedre enn fryktet

Da ble det en voldsom strøm av kapital inn til Danmark og danske kroner.

Danmark har en fastkurspolitikk som innebærer at den danske sentralbanken (Nationalbanken) har som oppgave å holde kursen fast på 7,46038 danske kroner for en euro, med et intervall på 2,5 prosent opp og ned.

I praksis har imidlertid Nationalbanken kun tolerert svingninger i forhold til fastkursen på 0,1 prosent, ifølge Bloomberg.

I januar 2015 førte stor interesse for å kjøpe danske kroner til at kursen steg.

Det svarte Natinonalbanken på ved bruk av en rekke tiltak.

Stanset statslån

Et av tiltakene var midlertidig å stanse utleggelse av nye statsobligasjonslån, slik at investorene rett og slett ikke fikk nye instrumenter å investere i. Det minner om beslutningen om å avvise alle budene i onsdagens auksjon av statssertifikatlån.

I tillegg solgte Nationalbanken danske kroner for i alt 275 milliarder danske kroner, pluss at de senket innskuddsrenten til minus 0,75 prosent på det laveste.

I en analyse som er gjengitt av Bloomberg, anslår Strørup Nielsen i Nordea at Nationalbanken solgte rundt fem milliarder danske kroner sist fredag under uroen som oppstod etter at britene hadde sagt nei til fortsatt EU-medlemskap i torsdagens folkeavstemning.

Handelsbanken skrev før helgen at de mente sannsynligheten for rentekutt i Danmark har økt, men at de tror Nationalbanken vil avvente andre sentralbankers eventuelle renterespons på brexit før de gjennomfører et eventuelt rentekutt.

4. juli offentliggjør Nationalbanken sin offisielle statistikk over intervensjoner i valutamarkedet i juni.

Les også

Økonom om Brexit-uro i finansmarkedene: – Vekker minner om finanskrisen

– Ingen grense

Da E24 intervjuet Rohde i midten av juni, sa han at Nationalbanken ikke har noen grenser for hvor langt den er villig til å gå i forsvaret av fastkurspolitikken.

– Når man kjører fastkurspolitikk som vi gjør, så innebærer det at sentralbanken vil være kjøper eller selger av valuta. Vi har et velkjent reaksjonsmønster. Hvis det blir et unormalt press, ja så kjøper eller selger vi. Vedvarer det, vil vi overveie å endre renten. Og fortsetter de så går vi tilbake til verktøykassen. Det er ganske mange redskap i kassen som kan brukes, sier Rohde.

– Dere solgte for 275 milliarder kroner i fjor. Har dere ingen grense?

– Nei. Det korte svaret er nei. Kroner har vi nok av, sa han og legger til:

– Hvis det er kapitalinnstrømming så har vi ikke funnet grensen for hvor langt ned vi kan senke renten. Det er en grense et sted, men vi har ikke funnet den.

– Hva hvis valutastrømmen går andre veien?

– Da er vi begrenset av valutareservenes størrelse. Til gjengjeld kan vi heve renten ubegrenset, sa Rohde med et smil.

Les også

Dansk sentralbanksjef er forberedt på nye valutarystelser

Les også

Danmarks sentralbanksjef advarer mot boligboble

Les også

Sentralbanksjefen skylder på danske aktører for kronekrigen

Her kan du lese mer om