Boris rensker regjeringen: – Annen kurs enn flertallet i parlamentet

Boris Johnson rigger seg til for å gå ut av EU 31. oktober med en storutskifting av ministre. Han vil ikke ha noe av «the doubters, the doomsters, the gloomsters».

Vanskelig oppgave: Boris Johnsons nye kabinettmedlemmer er klare brexit-forkjempere. Problemet er at de ikke er på samme side som resten av parlamentet.

Foto: House Of Commons AP
Publisert:

15 ministre fra Theresa Mays regjering har trukket seg eller fått sparken. Inn i fremtredende posisjoner kommer personer som Dominic Raab, Priti Patel og Jacob Rees-Mogg, som alle har vært innbitte brexit-forkjempere.

– Dette er et tydelig signal på hans intensjoner om å forlate EU 31. oktober. Han har åpenbart valgt et mannskap som vil hjelpe han i den retningen han vil, sier Øivind Bratberg, som er førstelekter på Institutt for statsvitenskap ved UiO.

Bare fire av ministere er med fra Mays regjering (se oversikt nederst i artikkelen). Av de nye medlemmene i kabinettet, er det kun Sajid Javid som har vært på siden av Det konservative partiet som ønsket å forbli i EU.

– Det var uventet at han skulle velge så mange fra den EU-skeptiske fløyen i partiet. Mange hadde ventet at han ville ha en mer inkluderende tone og bringe inn flere fra andre fløyer, sier Bratberg.

De store utskiftingene kommer før britene skal prøve å reforhandle utmeldingsavtalen med EU. EU har de siste månedene sagt at det ikke er aktuelt å gjøre store endringer, og Johnson har sagt at Storbritannia skal forlate unionen 31. oktober, «do or die».

Utmeldingen kan derimot bli stoppet av flertallet i Parlamentet, som har vært mot å forlate EU uten en avtale.

Les på E24+ (for abonnenter)

Dette er en hard brexit, og derfor er risikoen nå større for at den inntreffer

– Den tydelige profilen i Kabinettet vil nok skape mer effektivitet internt, siden mannskapet vil trekke i samme retning. Til gjengjeld har de en ganske annen kurs enn flertallet i parlamentet når det kommer til brexit, men også innenfor økonomi og flere andre spørsmål, sier Bratberg.

Blør velgere

I dag er De konservative avhengig av stemmene til det nordirske unionistpartiet DUP for å få flertall i Underhuset av parlamentet. Det gjør at De konservative kan skrive ut nyvalg for å bedre egen posisjon.

– Et nyvalg kan gi både et nødvendig folkelig mandat for Johnsons retning, men også det nødvendige flertallet i parlamentet. Knapt med tid og svak oppslutning gjør derimot at et nyvalg kan bli et tveegget sverd, sier Bratberg.

I en meningsmåling fra YouGov fikk De konservative 25 prosent oppslutning, ned fra 42,4 prosent ved forrige valg. Det nystiftede Brexitpartiet har på kort tid fått 17 prosent oppslutning, mens Liberaldemokratene fosser frem til 23 prosent.

Lyspunktet for Johnson og co. er at Labour faller ned til 19 prosent oppslutning.

Les også

«Do or die» – Dette er Boris' brexit-plan

– De tar åpenbart en retning hvor de kan hente tilbake velgere fra Brexitpartiet. Johnson har troverdighet i denne gruppen, mener Bratberg.

I tillegg til Brexitpartiet blør De konservative velgere til Liberaldemokratene, som i utgangspunktet ønsker å forbli i EU.

– Han har et skrekkelig utgangspunkt, men han vil nok vinne tilbake velgerne fra Brexitpartiet først. Så kan han vinne velgere fra Liberaldemokratene ved å vise at De konservative er et godt styringsparti, sier han.

– Forklaringsproblem

Johnson har sagt at en ny avtale må endre på «det antidemokratiske backstop-punktet», som skal sørge for at grensen mellom Irland og britiske Nord-Irland forblir åpen etter brexit. Avtalepunktet, hvis godkjent, innebærer samtidig at britene knyttes i en tollunion med EU.

Les også

Boris Johnson får sjømatrådet til å frykte for norsk fiskeeksport

– Det er uklart hva en endring her skulle være. Man kan tenke seg at punktet får en tidsfrist, men ettersom EU har sagt at dette ikke kan vrakes helt og holdent, så blir det vanskelig for Johnson og EU å komme frem til et møtepunkt. Skal Johnson få en avtale med EU, må han med andre ord feie bort en del av det han har sagt, sier Bratberg.

I hans politiske karriere har Johnson vært kjent som en pragmatiker. Å gå bort fra lovnadene om å forlate EU 31. oktober, blir derimot vanskelig.

– Han politiske liv er preget av opportunisme, snarere enn ideologi. Samtidig har han lagt ut på en kurs som gjør det vanskelig å snu uten å få et stort forklaringsproblem.

Her kan du lese mer om