Telenors Myanmar-salg: – Begår brudd på etiske og bærekraftige retningslinjer

474 sivilrettslige organisasjoner har klaget inn Telenors salg av virksomheten i Myanmar. Klagen er nå vurdert som berettiget av OECD, hvor Norge er et av 38 medlemsland.

YANGON: Kunder venter utenfor en Telenor-butikk i hovedstaden i Myanmar. Bildet er fra 2014.
  • Harald Berg Sævereid
Publisert:

Salget av Telenors aksjer i Myanmar til de libanesiske selskapet M1 Group vakte oppsikt og bestyrtelse i en rekke organisasjoner som arbeider med utgangspunkt i menneskerettigheter og god forretningspraksis.

Ifølge opplysninger på OECDs hjemmeside er klagen som er fremført av de 474 sivilrettslige organisasjoner, alle med tilknytning til arbeid i Myanmar, funnet være velbegrunnet.

Denne konklusjonen er trukket av OECDs Norske nasjonale kontaktpunkt. Storbritannia, Nederland og Norge har slike såkalte kontaktpunkt. For Norges del er det lagdommer i Borgarting, Frode Elgesem som består dette arbeidet.

UTSETTES FOR FARE: Det er frykt for at militærregimet i Myanmar sikrer seg teledata som kan føre til flere arrestasjoner i landet.

Krever åpenhet om salget

– Så langt har det vært få offisielle reaksjoner fra hovedaksjonæren i Telenor-Gruppen, den norske regjeringen, men når det nasjonale kontaktpunktet har akseptert klagen, ville det overraske meg om den norske regjeringen lar være kommer med en reaksjon, sier seniorforsker, Joseph Wilde-Ramsing i SOMO, et nederlandsk forskningsinstitutt som i en årrekke har støttet det burmesiske sivilsamfunnet.

SOMO fremførte klagen på vegne av de 474 sivilrettslige organisasjonene.

Til VG sier Wilde-Ramsing videre at SOMO krever at Telenor viser større åpenhet rundt salget og tele-virksomheten som fremdeles pågår i Myanmar.

– Vi er av den oppfatningen at det norske statlig-eide selskapet begår brudd på etiske og bærekraftige retningslinjer i Myanmar. Telenor må gjøre alt det de kan for å unngå å dele teledata med militærregimet, men det er grunn til å tro at de allerede har gjort det, sier den hollandske seniorforskeren.

På denne påstanden svarer Telenors informasjonssjef Tormod Sandstø slik: - Kontaktpunktet i Norge har bedt begge parter om å følge prosessreglene for OECD og ikke kommentere prosessen offentlig mens den pågår, noe Telenor har forpliktet seg til. Det blir derfor ikke riktig å behandle denne ssaken i media samtidig, sier Sandstø.

SOMOS seniorforsker sier at han føler behov for å gjenta at juntaen i Myanmar har drept mer enn tusen mennesker og at sensitiv teledata som tilflyter regimet, setter livene til 18,2 millioner mobilabonnenter i fare.

AVLYTTING: Denne budsjettposten skal vise noen av innkjøpene myndighetene i Myanmar skal ha gjort, deriblant utstyr for dataovervåkning. Med krypterte apper, skjult identitet og hemmelige chattegrupper, forsøker demonstrantene i Myanmar å unngå å bli arrestert. Midt oppi dette, Telenor, som nå har kuttet nettet for 16 millioner kunder. Foto: Kyrre Lien, VG

– Norge har historisk vært en viktig støttespiller av menneskerettigheter, og jeg forventer at regjeringen aktivt benytter seg av sin majoritet (den norske staten eier 53 prosent av aksjene i Telenor) til å forsikre seg om at Telenor opptrer i pakt med etiske retningslinjer og ansvarlig forretningsskikk, sier Wilde-Ramsing til VG.

– Uenig i kritikken

– Vi deler klagernes bekymring over den alvorlige situasjonen Myanmar befinner seg i, men er uenig i kritikken rettet mot Telenor i klagen. Vi har hele veien uttrykt åpenhet for dialog med klagerne og vi støtter OECD kontaktpunktet med fakta og klargjøringer i saken, sier informasjonssjef Tormod Sandstø i Telenor.

Han sier til VG at Telenor har forpliktet seg til å overholde OECDs retningslinjer for multinasjonale virksomheter, så vel som FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter.

– Dette samsvarer godt med våre egne verdier og standarder, og det er nettopp disse verdier som gjør at det ikke lenger er mulig for Telenor å bli i Myanmar. Det er viktig å understreke at kontaktpunktet ikke har gjort en vurdering av hvorvidt Telenor har opptrådt i tråd med OECDs retningslinjer i denne saken, sier Sandstø.

MYANMAR-KJENNER: Prio-forsker Stein Tønnesson mener Telenor fryktet EU-sanksjoner, og derfor inngikk de en avtale med M1-Group og solgte selskapet i Myanmar så raskt. – Men salget er ennå ikke sluttført, sier Tønnesson.

– Ingen rettslig prosess

– På basis av klagen mot Telenor og Telenors tilsvar har vi besluttet at vi behandler saken videre. I denne avgjørelsen er det ikke tatt standpunkt til om klagen vil føre frem, og det ligger derfor heller ikke kritikk mot Telenor og norske myndigheter fra vår side i denne avgjørelsen, sier lagdommer Frode Elgesem, som administrerer det som kalles Det nasjonale kontaktpunkt for Norge.

Kontaktpunktet overser og følger med på at internasjonale selskaper følger OECDs etiske retningslinjer.

– Dette er ingen rettslig prosess. Kontaktpunktet legger til rette for en dialog mellom partene og eventuelt en megling, sier lagdommer Frode Elgesem til VG.

– Bare dersom dette ikke fører frem vil vi uttale oss om saken, sier han.

– Telenor er fortsatt i Myanmar og driver selskapet fordi salget ennå ikke er godkjent av landets myndigheter, sier Stein Tønnesson, Asia-kjenner og forsker ved Fredsforskningsinstituttet, PRIO.

– Grunnen til at det norske teleselskapet solgt så raskt, og for å så liten sum, 105 millioner dollar, var at Telenor fryktet å bli rammet av EUs økonomiske sanksjoner. Så frem til tidspunktet salget er gjennomført vil Telenor fortsatt være involvert i driften i landet.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Myanmar
  2. Telenor
  3. Aksjer
  4. OECD

Flere artikler

  1. Opposisjonen kritisk til Telenors Myanmar-salg: – Telenor bør redegjøre

  2. Telenor: Militærjuntaen i Myanmar krever å få overvåke mobilkommunikasjonen

  3. OECD jubler over oppslutning om skattereform

  4. USA unngår trolig nedstengning av statsapparatet

  5. Hektisk innspurt i tysk valgkamp