Hetebølger i Asia, USA og Europa forverrer matpriskrisen

Intense hetebølger skyller over deler av Pakistan, India, Spania og USA, samtidig som globale matvarekjeder er presset. – Det ser ikke så veldig bra ut for produksjonen fremover, sier forsker.

Over én milliard mennesker i India og Pakistan opplever nå hetebølger. I deler av Indias hovedstad har temperaturen vært oppe i 49 grader. I Pakistan har temperaturmålere vist 51 grader. De siste dagene har også deler av India og Bangladesh vært utsatt for ekstrem flom.

Som følge av dette får verden mindre hvete som kan kompensere for bortfall av eksport fra Ukraina. Dette påvirker hele verdens matsikkerhet.

Samtidig opplever sørlige deler av Spania temperaturer opp mot 42 grader, og flere stater i USA setter historiske varmerekorder.

– Det ser ikke så veldig bra ut for produksjonen av mat fremover, sier Bob van Oort, som er biolog og forsker ved Cicero senter for klimaforskning.

Vi står midt i en global matpriskrise som følge av at flere ting skjer samtidig:

1. Økt etterspørsel, særlig etter planteoljer og kornvarer, etter gjenåpningen i kjølvannet av coronakrisen
2. Prisøkning på olje, naturgass, kunstgjødsel og strøm
3. Værhendelser som tørke i India og nedbør i Kina
4. Hamstring av hvete i Kina, stans i eksport fra India, og krig i Ukraina – som påvirker matvareprisene ytterligere

Flere faktorer bidrar

Mens pandemien førte til at flere millioner mennesker falt ut i fattigdom, ble situasjonen dramatisk forverret som følge av krigen i Ukraina.

Sammen med Russland, står det krigsherjede landet for 28 prosent av verdens hveteproduksjon. Prisen på hvete har steget med rundt 60 prosent i år.

Svingningene i matprisene er vanlig og varier mye, påpeker van Oort, men det er flere hendelser som påvirker priser.

– I noen år kan uheldige sammentreff gjøre at prisene øker mye, som kan ha flere uheldige konsekvenser – særlig for de som har minst råd.

Gjødselprishopp forverrer krisen

Matkrisen forsterkes også av de høye prisene på gjødsel.

I løpet av 2022 har gjødselprisene nådd nye rekorder. Gjødsel er laget med naturgass, og det har igjen vært mangelvare siden krigen i Ukraina brøt ut.

Høye gjødselpriser påvirker ikke nødvendigvis avlinger direkte, men flere bønder er redde for å ikke få tak i nok.

– Vi står i en ekstremt vanskelig situasjon, sier viseadministrerende direktør Lars Røsæg i Yara til E24.

Det norske gjødselselskapet opplever voldsomme prisøkninger. Det legger igjen press på matprisene.

De svakeste rammes

Rundt halvparten av all mat som dyrkes i dag, dyrkes med kunstgjødsel. Yara har kunder i 60 land.

– Tar dere noen grep for å holde prisene nede?

– Prisene på mineralgjødsel settes i et globalt stort marked. Det vi jobber med er å være så leveringsdyktige som vi kan og samtidig være en tydelig stemme for at handelen holdes oppe, at matlagre frigis og at produksjonen fortsetter.

Røsæg peker på en global utfordring med å få mat i omløp.

– De svakeste landene rammes igjen, og flere land i Afrika og Midtøsten sliter, sier han.

Fornybar kraft, produktivitet og resirkulering

De største utfordringene i tiden fremover, slik Røsæg ser det, er å sikre utbygging av fornybar energi og øke produktiviteten i landbruket.

– Ser dere antydninger til nasjonalisering av jordbruket – at land dyrker mat og beholder det til eget bruk?

– Det vi har vært opptatt av er viktigheten av handel, og at landegrenser forblir åpne, sier han.

– Hvem tjener penger på høyere matvarepriser?

– Over tid så er det ingen som tjener penger på det. På kort tid gir høyere priser større inntjening, men vi står nå overfor en sultkatastrofe, og for en langsiktig økonomisk vekst så er stabilitet i matsystemet viktig, sier Røsæg.

Klimatilpasning kan hjelpe

I 2011 og i 2018 førte blant annet tørke og økning i matprisene til politisk uro, påpeker van Oort. Krigen i Ukraina, ekstremvær og økt etterspørsel etter pandemien fører til høye matvarepriser globalt.

– Vil du si at det er en matpriskrise?

– Ja, absolutt. Og vi vet ikke hvor lenge det kan komme til å vare, sier van Oort.

– Samtidig har vi tilpasningstiltak i verktøykassen for å håndtere noen av de negative påvirkninger, sier van Oort.

Tekniske vanningsanlegg i tørkeutsatte områder eller drenering ved flomutsatte områder kan hjelpe. Det samme med redusering av matavfall.

– I Norge er investering i sensorer og vanningsanlegg et bra tiltak som både reduserer kostnader på innsatsmidler som vann eller gjødsel, og øker klimatilpasning avlingsnivået, sier van Oort.

Heldige med handelspartnere

En ny rapport fra Vestlandsforskning, bestilt av Nordisk ministerråd, viser hvordan Norge kan bli påvirket av klimaendringer i andre land.

– Norge har en svært åpen økonomi, og import av varer og tjenester som direkte eller indirekte er påvirket av klima vil kunne ramme norsk økonomi, sier seniorforsker Carlo Aall har deltatt i arbeidet med rapporten.

Innsatsfaktorer til matproduksjon, eksempelvis soya og kraftfor, er det klassiske eksempelet på varer som vil bli påvirket.

Mens konsekvensene av en matpriskrise er brutale for fattige land, kan den rike delen av verden kjøpe seg ut av problemet på kort sikt, ifølge Aall.

– De nordiske landene er heldige med sine største handelspartnere. Flere er ikke spesielt sårbare for klimaendringer, slik som Tyskland og Storbritannia.