Prisveksten i Argentina fortsetter å stige – oppe i nesten 100 prosent

– Du står fremfor hyllene og analyserer priser som om du skulle velge ut smykker, sier 66 år gamle Julián Rattano til Buenos Aires Times om hvordan handleturen oppleves.

Prisveksten i Argentina lå på 98,8 prosent i januar, målt mot samme tid i fjor. Det melder Bloomberg tirsdag kveld.

Det var noe høyere enn analytikerne hadde ventet, som trodde den ville lande på 98,6 prosent i januar.

Dermed fortsetter prisoppgangen i landet, som noterte en prisvekst på 94,8 prosent ved utgangen av 2022. Det er den sterkeste prisveksten som er registrert på 32 år, og dermed siden hyperinflasjonen landet opplevde på slutten av 80-tallet, ifølge Buenos Aires Times.

Den gang var inflasjonen oppe langt over 2.000 prosent.

Da nasjonale statistikkmyndigheter la frem inflasjonstallene for desember, mente flere økonomer at man ville se et inflasjonstall på 98,4 prosent på slutten av 2023, ifølge Bloomberg.

Myndighetene i Argentina tror på sin side at prisveksten i landet vil lande på 60 prosent ved utgangen av året, ifølge Buenos Aires Times.

– Som om du skulle velge ut smykker

Prisgaloppen gjør det smertefullt for flere argentinere å gå i butikken.

– Du står fremfor hyllene og analyserer priser som om du skulle velge ut smykker, sa 66 år gamle Julián Rattano til Buenos Aires Times i januar.

I fjor økte prisen på melk 320 prosent og prisen for ett kilo sukker med 490 prosent, ifølge avisen.

Tosifret rente

Som sentralbanker i flere land, prøver Argentinas sentralbank å tøyle inn prisgaloppen med å sette opp rentene.

I september satte banken renten opp 5,5 prosent til 75 prosent, noe den fortsatt ligger på.

Videre opp skal trolig styringsrenten, for Argentina er nå inne i et program i regi av Det internasjonale pengefondet (IMF), verdt 44 milliarder dollar.

For gjennom programmet forplikter Argentina blant annet til å holde styringsrenten høyere enn inflasjonen.

– Fantasi

Argentina har vært i økonomisk uføre i flere år og har hatt tosifret inflasjon i over ti år.

Årsaken til prisveksten i landet er mange, blant annet underskuddsforbruk, devaluering av landets valuta og eksterne faktorer, som blant annet energikrisen som har oppstått som følge av krigen i Ukraina.

Økonom Ricardo Aronskind mener at det hele har ført til en systematisk forventning om at både priser og lønninger vil fortsette å stige.

– I henhold til forventninger som ikke alltid er solide, noen ganger basert på fantasi eller rykter om fremtidig inflasjon, sier han til AFP.

Sonderer mulighetene for felles valuta

I midten av januar innledet Argentina og Brasil, de to største økonomiene i Sør-Amerika, samtaler om en mulig felles valuta.

Etter hvert skal planen være å invitere flere land i Latin-Amerika til samtalene, skrev Financial Times etter et intervju med Argentinas finansminister Sergio Massa.

Håpet er at en felles valuta, som Brasil vil kalle «sur» (sør), skal bidra til mer handel og gjøre regionen mindre avhengig av dollaren.

Massa sier prosjektet trolig vil ta mange år.

Dersom hele Latin-Amerika blir med på laget, vil den nye valutaunionen stå for omtrent 5 prosent av verdens bruttonasjonalprodukt (BNP), ifølge avisen. I dag er eurosonen den største valutaunionen og stå for rundt 14 prosent av verdens BNP.